RESULTAT
Vil ta utlånskroner fra DNB: – Vi er en attraktiv partner for internasjonale aktører
Sparebank 1 Sør-Norge vil gå i direkte konkurranse med DNB om innskuddskronene fra internasjonale aktører.
Publisert
Sist oppdatert
Sparebank 1 Sør-Norge leverer et solid resultat preget av fusjon og rettssaken mot Tietoevry. Konsernsjef, Inge Reinertsen, er fornøyd med underliggende drift og forklarer at banken trenger 2025 og 26 til å ta ut alle synergiene etter fusjonen mellom Sparebank 1 SR-Bank og Sparebank 1 Sørøst-Norge.
Ved utgangen av kvartalet hadde banken 413 milliarder kroner i utlån, det tilsvarte en økning på 5 milliarder kroner i kvartalet, nesten alt var i personmarkedet. Bedriftsmarked og landbruk stod så å si i ro og utlån til storkunder sank med én milliard.
– Det har vært et urolig marked som gjør at det er mindre investeringsvilje. Men vi har vært med på urolige markeder før og kommer oss gjennom det denne gangen også, forklarer Reinertsen til BankShift.
DNB har innskuddsdekning på 73,4 prosent, som er betydelig høyere enn andre store banker. Banken har mye innskudd fra internasjonale aktører som har behov for å plassere kroner. Innskuddsdekningen til Sør-Norge er på 57,6 prosent, nå håper Reinertsen å ta noen av innskudskronene fra DNB.
– Vi er den sparebanken i Norge som er likest DNB. Vi er blitt systemviktig og vi har mange storkunder. I tillegg har vi fått en dobbelt A rating fra Moody's. Innskuddsfinansiering er tradisjonelt billigere enn markedsfinansiering og vi er en attraktiv partner for internasjonale aktører som ønsker å plassere kroner i en norsk bank, forklarer Reinertsen.
Rettssak påvirket resultatet
Sparebank 1 Utvikling tapte nylig i Borgarting lagmannsrett mot Tietoevry. Retten bestemte at Sparebank 1-bankene må betale et høyere vederlag til kjernebankleverandøren.
– For vår del er det snakk om 74 millioner kroner, som vi har regnskapsført i andre kvartal, forklarer Reinertsen.
Banken nådde ikke det langsiktige målet for egenkapitalavkastning i andre kvartal.
– Hadde dere nådd det hvis dere vant rettssaken mot Tietoevry?
– Hvis vi ikke hadde hatt den kostnaden, i tillegg til engangskostnader i forbindelse med fusjonen, så hadde vi ligget rundt målet, svarer Reinertsen.
Ut mot formuesskatt
Reinertsen har også tatt bladet fra munnen og har gått ut mot formuesskatten, som er en het politisk potet.
– For hver krone som går til formueskatt, så blir det én krone mindre til investeringer. Jeg er bekymret for hvor det fører oss på sikt og valgte derfor å si fra mens landet fortsatt har styringsfart. Stopper båten, så kan du vri så mye du vil på roret, ingen ting skjer, sier Reinertsen.
Han luftet bekymringene først i DN. Overfor BankShift poengterer han at utspillet ikke er ment politisk, men at utspillet er ment som et konstruktivt bidrag til samfunnsdebatten.
– Bransjen er stort sett forsiktig med å uttale seg politisk, burde bransjen bidratt mer i samfunnsdebatten?
– Ja, på noen områder. I dette tilfellet bringer jeg videre det jeg hører når jeg snakker med kundene våre og jeg mener at det er bedre å si noe enn å sitte med gaffateip over munnen, svarer Reinertsen.
Må bli flinkere å kutte
Reinertsen mener at det er et paradoks at norske myndigheter bruker rundt 100.000 kroner fra oljefondet per innbygger, men samtidig mener at inntektene fra formuesskatten er viktig.
– Staten tar inn rundt 35 milliarder kroner i formuesskatt som blir rundt 6.000 kroner per innbygger. Hvis det er så smertefullt å fjerne formueskatten, så må man begynne å se på hvor man bruker pengene. Sparebank 1 Sør-Norge står midt i en nedbemanningsprosess, det er klart at det ikke er noe gøy, men det er nødvendig for å sikre god drift. Jeg savner politikere som er villig til å gjøre nødvendige kutt, forklarer Reinertsen.
Som en del av fusjonssynergiene skal Sør-Norge kutte 100 stillinger. Så langt er 20 borte og resten kommer til høsten og i staren av 2026. Reinertsen forklarer at kuttene hovedsakelig er i stabsfunksjoner.
