ANTIHVITVASKING
Varsler om endringer i bankenes rapportering: – Vil føre til bedre utnyttelse av meldingene
Både DNB og Økokrim ser kraftig økning i innraporterte mistenkelige forhold. Nå kommer Økokrim med et nytt innrapporteringsskjema for å få bedre oversikt over det bankene innrapporterer.
Publisert
Sist oppdatert
DNB rapporterte 35 prosent flere mistenkelige forhold i 2025 enn året før, det fremkommer av bankens rapport «Finansiell Trygghet 2026». Avdelingsdirektør for etterretning og forebygging i Økokrim, Gunnar Holm Ringen, bekrefter overfor BankShift at de opplever en stor økning.
– Bankene er blitt flinke til å innrapportere mistenkelige forhold. I 2025 fikk vi inn rundt 35.000 slike meldinger fra de rapporteringspliktige i Norge, i tillegg kommer det vi får fra utlandet. Det er rundt en tredobling fra 2020, sier Holm Ringen.
Ifølge tallene fra DNB ble totalt 4.666 forhold rapportert til Financial Intelligence Unit (FIU) i Økokrim i fjor. Samlet omfatter rapportene mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering ved 8.245 kundeforhold, fordelt på 6.397 personkunder og 1.848 bedriftskunder. Holm Ringen i Økokrim forklarer at meldingene politiet mottar fra bankene jevnt over er av god kvalitet.
– Får dere inn mye støy og falske positive meldinger fra bankene?
– Nei, mitt inntrykk er at støyen og de falske positive meldingene er mer en utfordring for bankene. Det som sendes videre til oss er jevnt over av god kvalitet. Selvsagt er det en del falske positive meldinger som kommer inn til oss også, samt meldinger av dårlig kvalitet med alt for få opplysninger, svarer Holm Ringen.
Nytt rapporteringsskjema
For å kunne håndtere de innrapporterte dataene jobber Økokrim med to initiativer. Det første er et nytt innrapporteringsskjema som vil bli lansert i løpet av første halvår i år.
– Det vil føre til bedre utnyttelse av meldingene og gjøre oss i stand til å få mer ut av dataene som vi får fra bankene og andre rapporteringspliktige, forklarer Holm Ringen.
Det andre initiativet er en ny plattform som blant annet skal bruke kunstig intelligens til å identifisere mønstre i de rapportene vi mottar.
– Det har vært rettet noe kritikk mot politiet fra banker fordi det er lite tilbakemeldinger på det som leveres inn, kommer dere til å gjøre noe med det?
– Ja, det jobber vi mye med og disse to initiativene skal hjelpe oss å lage analyser slik at vi kan gi de rapporteringspliktige mer innsikt tilbake, svarer Holm Ringen.
Han mener at DNBs åpenhet rundt hvitvasking er bra.
– Svindel har fått mye oppmerksomhet fordi da har man noen som blir lurt og frastjålet penger. Hvitvasking er kriminalitet uten konkrete ofre og det er derfor litt vanskeligere å nå ut med det, kommenterer Holm Ringen.
Tillit under angrep
DNB mener at økningen i rapportering av mistenkelige forhold speiler et trusselbilde der det har blitt mer attraktivt for kriminelle å hvitvaske penger i Norge. Ifølge banken skyldes økningen både den geopolitiske situasjonen, styrkede kontroller og generell økt oppmerksomhet spesielt rettet mot finansiering av terror.
– Den norske tillitsbaserte samfunnsmodellen er under angrep, og det har blitt vanskeligere og dyrere å hvitvaske norske kontanter i utlandet. Framover forventer vi at kriminelle vil ta i bruk flere metoder, utnytte nye betalingskanaler og i økende grad benytte kunstig intelligens til å skalere og skjule sine aktiviteter. Dette krever kontinuerlig tilpasning av bankens kontrollsystemer og en styrket evne til å identifisere komplekse og teknologidrevne trusler, uttaler seksjonsleder for analyse og utredning av hvitvasking og terrorfinansiering i DNB, Berit Børset, i en pressemelding.
Hun forklarer at det er en intensiveres i økonomisk kriminalitet og at det blir mer profesjonalisert. De kriminelle utnytter sårbare personer, legitime virksomheter og benytter profesjonelle tilretteleggere for å skjule eller hvitvaske utbytte som stammer fra kriminalitet. DNB ser også en kraftig økning i misbruk av bankenes produkter og tjenester.
– Vi ser nå at kriminelle i større grad retter seg mot våre løsninger for bedriftskunder og bruker mer avanserte metoder. Hoveddelen av sakene vi rapporterer handler om hvitvasking knyttet til skattesvik, men vi avdekker også stadig flere tilfeller der kriminell aktivitet kan knyttes til virksomheter som ellers fremstår som fullt legitime, forklarer Børset.
