VALG 25
Vil beholde fleksibilitetskvoten: – Den faktiske bruken av kvotene er et stykke under de øvre grensene
To av partiene på Stortinget vil fjerne fleksibilitetskvoten og la bankene selv bestemme hvilke risiko de ønsker å ta – resten er fornøyd med grensen som finnes i dag, men noen vil myke litt opp.
Publisert
Fleksibilitetskvoten gir bankene rom til å avvike fra utlånsforskriften for inntil 10 prosent av verdien av nye boliglån. For lån med pant i bolig i Oslo, er fleksibilitetskvoten inntil 8 prosent. De fleste partiene ønsker at kvoten ligger på dagens nivåer, det er klart etter at BankShift spurte partiene om deres posisjon.
– Bør fleksibilitetskvoten være som den er eller endres?
– Arbeiderpartiet mener at det er viktig at forskriften åpner for at finansforetakene kan innvilge en viss andel lån hvert kvartal som ikke oppfyller alle kravene i forskriften. Den faktiske bruken av kvotene er et stykke under de øvre grensene. Vi mener derfor kvotene kan videreføres på dagens nivå, svarer finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Tuva Moflag.
I andre kvartal 2025 hadde ingen banker høyere andel avvik enn utlånsforskriften tillater for lån med pant i bolig, det fremkommer i en rapport fra Finanstilsynet*.
For utlån med pant i bolig utenfor Oslo hadde tre av bankene en avviksandel høyere enn 8 prosent, men lavere enn 10 prosent. For lån med pant i bolig i Oslo hadde fire banker en avviksandel høyere enn grensen på 8 prosent, som var to flere enn i kvartalet før. For alle disse bankene var avviksvolumet under grensen på 15 millioner kroner som utlånsforskriften åpner for.
Vil gi bankene mer ansvar
Finanspolitisk talsperson i Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, vil gi bankene mer ansvar.
– Når vi nå er mer over i en normalsituasjon når det gjelder husholdningenes gjeldsutvikling, mener vi bankenes kjernevirksomhet, som kredittvurderinger og utlånspraksis, bør være bankenes eget ansvar, mener Ropstad.
Finanspolitisk talsperson i Kristelig Folkeparti.
Partiet vil også utrede å skrote hele utlånsforskriften, det er Fremskrittspartiet enig i.
– Frp mener fleksibilitetskvoten bør økes, eller i beste fall at hele boliglånsforskriften avskaffes. Bankene er best egnet til å vurdere kunders betalingsevne – ikke Finansdepartementet. Folk bør ikke møtes med rigide regler når de søker lån, mener finanspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi.
Finanspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet.
Nestleder og finanspolitisk talsperson i Venstre, Sveinung Rotevatn, vil gi bankene litt mer fleksibilitet.
– Gitt at egenkapitalkravet for førstegangskjøpere avskaffes, bør kvoten være som i dag, men det bør vurderes om kvoten kan være halv- eller helårig og ikke kvartalsvis som i dag. Det gir bankene noe mer fleksibilitet, mener Rotevatn.
Nestleder og finanspolitisk talsperson i Venstre.
Finanspolitisk talsperson i Høyre, Tina Bru, mener at dagens kvoter fungerer godt, men partiet er åpne for å se på forbedringer.
Mener kvoten fungerer godt
Både partileder i Rødt, Marie Sneve Martinussen, og finanspolitisk talsperson i Miljøpartiet De Grønne, Sigrid Heiberg, mener at fleksibilitetskvotene er gode som de er og gir rom for bankene til å utøve skjønnsmessige vurderinger.
– Senterpartiet stiller seg bak dagens fleksibilitetskvoter og vil vurdere om det er behov for endringer i utlånsforskriften i tråd med endringer i konjunkturer og samfunnsforhold, forklarer finanspolitisk rådgiver i Senterpartiet, Geir Indrefjord.
Finanspolitisk talsperson i Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, mener at bankene må ha tydelige regelverk slik at økonomiske spilleregler følges til fordel for det brede samfunnet. Han utdyper ikke hvilket nivå partiet mener at fleksibilitetskvoten bør ligge på.
*Rapporten fra Finanstilsynet baserer seg på et utvalg av 31 banker og heter «Finansforetaks bruk av fleksibilitetskvoten i utlånsforskriften 2. kvartal 2025».
