EFTA fjerner eierbegrensning for norske banker: – Åpner for en mulighet som norske myndigheter har stått imot

Tirsdag kom meldingen fra EFTA-retten som konkluderte med at norsk eierskapstak på 25 prosent i banker og forsikringsselskaper for ikke-finansielle institusjoner bryter med Norges forpliktelser i EØS-avtalen, som fremgår av CRD IV og Solvens 2-kravene.

Endringen vil få konsekvenser for bankmarkedet, og partner i advokatfirmaet Schjødt, Bjarne Rogdaberg, som jobber med kapitalmarkeder og banker, sier det nå åpnes muligheter.

– Dette betyr i praksis at det som ikke er et finansforetak, kan kjøpe seg over 25 prosent i norske banker og forsikringsforetak. Det har man ikke kunnet i Norge før nå. Konsekvensen av EFTA-dommen er at det ikke lenger er noen forbud mot private aktører som vil kjøpe seg over 25 prosent i en norsk finansaktør, sier Rogdaberg til BankShift.

Kjøpt opp gjennom Sverige

Norge har frem til nå operert med at om en investor ønsket å kjøpe mer enn 25 prosent av for eksempel en bank, så måtte investoren være et finansforetak selv. Investorer vil fortsatt måtte søke tilsynet om man går over eierterskler som 10, 20, 30, 40 og 50 prosent, men da er kriteriene allerede innlemmet i norsk lov gjennom lovverket fra EU, som går på omdømme, robusthet og kapital.

– Norge har skilt seg veldig fra andre EU/EØS-land. Det som har skjedd er at PE-fond har kjøpt seg inn i svenske banker, så har svenske banker kjøpt norske banker, for da har man kunnet gå over 25 prosent-terskelen.

– Nå blir det mulig å gå direkte inn i det norske markedet. Dette åpner for en mulighet som norske myndigheter har stått imot i mange år, sier Rogdaberg.

Flytter ut

På bakgrunn av andre særnorske regler tror partneren i Schjødt at EFTA-dommen derfor kan få betydning i det norske markedet.

– For enkeltbanker og enkelte forsikringsforetak kan dette bety mye. Nå er det dessverre sånn at særreglene på kapitalkrav også gjør at små nisjebanker flytter ut. For de som fortsatt ikke har flyttet ut, er det nå flere kandidater til oppkjøp. Forsikring har også vært en populær sektor de siste årene, sier han.

Rogdaberg påpeker at dommen fra EFTA ikke sier noe om den norske regelen på å etablere en ny bank eller forsikringsforetak, der det er samme ramme på eierandelen. En kan ikke eie mer enn 25 prosent ved oppstart. Men dette vil jo bety at de som har gått inn i nyetablerte banker og som eier 25 prosent nå, trolig vil kunne kjøpe seg opp om de vil.

– Vil denne lovendringen bety at flere utenlandske eiere vil komme inn i det norske bankmarkedet og flytte banker ut av det norske markedet, med tanke på særregler på kapitalkrav, og sånn sett fjerne andelen norskeide selskaper?

– Godt spørsmål. Det er ikke tvil om at dette øker muligheten for at norske banker kjøpes opp av utenlandske eiere, men det er ikke alle banker som blir påvirket av særnorske kapitalkrav i like stor grad. Så dette kan jo også bety at bankene enklere beholde kan hovedkontoret i Norge, sier Rogdaberg.

Mange har ønsket å kjøpe 

På spørsmål om Schjødt har merket at dette eiertaket har påvirket det norske markedet, er Rogdaberg tydelig på at det har vært interesse fra utlandet tidligere, som da har måttet snu i døra.

– Jeg opplever at det historisk har vært et problem. Veldig mange, spesielt PE-fond, har ønsket å kjøpe seg inn i norske banker, uten at det har vært mulig. Et historisk eksempel er da Altor, som kanskje ville kjøpt mer av Sbanken om de kunne, da de gjorde det, sier Rogdaberg.

Altor kjøpte i sin tid 24,99 prosent av Sbanken. 

Rogdaberg påpeker og at dommen fra EFTA vil gjelde fra dag én.

– Det er ikke behov for noen lovendring her. Det er dette som EFTA sier, som står i loven. Så det gjenstår egentlig bare å se om myndighetene vil komme med en uttalelse, eller om de bare begynner å innvilge søknader, sier han.

En annen teknikalitet som Rogdaberg trekker frem av dommen, er terskelen Finanstilsynet har operert med her i Norge på 25 prosent. For i dommen påpekes det at dette ikke er en terskel i det hele tatt.

– Dommen sier at denne ikke engang skal vurderes, for det er bare hver tiende prosent som har en ny terskel, sier han.