Finanstilsynet advarer: – Fare for at historikken som legges til grunn i bankenes modeller ikke er representert for å vurdere fremtidige tap

I årsrapportene fra bankene kommer det frem at nivået på tap og mislighold er lavt gjennom 2023. Finanstilsynet skriver i sin rapport om tap og mislighold at bankenes utlånstap økte noe fra året før, men fremdeles er på et lavt nivå  – noe som gjør at tilsynet foreløpig ikke er bekymret.

For de mindre bankene har man derimot sett økt mislighold i hvert kvartal.

– Dersom utviklingen fortsetter og er bredt basert, kan det være grunn til bekymring, sier konstituert direktør for bank- og forsikringstilsyn Anders Hole i Finanstilsynet til BankShift.

Tøffere tider for bankene

Det er denne utviklingen Finanstilsynet nå ser på. I Finansielt utsyn fra desember 2023 ba tilsynet bankene om å vurdere behovet for avsetninger. Og man ser nå en mulig konsekvens av at bankenes modeller ikke er godt nok oppdaterte.

– I bankenes beregning og vurdering av forventet kredittap skal både den økonomiske situasjonen på måletidspunktet og fremadskuende informasjon reflekteres. I Norge har mislighold og utlånstapene vært relativt lave over lengre tid, noe som må sees i sammenheng med at aktiviteten i norsk økonomi har holdt seg godt oppe og arbeidsledigheten har vært lav, sier Hole.

Med endringene som har kommet i samfunnet etter pandemien, med inflasjon og høyere renter, mener Hole at bankene må forberede seg på en annen tid.

– Bankene bør være forberedt på at utviklingen fremover kan bli vesentlig forskjellig fra de årene vi har bak oss. Det er en fare for at den historikken som legges til grunn i bankenes modeller ikke er representert for å vurdere fremtidige tap, sier Hole.

Han påpeker likevel at bankene er godt rustet til å bære betydelige utlånstap som kan følge av uro.

Videre sier Hole at Finanstilsynet er opptatt av at bankenes tapsmodeller fanger opp risiko knyttet til den aktuelle bankens utlånsportefølje.

– Modellene må være sensitive for endringer i den makroøkonomiske utviklingen, slik at bankene evner å identifisere engasjementer med vesentlig økt kredittrisiko når utsiktene svekkes, sier Hole.

Økning i trinn 2

Rapporten til Finanstilsynet viser også at det er en økning i utlån med vesentlig økt kredittrisiko i trinn 2. Noe som er å forvente.

– I en nedgangskonjunktur og/eller ved høy makroøkonomisk usikkerhet er det forventet at andelen lån i trinn 2 og 3 øker, sier Hole.

– Det er også viktig at bankene har gode rutiner og systemer for oppfølging av utlånsengasjementer, slik at banken har nødvendig informajson for å vurdere om et engasjement har vesentlig økt kredittrisiko eller er kredittforringet, legger han til.

Utfordrende å selge porteføljer

Nivået av betalingsmislighold (krav forfalt med mer enn 90 dager) har økt noe siste år, til tross for porteføljesalg i forbrukslånsbanker. Det mener Hole er et sammensatt problem. 

– Den økte andelen mislighold reflekterer blant annet at enkelte banker har utfordringer knyttet til porteføljekvalitet. Økt mislighold kombinert med lavere utlånsvekst gir over tid en høyere misligholdsandel, sier Hole.

Og prisen på misligholdte portefljer har fulgt samfunnets betalingsvillighet ellers, noe som kan skape en utfordring.

– Samtidig er det også lavere etterspørsel i markedet for kjøp av misligholdte lån og en lavere betalingsvilje enn vi har sett tidligere, noe som bidrar til at en større andel misligholdte lån holdes i bankene. Bankene må også ta hensyn til lavere pris på misligholdte lån i sine tapsavsetninger, sier Hole.

– Porteføljesalget av misligholdte utlån fra forbrukslånsbankene er nå ikke tilstrekkelig til at nivået av betalingsmislighold holder seg uendret. Det underliggende problemet er at misliholdet øker, men som nevnt, fra et lavt nivå.

Hole sier økningen i betalingsmislighold sees i hos samtlige banker, uavhengig av størrelse.