Foreslår store endringer i ny inkassolov 

Justis- og beredskapsdepartementet leverte tirsdag en proposisjon som gjelder ny inkassolov, som skal erstatte den gjeldende inkassoloven fra 1988. Forslaget fra departementet bygger på en arbeidsgruppe fra 2020.

– Dagens inkassolov er fra 1988, og det er behov for et nytt lovverk. Arbeiderparti-regjeringen foreslår en lov som gir mye bedre veiledning om hvordan inndrivingen skal foregå enn den gjeldende loven, og som regulerer flere ting som ikke er regulert nå. Målet er blant annet mer hensynsfull og effektiv inndriving, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) i en pressemelding.

Inkassoloven regulerer inndrivning av forfalte pengekrav, både fordringshaveres inndriving av egne pengekrav og inkassoforetaks inndrivning, i tillegg til inkassovirksomhet. Departementet skriver at et generelt siktemål med lovforslaget er å;

«legge til rette for at inndrivingen er forsvarlig. Samtidig skal loven ivareta de involvertes ulike interesser og behov, som fordringshavernes behov for effektiv inndriving og skyldnerens behov for at inndrivingen skjer på en hensynsfull måte». 

Andre siktemål er å gjøre reglene klarere og mer tilgjengelig, samt bedre kvaliteten på inndrivingen, og legge til rette for at det gjøre færre feil. Departementet skriver også følgende rundt skyldnernes posisjon i den nye foreslåtte loven:

«Flere regler for saksgangen vil styrke skyldnernes posisjon. For eksempel foreslås det krav til mer informative inkassovarsler og betalingsoppfordringer, og krav til at inkassoforetakene er tilgjengelige og kan svare på spørsmål om kravene».

Justis- og beredskapsdepartementet skriver at alle reglene i inkassoloven, bortsett fra reglene om nemndsbehandling, er gjennomgått lovarbeidet. Det foreslås derfor et stort antall endringer, og departementet trekker blant annet frem disse:

Vært skeptiske

Tidligere i år har det vært flere som ropte varsko rundt Justis- og beredskapsdepartementets da foreslåtte endringer. I en pressemelding i februar skrev blant annet nestleder i Finansforbundet, Arne Fredrik Håstein, at han fryktet inkasso-utflagging, om reglene blir for ulike mellom Norge og utlandet.

Det samme uttrykte Finans Norge gjennom direktør for inkasso, Eddy Kjær, i en artikkel på organisasjonens hjemmesider, der han skrev at det er alvorlig når departementet unngår å implementere de viktigste elementene av EU-direktivet, særlig på harmonisering tilknyttet aktivt samtykke og kapitalkrav.

Proposisjonen departementet kom med i dag, er på hele 457 sider. Det gjør det vanskelig for Kjær å kommentere innholdet, som Finans Norge nå setter i gang med å gå gjennom.

– Vi vet ikke hva som er innholdet ennå. Det vi kan si er at det er bra at det skjer noe med loven som har ligget der i syv og et halvt år, men jeg kan ikke si noe om innholdet foreløpig. Vi setter nå i gang noen prosesser på å tolke dette, sier Kjær til BankShift.