GRØNT RAMMEVERK

Gir bankene datagrunnlaget for hva en grønn bolig er: – Vi har prøvd å stikke hodet litt frem for å skape en felles metodikk

Sammen med teknologiselskapet Simien har Eiendomsverdi laget en metodikk som skal gi norske banker toppkarakter på sine grønne rammeverk. Nå håper selskapet bankene kaster seg på.

Markedssjef Audun H. Sjøli og administrerende direktør Mette Ahlquist i Eiendomsverdi.

Eiendomsverdi har levert datagrunnlag til alle profesjonelle boliginteresserte i en årrekke. Tjenestene selskapet leverer, i samarbeid med teknologiselskapet Simien, kan hjelpe bankrådgivere med blant annet å finne gode energibesparende løsninger til boliglånskunder. 

I tillegg kan dataene fintechselskapet leverer være med på å kartlegge det indirekte utslippet fra boliglånsporteføljene til bankene. Eiendomsverdi har nemlig kartlagt energibruken til boligene i Norge. Og på den måten har selskapet også fått en oversikt over hvilke boliger som kan kalles grønne.

– Historisk har man vært mest opptatt av risiko på belåningsgrad, men nå ser vi mer på fysisk risiko og energibruk på boliger. Vi har prøvd å stikke hodet litt frem for å skape en felles metodikk som kan si noe om en bolig er grønn eller ikke, sier markedssjef Audun H. Sjøli i Eiendomsverdi til BankShift.

Kan si noe om hvor grønn boliglånsporteføljen er

Han forteller at selskapet er i samtaler med flere banker om hvordan man skal kunne bruke informasjonen i flere settinger, som ved grønne boliglån eller hvordan man kan forbedre boliglånsmassen i bankens portefølje. Derfor kom Eiendomsverdi ut med sin nye metodikk like før sommeren.

– Vi har laget en metodikk som bankene kan velge å bruke. Vi har sett til så mange kilder som vi kan, alt fra ENOVA til direktoratet for byggkvalitet og til EU-taksonomien for å finne den beste tilnærmingen på hvordan en norsk bolig er grønn, sier Sjøli.

Selskapet påpeker at boliger med energimerket «A» defineres som grønne boliger. I tillegg har Eiendomsverdi data på energieffektiviteten til boligene i Norge, og kan dermed si noe om hvilke boliger som ligger som topp 15 prosent. Og det er disse boligene som vil bli kategorisert som grønne boliger, i henhold til taksonomien.

– Vi ser på regulatoriske krav, adopterer disse til norske forhold, ser på eiendomsmassen i Norge og kan da peke på hvilke boliger som er innenfor EU-rammeverket. Så kan bankene bruke våre data til å sette sine rammeverk, som de selv vil, sier administrerende direktør Mette Ahlquist i Eiendomsverdi til BankShift.

Fana Sparebank er et godt eksempel på en bank som har gjort dette, legger Sjøli til.

Fana Sparebank med toppkarakter

I august satte Fana Sparebank nytt rammeverk for grønn finansiering og en ny standard for hva som kvalifiserer som en grønn bolig, med bakgrunn i dataene til Eiendomsverdi. Det nye rammeverket fikk toppkarakter fra Moody’s Investor Services.

«Den største effekten av Fana Sparebanks nye tilnærming er at den grønne andelen av utlånsporteføljen vil være dynamisk, og kun inkludere boliger som til enhver tid er blant de mest energieffektive. Basert på et nytt og mer treffsikkert datagrunnlag fra Eiendomsverdi kan banken nå identifisere de mest energieffektive boligene. I tillegg ekskluderes boliger som er utsatt for klimarisikoer som flom, skred eller havnivåstigning. Boliger over en viss størrelse utelukkes også, fordi det totale fotavtrykket for disse boligene ikke er tilstrekkelig bærekraftig», skriver Fana Sparebank om sitt nye grønne rammeverk.

Moody’s peker på at kriteriene Fana Sparebank følger i sitt rammeverk er de «strammeste tilgjengelig for banksektoren og for en portefølje av eksisterende boliger».

Fana Sparebank påpeker forskjellen i bankens boliglånsportefølje om banken hadde brukt TEK10-standarden, da cirka 23 prosent av bankens boliglån ville kvalifisert som grønne, mens med det nye rammeverket kvalifiserer kun 16 prosent av bankens boliglån.

– Vi er svært fornøyde med å igjen ha tatt nye steg for grønne rammeverk i Norge. Det er også gledelig at Moody’s gir full uttelling. Det har vært en krevende og lærerik reise, og vi har lykkes i å skape et rammeverk som vi mener vil være attraktivt for investorene i våre grønne obligasjoner, sa finansdirektør Kim F. Lingjærde i Fana Sparebank i børsmeldingen i august.

Gir bankene tid på å bli med

– Bankene kan bruke Eiendomsverdi sin vurdering av at «dette er boligene som er grønne som er bygd før en viss dato, og dette er boligene som kvalifiserer som grønne etter en viss dato». Fana har tatt i bruk vår metodikk nå, og det synes vi selvsagt er gøy. De ønsket å ligge foran. Så er vår målsetting og hele tiden bli bedre, og sånn sett ligge foran det som trengs, sier Sjøli.

– Men om dere hele tiden ligger foran hva som kreves på området, burde ikke bankene bare bruke Eiendomsverdi sin metodikk, så slipper man å havne bakpå?

– Det er mange som gjør det og vi gjør det veldig lett for kundene våre å bruke oss. Jeg tror også det er viktig for bransjen å ha en leverandør som gjør dem gode, sier Ahlquist.

– Vi slapp også vår metodikk rett før sommeren, så vi skal gi bankene noe tid. Det handler litt om når bankene skal bruke dette, så det skal passe med tanke på prioriteringer og litt forskjellig, men vi prøver jo å få alle til å bruke det, legger Sjøli til.

Opp til bankene hva de bruker

Eiendomsverdi har også skapt en tjeneste som kan gi enten kunderådgiver eller sluttbruker tips til hva som kan gjøres for å forbedre energiforbruket til boligen. Ved å taste inn adresse, vil man kunne få opp forslag til hvordan man forbedrer boligen best mulig.

– Vi har all informasjonen om transaksjonshistorikk, fysiske forhold på og rundt eiendom, har gjort beregninger på energibruk og CO2-utslipp, så vi kan si noe om forbedrende tiltak. Så er det opp til banken om de vil ha det som et rådgivningsverktøy, eller om de vil implementere det i digitale flater så sluttbrukerne kan hjelpe seg selv. Eller i en kombinasjon da, som vi ofte ser at er best, sier Sjøli.