BOLIGLÅN

Mener norske banker bryter loven – konsekvensen kan være tilbakebetaling til kundene

Forbrukertilsynet er enige med EFTA sine uttalelser om at endringsvilkårene på flytende rente ikke følger regelverket. Finans Norge ber departementet om avklaring.

Underdirektør med ansvar for finansielle tjenester Tonje H. Drevland i Forbrukertilsynet

23. mai i år avga EFTA-domstolen sin rådgivende uttalelse i saken mellom islandske bankkunder og de islandske bankene Landsbankinn og Íslandsbanki, der kunder tok bankene til domstolen for ulovlig heving av renter på flytende boliglån. EFTA-domstolen har senere tatt stilling til om praksisen var i tråd med forbrukeravtaledirektivet og boliglånsdirektivet i EU.

Uttalelsene til EFTA-domstolen har skapt overskrifter også her i Norge, ettersom boliglånsavtaler på flytende rente ser relativt like ut på Island og i Norge. Da må også spørsmålet stilles om norske boliglånsavtaler er i strid med boliglånsdirektivet og forbrukeravtaledirektivet i EØS-avtalen.

EFTA-domstolen peker på direktivet om urimelige avtalevilkår i forbrukeravtaler, der det kreves at kontraktsklausuler må utformes i et klart og forståelig språk, slik at en rimelig informert og oppmerksom gjennomsnittsforbruker kan forstå metoden som blir brukt for å kalkulere boliglånsrenten, og dermed ta et valg på bakgrunn av tydelige og transparente kriterier.

Norske renteendringsklausuler:

De norske renteendringsvilkårene legger følgende omstendigheter til grunn for endring av utlånsrenten:

  • Disposisjoner fra Norges Bank som påvirker pengemarkedsrenten
  • Endringer i obligasjonsrenten
  • Annen kredittpolitisk avgjørelse
  • Endringer i det generelle rentenivå for bankers innlån
  • Hensynet til bankens inntjeningsevne på sikt
  • Omstrukturering av bankens innlån
  • Andre særlige forhold på bankens side
  • Oppfølging av myndighetenes syn på bankenes rentepolitikk
  • Individuelle forhold ved kreditten, for eksempel når sikkerheter (pan, kausjon) er redusert i verdi, eller når det er skjedd andre endringer på kundens hånd som gjør at kreditten medfører betydelig økt risiko for banken

EFTA-domstolen går blant annet inn og sier i sin uttalelse at «potensielle kostnadsforhøyelser hos kreditor er, av definisjon, uverifiserbart av en gjennomsnittlig kunde», og spør om klausulene for de islandske bankene, som ligner veldig på de norske, da skaper en ubalanse i avtalepartenes rettigheter, og skriver videre at dersom:

«Vilkårene for å justere renten ikke er tilstrekkelig klare, for eksempel fordi de omtales på en for generisk eller åpen måte, vil de ikke gi den åpenheten som er nødvendig for at forbrukeren skal kunne sammenligne ulike tilbud og ta en informert beslutning om å inngå avtalen». 

På denne bakgrunn finner EFTA-domstolen at avtaleverket er i strid med boliglåns- og forbrukerkredittdirektivene.

– Ulovlige

Og EFTAs syn deles av Forbrukertilsynet her i Norge.

– Vi har gitt Finans Norge veiledning om regelverket med vårt syn på saken, som er at dagens rentejusteringsbestemmelser er urimelige, og dermed ulovlige, sier underdirektør med ansvar for finansielle tjenester Tonje H. Drevland i Forbrukertilsynet til BankShift.

Hun påpeker at det er utenfor Forbrukertilsynets mandat å spekulere i hva konsekvensene av EFTA-uttalelsen kan bli i forholdet mellom den enkelte kunde og banken. Dette er det Finansklagenemnda og eventuelt domstolene som må avgjøre. Drevland peker imidlertid på at EU-domstolen i lignende saker har kjørt en tøff linje overfor næringsdrivende som har brukt urimelige avtalevilkår. For å sikre at næringsdrivende ikke spekulerer i å bruke urimelige avtalevilkår, har flere av EU-domstolens saker endt med at forbruker har krav mot den næringsdrivende.

– Det er absolutt en risiko for konsekvenser. Det kan være forhold i Norge og akkurat disse avtalevilkårene som gjør situasjonen annerledes enn den har vært i andre forbrukersaker for EU-domstolen. Men dommene fra EU-domstolen, hvor jussen er bindende også for oss i Norge, er eksempler på store konsekvenser fordi forbrukervernet står veldig sterkt i EU og EØS, legger Drevland til.

Siden det er en risiko for at renteklausulene er ugyldige og at dette kan få store samfunnsmessige konsekvenser, håper Drevland at bankene selv klarer å finne en «genial løsning». Ellers må man vente på at lovgiver eller Høyesterett angir en løsning på saken.

– Når vi mener at avtalevilkår er ulovlig, kan vi forby vilkåret og gi overtredelsesgebyr. Foreløpig ser vi ikke behov for det her, da vi har tett dialog med Finans Norge og vet at bankene tar saken på alvor og jobber med hvordan en ny bestemmelse for rentejustering skal se ut, sier Drevland.

Konsekvensene kan bli store

EFTA-domstolen trekker også frem eventuelle konsekvenser, om en klausul i en låneavtale med en forbruker er i strid med direktivene. Her påpekes det at nasjonale domstoler ikke kan endre innholdet i urimelige avtalevilkår. I utgangspunktet må da avtalen løpe videre, uten det urimelige avtalevilkåret, men om dette ikke er mulig, kan nasjonale domstoler fjerne det ulovlige vilkåret fra avtalen og erstatte det med et nytt vilkår i samsvar med nasjonal kontraktsrett. Dette er nødvendig for at avtalen ikke skal erklæres ugyldig i sin helhet, noe som ville blitt urimelig for forbrukeren, ettersom at det ville betydd at lånet forfaller til betaling umiddelbart.

Stortinget kom ut med en melding etter EFTA-domstolens uttalelser der man blant annet skrev at avgjørelsen var «svært relevant også for norske forhold», ettersom man også i Norge er vant med at boliglånsrenten endres på bakgrunn av hensynet til kredittgivers inntjeningsevne på sikt, og når det skjer endringer i lånetakers kreditt som utgjør økt risiko.

Den norske regjeringen innga også muntlig og skriftlig innlegg for EFTA-domstolen der man blant annet argumenterte for at EFTA-domstolen var prosessuelt forhindret fra å vurdere boliglånsdirektivet, ettersom de aktuelle låneavtalene var inngått før direktivet trådte i kraft i EØS, og for at låneavtaler der bankene ensidig kan endre renten ved en «intern beslutning» falt utenfor reguleringen i boliglånsdirektivet artikkel 24. EFTA-domstolen var ikke enig i noen av disse argumentene fra Norge.

«Betydelige tilbakebetalinger»

Professor Marte Eidsand Kjørven ved institutt for privatrett ved UiO og stipendiat ved samme institutt, Vebjørn Vold, skrev i vår et innlegg hos Rett24 der de to også så på konsekvensene EFTA-uttalelsene kunne få for norske banker.

– Hvis, for ekspempel, vilkår om ensidig endringsadgang ved endringer i pengemarkedsrenten er urimelige, vil norske boliglånskunder kunne ha rett til betydelige tilbakebetalinger på grunn av rentehevinger den siste tiden, skrev de to da.

Det er verdt å påpeke at det til syvende og sist er norsk domstol som må ta stilling til avtalevilkårene i Norge.

Ber Finansdepartementet involvere seg

Finans Norge er på sin side ikke enige i Forbrukertilsynets vurdering av saken om at avtalepunktene er urimelige. Likevel forteller direktør på juridisk Nils Henrik Heen i Finans Norge at dette er et område lovgiver er nødt til å bidra med å avklare usikkerheten rundt. 

– Vi har nå jobbet med problemstillingen en stund og sett på hvordan dette bør håndteres. Vår konklusjon er at dette må utredes skikkelig, slik at vi ivaretar alle hensyn som må tas. Det har ledet oss til at vi nå sender en anmodning til Finansdepartementet om en utredning med tanke på et lovarbeid, sier Heen til BankShift.

Tror ikke på tilbakebetaling

Når det kommer til spørsmålet om konsekvenser for norske banker, og om man kan ende opp der at bankene blir nødt til å betale tilbake kunder som har fått hevet renten på bakgrunn av urimelige forhold, mener Finans Norge at det ikke er noe grunnlag for dette.

– Det er tidlig å si noe om konsekvenser, men vår vurdering er at den norske modellen på justering av renter er en kompleks og sammensatt vurdering, og at EFTA-uttalelsen ikke gir generelt grunnlag for at bankene skal måtte tilbakebetale til forbrukerne. Bankens avtaler og renteendringsmekanisme har blant annet vært en del av vurderingene og lagt til grunn mange ganger ved ulike endringer av regelverket, uten at det har vært anført at disse ikke har vært i tråd med norsk rettstilstand, sier Heen.

– Vi registrerer at det er en viss uenighet og det er vanskelig å spå utfallet av rettslige prosesser, men konsekvensene for norske forhold er det domstolene som skal ta stilling til, legger han til.

Nå vil Finans Norge ha en utredning på problemstillingen, der organisasjonen spør Finansdepartementet om å ta hensyn til flere punkter, som blant annet forbrukerbeskyttelse, finansiell stabilitet, konkurranse i bankmarkedet og Norges Bank som pengepolitisk verktøy. 

– Er man enig i at noen av vilkårene for renteendring er for generelle, og at det er lite gjennomsiktig for en gjennomsnittlig kunde?

– Det er et spørsmål som er vanskelig å svare på. Bakgrunn for det er måten de har blitt til på. Hvordan disse vilkårene som står der i dag skal tolkes i lys av EFTA-uttalelsene, er en av oppgavene vi anmodner departementet om å gå inn i. Men vi ser at det er et visst behov for å gjøre noe, i lys av EFTA, sier Heen.

Enkelte norske kunder har også begynt å klage bankene sine inn til Finansklagenemda, uten at man har noen rettspraksis å belage seg på. Om dette sier Heen at man bare er nødt til å «vente å se hvordan saksbehandlingen blir og hvordan Finansklagenemda konkluderer».

– Departementet må engasjere seg i hvordan den norske modellen bør se ut fremover i kjølvannet av EFTA-uttalelsene, sier Heen.