EIERSKAP
Mener norske banker er for godt drevet til å være oppkjøpskandidater
Selv om det kommer nye eierskapsregler for norske finansinstitusjoner, tror ikke Borea-forvalteren at de vil påvirke bransjen i «dramatisk» form.
Publisert
I en EFTA-dom konkluderte EU-organet med at de norske særreglene om et eiertak på 25 prosent for ikke-finansielle selskap i finansielle institusjoner, brøt med Norges forpliktelser i EU-regelverket.
Det betyr at det nå åpnes for at private aktører kan eie mer enn 25 prosent i et norsk finansselskap. Men forvalter Magnus Vie Sundal i Borea asset management, tror ikke endringene vil bety så mye for det norske bankmarkedet.
– Det er ikke dette jeg ligger våken om nettene og tenker på. Jeg tror ikke det vil endre noe dramatisk, men det kommer litt an på hva Finansdepartementet gjør med tanke på Sparebankutvalget også da, sier Sundal til BankShift.
Han viser til omdannelse av sparebanker til aksjesparebanker, som det foreslås at gjøres enklere for bankene i Sparebankutvalgets rapport.
Godt drevet butikk
Årsaken til forvalteren av fondet Borea Utbytte, som investerer i norske banker, ikke tror regelendringen vil få de største konsekvenser, er på bakgrunn av hvor godt bankene driver.
– Hvis vi ser på typiske PE-fond, pleier de å kjøpe opp selskaper som er dårlig drevet, for så å effektivisere det og gjøre det mer lønnsomt. Vi kan jo si at norsk bankbransje er en veldreven og lønnsom bransje, og da er det også priset deretter, med historisk sett, litt høye multipler akkurat nå, sier Sundal.
– Derfor tror jeg PE-fondene heller ser på andre muligheter. Hvis man skulle vurdert at noen ville kjøpe opp masse standardmetodebanker og slå de sammen for å skape en IRB-bank, så finnes heller ikke de store fordelene der lenger, etter at de løftet taket hos IRB-bankene, legger han til.
I tillegg trekker forvalteren frem eierskapsmodellen i norske sparebanker, som gjør at uansett hvor stor en eier er, vil man kun ha 40 prosent av beslutningsgrunnlaget i en sparebank.
– Da kan man jo spørre seg hva som er poenget med å kjøpe seg en stor posisjon, sier han.
Nisjebankene
Men Sundal ser også at det kan åpne opp for oppkjøp av nisjebankene.
– Det er kanskje et annet “ball game”. Man kan argumentere for at det er litt større bredde på veldrevne og mindre veldrevne nisjebanker, samtidig som det er et marked der man kan se litt mer på tvers av landegrenser med mer vekstpotensial, sier Sundal.
Så på spørsmål om regelendringen vil gjøre at han selv skal investere og Borea vil eie mer enn 25 prosent i en norsk bank, ser ikke Sundal at det skal bli noen problemstilling.
– Nei, vår største eierpost er på litt over fem prosent i Sparebanken Møre, så vi har ingen storstilte planer om det, nei, ler Sundal.
Finansdepartementet
BankShift har forsøkt å kontakte både Finanstilsynet og Finansdepartementet, men førstnevnte henviste til departementet. Hos Finansdepartementet svarer man med at EFTA-domstolen har kommet til at norske tilsynsmyndigheter ikke i tilstrekkelig grad har vurdert egnethet opp mot kriteriene som følger av direktivene, i forbindelse med praktisering av egnethetsvurdering av store eiere. Og at dommen nå er til vurdering i departement og tilsyn, og at de derfor ikke kan svare på alle spørsmål.
– Finansdepartementet vil nå, sammen med Finanstilsynet, vurdere EFTA-domstolens avgjørelse nærmere, herunder hvilke konsekvenser den tilsier for Finanstilsynets praksis med henhold til vurdering av store eieres egnethet, sier rådgiver Celine Lyse Augdal i kommunikasjonsenheten i Finansdepartementet.
