Stadige endringer i bærekrafts­­reguleringen: – Vant til å leve i usikkerhet

Bærekraftsrapportering og prosessen har lenge vært et tema i finansbransjen. Hvordan skal det gjøres, hvordan vil standard rapportering se ut, og hvor mye arbeid vil det bli for de som må rapportere på det. Omnibus-pakken fra EU ble lansert kort tid etter Draghi-rapporten, med mål om å gi lettelser i det europeiske markedet. Et mål EU nå har satt seg for å skape rom for mer investering i markedet.

Og lettelsene har kommet. Nok en gang kommer det endringer i reguleringen fra EU, og den europeiske banktilsynsmyndigheten EBA kom den 5. august ut med et såkalt «no action letter», eller «ikke-håndhevings»-brev, som gjaldt ESG-risikoavsløringer under Pilar 3-regelvkeret i CRR. BankShift har forhørt seg med en av bankene som treffes av endringen, om hvordan det er å stå i alle endringene som kommer.

– Vi som jobber i bærekraftsverden er vant til å leve i usikkerhet. Man lever litt i limbo der man er usikker på hvor og når ting kommer, men vi er blitt vant til å håndtere denne type omstilling, sier bærekraftsansvarlig i Sparebank 1 Sør-Norge, Jørund Buen, til BankShift.

Tilsynet bes om å ikke håndheve regler

EBA ber i sitt brev de nasjonale tilsynsmyndighetene om å ikke prioritere håndhevelse av visse ESG-vurderinger inntil de oppdaterte tekniske standardene er vedtatt og trår i kraft. Dette betyr at de store institusjonene med børsnoterte verdipapirer ikke trenger å legge frem malene EU 6 og EU 10, mal 1 kolonne c, og mal 4 kolonne c i kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2024/3171; ii, som ligger i taksonomien.

Finanstilsynet forteller til BankShift at de store institusjonene EBA snakker om, gjelder DNB, Kommunalbanken, Sparebank 1 Sør-Norge og Sparebanken Norge her i Norge.

– I en situasjon hvor en god del andre spørsmål knyttet til rapportering er uklare eller i endring, er dette en tydelig og kjapp avklaring fra tilsynet, som gjelder umiddelbart, sier Buen om EBAs nye brev.

– Det gjør at finans får samme lettelse i taksonomirapportering som andre bransjer. Det er bra at vi får mer kapasitet til det vi egentlig burde gjøre, som handler om å jobbe for grønn omstilling i den virkelige verden, i stedet for at vi må fylle ut rapporteringsmaler, legger Buen til.

Andre institusjoner, som skulle få de samme malene å rapportere på en gang i fremtiden, har også blitt bedt om å foreløpig se bort i fra denne rapporteringsmetoden.

– Hvordan er det å jobbe med bærekraft i en stor bank - er det forutsigbart nok når det stadig kommer endringer fra tilsynsmyndigheter?

– Så lenge endringene bidrar til forenkling og ikke forvirring, som tilfellet er her, er dette bare av det gode. Også en del endringer knyttet til CSRD-forenklinger for oss som allerede har rapportert, virker fornuftige, sier Buen.

– Det av vi slipper kraftige endringer i rapporteringsriggen for 2025-rapporteringen gjør at vi kan øke kvaliteten på rapporteringen vi allerede gjør. Akkurat nå jobber vi med å bedre kvaliteten på datagrunnlaget, få på plass bedre internkontroll, revidere den doble vesentlighetsanalysen vår, og sette gode KPIer som kan inngå i virksomhetsstyringen. Jo mer forutsigbarhet og mindre støy vi opplever underveis, jo bedre blir resultatet, sier Buen.