EU-REGULERING

Tidligere statsminister og EU-topp byttet politikk med bank: – Overrasket over hvordan reguleringen gjør bransjen usikker

Jyrki Kaitonen har en tung politisk bakgrunn, også fra EU. Likevel var det reguleringsbyrden som overrasket da han tok jobben i Nordea. Nå mener han at de nordiske landene bør samkjøres i møte med Brussel.

Jyrki Kaitonen, head of group public affairs hos Nordea, ble overrasket over mengden arbeid med regulering bankbransjen har.
Publisert Sist oppdatert

Tidligere finsk statsminister, finansminister og Europakommisjonens visepresident med ansvar for arbeid, vekst, investeringer og konkurranseevne, er nå selv en del av den nordiske finansfamilien.

Jyrki Katainen, etter en omfattende politisk karriere, har nå stillingen som «Head of group public affairs» i Nordea. Og det som stakk seg ut for mannen som hadde så mye politisk ansvar, var hvordan det regulatoriske påvirker bankbransjen.

Jyrki Katainen

Jyrki Katainen er Head of Group Public Affairs i Nordea. 

  • Europakommisjonens visepresident med ansvar for arbeid, vekst, investeringer og konkurranseevne i 2014-2019. 
    • Statsminister fra 2011-2014.
  • Finlands finansminister i 2007-2011.

– Jeg ble overrasket over hvordan reguleringen gjør bransjen usikker, svarte Katainen på et spørsmål om hvordan det var å se bransjen fra innsiden, på scenen under Finansnæringens dag.

– Noen ganger kommer det for mye regulering, så mye at det ikke lar seg implementere. Man har rett og slett ikke tid, legger Katainen til.

Han ble ansatt i sin nye stilling hos Nordea sommeren 2023, og en stor del av oppgavene hans er å være i kontakt med EU og Brussel om hvordan bankene ser på regulering og lovendringer. Han driver mye lobbyvirksomhet for bransjen generelt, påpeker han.

– Jeg prøver å fortelle dem at de må ta en pause med å komme ut med nye reguleringer, og heller la bransjen få tid til å implementere de reguleringene som allerede er her. Og de hører på oss, sier Katainen.

Er det noe han skulle ønske seg fremover, er det at den nordiske finansfamilien går mer sammen, og bruker en større stemme mot Brussel og beslutningstakerne. Spesielt med tanke på de geopolitiske usikkerhetene som nå finnes.

– Vi kunne vurdert å samkjøre stemmene våre mot EU og Brussel, for vi nordiske landende er såpass like. På den måten hadde vi vært sterkere når vi også kommer med våre meninger, sier Katainen.