«Departementet har en grunnleggende misforståelse av hvordan kreditt oppstår»

I en artikkel i BankShift svarer statssekretær Kjetil Skeide Edvardsen (Ap) på flere spørsmål knyttet til forslaget om å forby samtykkebasert innsyn i forbrukeres gjeldsinformasjon.

Det er positivt at Edvardsen her uttrykker tillit til både Datatilsynet og Finanstilsynet. Sistnevnte har allerede vurdert samtykkebasert tilgang som lovlig, forutsatt at samtykket oppfyller kravene i personopplysningsloven: «Så fremt samtykket oppfyller kravene etter personopplysningsloven, vil dermed praksisen ikke være i strid med gjeldsinformasjonsloven § 12 og gjeldsinformasjonsforskriften § 6.» (Kilde - ekstern lenke)

Å innføre et forbud basert på et hypotetisk scenario - at låneformidlere benytter informasjonen til å markedsføre nye lån - er derfor etter mitt syn grovt. Særlig når empirisk data peker i motsatt retning:

Siden gjeldsregisteret ble åpnet og Horde tok det i bruk i august 2019 frem til 2022, så vi en betydelig nedgang i forbruksgjeld i Norge:

• Total forbruksgjeld sank med 20 prosent, fra 170 milliarder kroner til 136 millierder kroner
• Antall forbrukslån og rammekreditter falt med 15 prosent, fra cirka 9 millioner kroner til 7,6 millioner kroner

At trenden snudde noe opp i 2022, skyldes i hovedsak en styringsrente som steg fra 0 prosent til 4,5 prosnet, og inflasjon opp mot 6 prosent. Når mange nordmenn har høy boliggjeld, fører dette naturlig til økte kostnader og mer kredittbruk i hverdagen. Dette var et naturlig og midlertidig utslag i påvente av en ny økonomisk normal, og det siste året har utviklingen vært flat.

Det virker også som departementet har en grunnleggende misforståelse av hvordan kreditt faktisk oppstår, og hvilken rolle låneformidlere spiller. Kreditt oppstår i hovedsak i kjøpsøyeblikket, det vil si gjennom kredittkort og «kjøp nå, betal senere»-løsninger, ikke gjennom søknadsprosesser som tar flere dager, slik som forbrukslån. Dette bekreftes også i Finanstilsynets siste rapport om forbruksgjeld.

For Hordes del er 99 prosent av det utbetalte lånevolumet knyttet til refinansiering, og ikke nye lån. Våre samarbeidende banker bekrefter at over 90 prosent av deres totale utlånsvolum – på tvers av alle kanaler – også gjelder refinansiering.

Dersom departementet ønsker å motvirke gjeldsvekst, burde det heller bekymre seg for at rundt 50 prosent av søknadene vi mottar i dag, inneholder gjeld fra «kjøp nå, betal senere»-ordninger – en kategori som har hatt en markant vekst de siste årene.

Låneformidlernes rolle har endret seg fundamentalt det siste tiåret. I dag spiller de en viktig rolle i å gi forbrukere oversikt og mulighet til å samle dyre smålån for å redusere kostnadene sine. Dette er innsikt vi gjerne ville delt med departementet – dersom de var villige til å møte oss.