«Vanskelig å overskue konsekvensene»: Derfor vil myndighetene stenge ute fintech og låneagenter fra gjeldsregisteret

Dypt inne i et høringsnotat som i utgangspunktet har bred enighet, om utvidelse av gjeldsregistre til å inkludere sikret gjeld som boliglån og billån, har Barne- og familiedepartementet inkludert et ønske om å forby tilgang til slik data gjennom såkalt samtykkebasert innsyn.

Det betyr i bunn og grunn at selskaper ikke lenger skal få be brukerne om innsyn i gjeldsdata, selv om de har konsesjon fra Finanstilsynet som for eksempel låneformidlere. Blant bedriftene som rammes er fintech-selskapene Horde og Hayon (som står bak Renteradar), samt låneagenter som Zen Finans - som alle har reagert skarpt på forslaget.

I praksis vil banker og kredittforetak få monopol på nordmenns gjeldsdata, selv om forbrukere skulle ønske å dele slik informasjon med andre aktører.

Departementet og statsråd Lene Vågslid har primært vist til to årsaker til forslaget: personvern og markedsføring av forbrukskreditt. Sistnevnte vies mest oppmerksomhet i både høringsbrevet og i et skriftlig svar Vågslid har avgitt i Stortingets spørretime, etter spørsmål fra Frp.

BankShift har stilt departementet flere spørsmål om saken, og får skriftlig svar fra statssekretær Kjetil Skeide Edvardsen (Ap) .

– Er forbrukeren, slik du vurderer det, ikke i stand til å gjøre gode, selvstendige vurderinger om deling av egen gjeldsdata?

– Det er en kjent sak at det kan være vanskelig å overskue konsekvensene av å dele persondata. Det er bl.a. på denne bakgrunn personvernregelverket stiller trenge krav til hva som er et gyldig samtykke ved deling av slike opplysninger. Bakgrunnen for at regjeringen foreslår å innskjerpe forbudet mot å bruke opplysninger fra gjeldsregistre til å markedsføre og formidle kreditt er imidlertid først og fremst vi ikke ønsker at gjeldsinformasjonsordningen skal bidra til å øke volumet av forbrukskreditt, noe som kan øke gjeldsproblemene i husholdningene. Ordningen skal tvert i mot bidra til å begrense gjeldsproblemene ved å legge til rette for bedre kredittvurderinger. Norske forbrukere har allerede over 60 milliarder kroner i misligholdt forbruksgjeld, og tallet er økende. Det er en svært bekymringsverdig utvikling.

Fra 1. juli 2023 må virksomheter ha konsesjon fra Finanstilsynet for å drive med låneformidling, noe som innebærer at en må følge låneformidlingsloven, finansavtaleloven, markedsføringsloven og en rekke forskrifter - noe som også åpner for sanksjonering ved misbruk av dataen.

– Er Datatilsynet og Finanstilsynet ikke tilstrekkelig rustet for å føre tilsyn og reagere på eventuelt misbruk av slik data?

– Jeg mener Datatilsynet og Finanstilsynet er godt rustet til å utføre sine tilsynsoppgaver.

Innovasjon vs gjeldsproblemer

– Hvordan vurderer du ulempen med dette forslaget vil medføre for innovasjon i finansmarkedet?

– Innovasjon i finansmarkedet er positivt, men det må ikke medføre fare for at gjeldsproblemene i samfunnet øker. Vi kan ikke ha det slik at offentlige tiltak mot gjeldsproblemer skal legge til rette for mer markedsføring av bl.a. forbrukskreditt.

Hvor kom forslaget fra?

BankShift har også stilt spørsmål om hvilke aktører som har bidratt med innspill som førte til forslaget som nå foreligger.

Det svarer departementet ikke på, og påpeker i stedet i en e-post at forbudet mot å bruke gjeldsopplysninger til markedsføring ikke er nytt. Edvardsen viser til gjeldsinformasjonsforskriften § 6, som trådte i kraft sammen med gjeldsinformasjonsloven i 2017. 

– Det som nå er foreslått er en presisering av dette forbudet. Barne- og familiedepartementet har helt siden gjeldsinformasjonsordningen ble introdusert vært tydelig på at systematisk innhenting av gjeldsopplysninger til markedsføringsformål gjennom bruk av forbrukernes rett til innsyn i egne opplysninger ikke er innenfor formålet med loven.