FINSHIFT | ANALYSE
Gledesbeskjed for presset bransje
Det måtte til et valg før norsk folkefinansiering fikk anledning til å juble for nytt regelverk.
Publisert
Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.
Hva er saken?
En pressemelding sendt ut av Finansdepartementet ved lunsjtider fredag, førte til jubel blant norske folkefinansieringsaktører.
Tre år og ni måneder etter at Verdipapirlovutvalgets utredning ble overlevert til den nyutnevnte finansministeren Trygve Slagsvold Vedum (Sp) med en anbefaling om at EU-forordningen burde innlemmes i norsk lov, er den nå endelig på vei til Stortinget for godkjennelse.
«Den nye loven innebærer at norske tilbydere av folkefinansieringstjenester underlegges et tilpasset og harmonisert regelverk, slik at tilbyderne kan operere på like vilkår som aktører i hele EU/EØS-området,» sto det i pressemeldingen fra departementet.
Hvorfor er dette interessant?
FinShift har skrevet for mye om Finansdepartementets pinlige treghet med å få innført folkefinansieringsregelverket, til at vi skal gjenta det her. Vi kan bare konstatere at tittelen på forrige innlegg: «To finansministre, en mandatperiode, intet regelverk», fra før sommeren, til slutt ble en ganske så nøyaktig beskrivelse av utfordringene.
Hva så med veien videre? Den kanskje viktigste endringen er det nå innføres en forskjell på profesjonelle og ikke-profesjonelle investorer.
Dermed kan den særnorske investeringsgrensen på én million kroner per investor og år fjernes. Den har vært lik for alle, uansett om det har vært et stort fond eller en småsparer som har ønsket å investere.
Med begrensingen fjernet kan store institusjonelle aktører komme inn og plassere betydelig større beløp.
Det er noe som har bidratt til at Kameos svenske virksomhet har et volum som er nesten er like stort som de norske selskapenes til sammen. I fjor sto institusjonell kapital for 31 prosent av investeringene på Kameos svenske plattform.
Vel så viktig er det at ikke-profesjonelle investorer får en ny, mye lavere grense. De får kun lov til å investere 1000 euro, drøyt 11.000 kroner, i hvert enkelt prosjekt, og blir dermed nødt til å spre risikoen over flere lån, akkurat det som uerfarne investorer anbefales å gjøre.
Sjefene i de to største aktørene, Sebastian Harung i Kameo og Geir Atle Bore, var ikke uventet glade etter beskjeden:
– Takk for at du «made my weekend»!, svarte Bore etter at BankShift hadde bragt ham nyheten, som ser frem til å kunne få et bedre tilfang av kapital fra større aktører.
– Først og fremst er det gledelig at det endelig er lagt frem, var beskjeden fra Harung, som også løftet frem forbedret brukerbeskyttelse som viktig:
– Nå vil småsparere måtte gjøre kunnskapstester for å investere mye. Vi har hatt de testene i Norge, fordi vi gjør det i Sverige, men generelt vil det være bra for alle. Det er ganske tøffe krav, og det er bra for bransjen at kravene løftes.
Hva er konsekvensen?
Hvis vi forutsetter at det ikke kommer flere krumspring fra Finansdepartementet, fremstår 1. januar 2026 som en logisk startpunkt for det nye regelverket.
Etter det er det egentlig opp til bevis for særlig de lånebaserte folkefinansieringsaktørene å bevise at Norge som marked ikke er så forskjellig fra Sverige, når regelverket er harmonisert.
Det kan bli tøft nok.
Pilene for bransjen peker jo for øyeblikket nedover. Første halvår i år var første gang siden 2021 at totalvolumet for norsk folkefinansiering bikket under én milliard kroner. Det viste statistikken som BankShift samlet inn og la frem for en måned siden.
– Lån dominerer norsk folkefinansiering, og eiendom dominerer utlånene. Med tanke på at vi har hatt dårligste oppstartsåret for nybygg siden 50-tallet, er det ikke så rart totalvolumet går ned, var Geir Atle Bores forklaring av resultatet.
Det er noe ikke engang et forbedret regelverk kan gjøre noe med. Hvis objektene å investere i ikke finnes, hjelper det ikke at pengene er der.
En rentesenking eller to fra Norges Bank før årsskiftet, kan muligens endre på det.
RELATERTE SAKER
→ (+) Foreslår nye regler for folkefinansiering: – Kjempeviktig og stort for oss
→ (+) Fundingpartner henter 12 millioner og kan droppe «flukt til Sverige»
→ (+) Fortsatt nedtur for folkefinansiering
→ (FinShift) To finansministre, en mandatperiode, intet regelverk
→ Stoltenberg lover nye regler for folkefinansiering «så fort som mulig»
→ (FinShift) Den lange regelverksreisen i folkefinaniering
Likte du denne saken. Abonner på nyhetsbrevet FinShift, så får du den rett i epostkassa hver onsdag.