Hvordan skal bankene finne seg til rette agentenes tidsalder?

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

Det har fortsatt ikke gått et år siden FinShift første gang skrev om at KI-agenter var den neste store tingen tingen innen betaling.

Nå er agentene i ferd med å erobre verden, og de store tech- og fintech-gigantene kjemper om å posisjonere seg for å ta kontroll over shoppingen på nett. 

Hvordan påvirker det banker på et lokalt plan?

I et meget interessant intervju i BankShift forteller innovasjonsdirektør Ramtin Matin i Sparebank 1 Sør-Norge om hvordan banken ser på og bruker kunstig intelligens i det daglige arbeidet. 

Særlig stolt er han over bankens brukskonto-agent Travis, som gjør at kundene kan «chatte» med transaksjonene sine og raskere finne frem til det de leter etter.

Men Matin snakker også om faren for at bankene kan miste kampen om kundeflaten. 

– Hvis aktører som OpenAI eller Google lykkes med å lage finansielle løsninger, som er like gode som helseappen til OpenAI, der du kan koble inn all data og få innsikt, råd og veiledning på tvers av økonomien din, så blir konkurransen ekstremt tøff, sier Matin til BankShift.

Utfordringen er at tradisjonelle banker tenker konto og transaksjon, i stedet for agentisk og relasjonelt, ifølge Matin.

Så er spørsmålet om en Travis fra det sørlige Norge kan være et hjemlig svar som kan hamle opp med internasjonale agenter som tilbyr hjelp fra utlandet?

Hvorfor er dette interessant? 

– Uten betalinger finnes det ingen KI-handel – bare vindusshopping, sa Visa-sjef Ryan McInerney i mai i fjor på den lansering som gjorde FinShift interessert i tematikken.

Da hørtes han fortsatt ut som sjefen for den betalingsgiganten vi kjenner Visa som.

Nå ser Visa ut til å befinne seg et helt annet sted. 

Se på grafikken i bildet. Det er et strategikart over alle Visas oppkjøp, investeringer og partnerskap på åtte forskjellige områder innen betaling, som er utarbeidet av analyseselskapet CB Insights. 

Det viser et Visa som spinner et edderkoppnett over hele betalingsuniverset, eller som det blir litt mer elegant formulert i Linkedin-posten der jeg fant bildet:

Dette er ikke en betalingsstrategi – det er sikringsstrategi for å tilpasse seg en agentisk verden. 

Når KI-agentene begynner å bestemme hvordan pengene skal flyttes fra kjøper til selger, blir det mindre viktige om man bruker kort, konto, stablecoins eller noe annet til å betale med og hvilke «rails» betalingen forflytter seg på.

Det handler mer om ha kontroll og beslutningsmyndighet og ikke minst kunne sørge for at tilliten til systemet er til stede. 

Å være den som sørger for tilliten blir viktigere enn å eie betalingsløpet.

Det er den hellige gralen til ikke bare Visa, men også Mastercard, Paypal, Stripe og andre store betalingsaktører.

Da BankShift snakket med Mastercards Nord-Europa-sjef Erik Gutwasser om betalingstrender det kommende året, var agentisk handel i toppen på listen, og tilliten et av de mest sentrale elementene for suksess.

– Fremover vil det bare være en KI som kan vurdere om motparten også er en KI. I praksis ønsker vi å kunne sette en slags «Mastercard-stempel» på agenter som er sikre og pålitelige, både for forhandlere og banker, sa Gutwasser.

Den som kan sørge for at KI-agenten er til å stole på, på tvers av alle betalingsskinner, går med andre ord en lys fremtid i møte. Slik FinShift skjønner det handler det i hovedsak om fire områder de man må sikre at tilliten ivaretas: Autorisasjon (hvem kan bruke penger), identitet (hvem som handler), risiko (hvem tar tapet ved svindel/tilbakeføringer) og tvister (hvordan reverseringer håndteres)

Hva er konsekvensen? 

Frem til nå har det i stor grad blitt snakket om hvordan KI-agenter vil påvirke virksomheter som selger ting på nett.. Nettsider er stort sett optimalisert for mennesker, i fremtiden må de også struktureres for agenter som skal søke, sammenligne og analysere informasjon.

Det vil sannsynligvis skje i motsatt retning også. Da KI-agenten begynner å forstå brukerens økonomi, ta valg basert på preferanser, risiko og mål og gjennomføre kjøp og betalinger autonomt, er betaling blitt mer enn bare det siste leddet i et kjøp, det er blitt en funksjon i en større prosess.

Utfordringen for bankene, og som Matin er inne på, er hvilken rolle de kan spille i den prosessen.

Kan en Travis utvikles til å bli en agent på linje med andre agenter? Kan bankene på noe vis være med å sette rammene for kontrollen, eller vil lokale banker være sjanseløse i det store globale spillet og ende opp med å være en ren infrastrukturleverandør av penger på konto?

FinShift har ikke svaret, men vil følge nøye med på utviklingen.

RELATERTE SAKER

→ (+) Mener bankene må tenke mer «agentisk»: – Største bekymringen jeg har for finansnæringen er kampen om flaten
→ (+) Seks betalingstrender å holde øye med i 2026
→ (+) DNB om «token»-økonomien: – Vi er ikke drevet av frykt for å miste kunder, men av å være relevante
→ (+) Visa lanserer «agenthandel» og betaling med stablecoin
→ Linkedin-post fra Marcel van Oost