TOKEN-ØKONOMIEN
DNB om «token»-økonomien: – Vi er ikke drevet av frykt for å miste kunder, men av å være relevante
DNB forbereder seg for en tokenisert økonomi, men har liten tro på at stablecoins vil dominere den.
Publisert
Sist oppdatert
DNB har rundt 300.000 kunder som har investert i krypto. Likevel valgte banken å sette planene om å lansere et kryptofond på pause tidligere i høst.
Kort tid etterpå ble det kjent at ni europeiske banker, blant annet Danske Bank og SEB, har gått sammen for å utstede en stablecoin basert på euro i løpet av 2026. DNB kunne fortelle at man hadde vært i dialog med bankkonsortiet, men at det foreløpig ikke var aktuelt å bli med.
Sakene har bidratt til å gi et inntrykk av at Norges største bank nærmest står på sidelinjen mens det skyller inn nyheter fra den nye mer desentraliserte finansverdenen.
Bygger fundament
Slik er det ikke, ifølge Ole Morten Sunde, leder for fremvoksende produkter i DNB og dermed ansvarlig for alle DNBs prosjekter som handler om stablecoins, digitale sentralbankpenger, tokeniserte bankinnskudd, blokkjede og distribuerte hovedbøker (DLT). Han forteller at DNB jobber aktivt med alt dette.
– For DNB Emerging Business er dette først og fremst drevet av en usikkerhet rundt hvordan en tokenisert økonomi faktisk vil se ut. Vi tror at mer vil skje på bakrommet og har valgt en tilnærming der vi bygger fundament for å kunne tilby relevante og trygge produkter når de faktisk etterspørres av kundene , sier Sunde til BankShift, da vi møter ham for å få vite mer om hvordan DNB jobber i det daglige med «tokeniseringen» av økonomien.
– Vi tror de største endringene i bank og finans kommer fra den underliggende teknologien – med distribuerte hovedbøker og blokkjede som benyttes til å forbedre eksisterende finansielle tjenester – mer enn fra spekulativ handel, fortsetter Sunde.
Har valgt ETP-er i stedet for direktekjøp
Om den uksikkerheten også har bidratt til at DNB bremset sitt eget kryptofond, får vi imidlertid ikke et klart svar på. Fondet skulle, etter det DNB selv har kommunisert, investere 20 prosent direkte i bitcoin (20%) og 80 prosent i aksjer i kryptorelaterte selskaper som stablecoin-utstederen Circle, kryptobørsen Coinbase og Strategy (tidligere Microstrategy) som har gjort det til en forretningsmodell å holde et stort antall bitcoin på balansen.
– Vi vet at etterspørselen etter krypto er stor, men vi er opptatt av å gjøre det på en trygg og regulert måte. Derfor tilbyr vi krypto-ETP-er. De gir god eksponering til denne aktiva-klassen, og vi har lagt vekt på forbrukerbeskyttelse, informasjon og automatisk skatterapportering – så kundene kan ta informerte valg, forklarer Sunde.
– Har ikke utviklingen hos Firi og K33 vist at folk heller kjøper bitcoin eller ethereum direkte, i stedet for å gå omveien via ETP-er? Har dere vurdert å åpne for direktekjøp av kryptovalutaer?
– Det har vi, ettersom det i Norge er størst etterspørsel etter direkte eksponering, eller spot-handel. Men der er vi ikke i dag.
Frykter ikke kundeflukt
– Det er jo kjent at blant folk under 40 er det flere som eier krypto enn aksjer. Frykter dere ikke å begynne en del av disse 300.000 DNB-kundene som eier krypto, til slutt velger å plassere sparepengene et annet sted?
– Vi er ikke drevet av frykt for å miste kunder, men av å være relevante. Når kundene ønsker noe som er tilstrekkelig regulert og modent som aktiva-klasse, vil vi tilrettelegge for det.
Det gjelder også en prototype på en «custody»-løsning for oppbevaring av kundenes krypto-eiendeler, som DNB langt på vei har bygget klart. Sunde forteller at det ikke skulle kreves mye jobb for å gjøre den tilgjengelig for kundene, men at det er andre hensyn som gjør at den fortsatt bare er en prototype.
– Er plattformen bare til for å oppbevare kryptovalutaer eller er tanken at den skal kunne holde på alle typer tokeniserte verdier?
– Behovet startet med krypto. Men på sikt skal det kunne bli en plattform for alle typer tokeniserte eiendeler, fra krypto og tokeniserte bankinnskudd til verdipapirer og fysiske verdiobjekter, kunst, eiendom og så videre. Men en slik løsning ligger et stykke frem tid, sier Sunde og legger til.
– Det mest interessante for oss er den produktive delen av denne nye teknologien hvordan den kan levere finansielle tjenester mer effektivt.
Oppgjøret blir viktigst
Dermed er det på tide å bevege samtalen over fra hvilke nye tjenester som DNBs kunder kan vente til hvordan digitale sentralbankpenger (DSP), tokeniserte bankinnskudd og stablecoins vil påvirke hverdagen i DNB.
Ifølge Sunde er det åpenbart at dette vil skje på bakrommet innenfor det området som ofte omtales som «wholesale» – altså oppgjøret som går mellom bankene og mellom bankene og sentralbanken.
– Hvordan forbedrer tokenisering dagens oppgjør?
– Ta tokeniserte bankinnskudd. Bankene har kontroll på pengeutstedelsen, kundene har innskuddsgaranti og det kan skapes lån fra innskuddene, men man høster effektene av smarte kontrakter – «hvis betingelsen er oppfylt, sendes pengene» – og distribuerte hovedbøker forbedrer interoperabilitet på tvers av aktører og grenser. Ved å standardisere tokenet, slik at en euro er en euro, og kan varer og penger byttes med en annen valuta eller vare umiddelbart på felles infrastruktur, forklarer Sunde.
– Det er også ganske spennende å tenke på hva slags innovasjon man kan muliggjøre om man plutselig kan koble sammen ulike land, og blokkjedene til sentralbanker og banker, legger han til.
Det er i oppgjørssystemene de store pengeforflyttingene skjer, og Sunde er tydelig på at at dagens oppgjør mellom banker kan bli smidigere, særlig over grenser.
– I dag sendes meldinger via SWIFT/korrespondentbanker, mens verdioverføringen skjer andre steder – og ofte gjennom flere ledd. Derfor kan det, avhengig av land og antall mellomledd, det skal sendes til skje på samme dag, eller ta opptil flere virkedager, sier Sunde og fortsetter.
– Til noen land kan en pengeoverføring ta lenger tid enn det tar å fly dit og overrekke pengene i hånden. I en tokenisert økonomi beveger vi oss mot «T+instant».
Det er nettopp den typen betalinger som tilhengerne av stablecoins ofte løfter frem som en av de store fordelene med den nye pengeformen. Pengene overføres umiddelbart og trenger ikke å involvere banker i det hele tatt.
Tror ikke på at stablecoins tar over
Ikke helt uventet mener Sunde at fremtiden ligger i DSP og tokeniserte bankinnskudd og det faktum at de mer eller mindre representerer det sammen som dagens penger.
Selv om Sunde mener at Stablecoins vil finne sin rolle, regner han med at de største «tokeniserte betalingene og oppgjørene» fortsatt vil skje i form av DSP for oppgjør og tokeniserte bankinnskudd siden de mer eller mindre representerer det sammen som dagens penger.
– Du bevarer det beste fra dagens system og forbedrer det som ikke fungerer optimalt. Det er en mer direkte rute til et effektivt betalings- og oppgjørssystem enn stablecoins, som har utfordringer med tillitsmodell og etterlevelse, sier Sunde.
– Samtidig kommer det nesten daglige nyheter fra etablerte aktører som Visa, Mastercard og Paypal som legger til rette for å gjøre stablecoins til en integrert del av den eksisterende økonomien. Det må vel få konsekvenser også for DNB?
– Stablecoins vil selvfølgelig sameksistere med tokeniserte bankinnskudd og sentralbankpenger. De vil finne sin rolle – særlig i utsjekk hos forhandlere globalt og i B2B-betalinger og ERP-systemer og kanskje agentic commerce. Men andelen av totaløkonomien blir etter mitt syn mindre enn for sentralbankpenger og tokeniserte bankinnskudd. De passer til mindre kjøp der pris, fart og programmerbarhet er viktig, selv om de kan avvike fra underliggende valuta (de-pegging) og innebærer AML/KYC-risiko, sier Sunde.
Det ultimate tillitsankeret
– Er det hvitvaskingsrisikoen og at det er vanskelig for DNB å vite hvor pengene virkelig kommer fra, som gjør at dere holder igjen når det gjelder stablecoins?
– Det er en viktig del. Vi ønsker en ren økonomi og er opptatt av finansiell stabilitet. Tilliten til en stablecoin avhenger av reservemiksen – bankinnskudd, likvide verdipapirer osv. Kvaliteten og likviditeten i reservene må tåle stress. Ved store uttak kan de-pegging skje, og hvis stablecoins utgjør en stor andel av økonomien, kan det gi ustabilitet. Derfor mener vi sentralbankpenger er det ultimate tillitsankeret.
– Nå høres du nesten ut som om du jobber i Norges Bank. Har du blitt påvirket av at dere samarbeider rundt DSP?
– Vi har flere hensyn: Et attraktivt pengesystem for kundene, beredskap, som tilgang til penger selv ved strøm-/internettutfall og i unntakstilstander. og finansiell stabilitet. Som stor norsk oppgjørsbank må vi sikre stabilitet for kunder, bank og samfunn, sier Sunde og fortsetter:
– Først og fremst har vi et effektivt betalings- og oppgjørsystem i Norge og dette ikke handler om å bytte ut noe som fungerer bra. Per nå er dette teknologi som har større anvendelsesområder for global handel.
– Kjerstin Braathen har ved flere tilfeller nevnt at det hver dag flyter penger gjennom DNBs systemer tilsvarende omtrent to statsbudsjett – eller 4500 milliarder kroner. Jeg trodde kanskje skalering kunne være en vel så stor utfordring?
– Skalering av DLT har lenge vært en utfordring , men blokkjeder nærmer seg Visa- og Mastercard-nivå på transaksjonskapasitet, og støtter allerede storskala bruk for bruksområder innen «wholesale»-oppgjør. Men det blir likevel viktig å vurdere hvordan DLT takler store volumer og sårbareheter knyttet til dette. Dette vil uansett måtte utvikles i i parallell med dagens struktur og sameksistere, trolig i uoverskuelig fremtid.
Tror på relativt rask gjennombrudd
– Da gjenstår bare det store spørsmålet om tid. Hvor lang tid tror du det vil ta før den tokeniserte økonomien vil få fullt gjennomslag?
– Hadde du spurt meg i vår, hadde jeg svart fem år. Men utviklingen i år har vært enorm, så hvis jeg skal være litt tøff så tror jeg at vi kan ha fått et sekundærmarked og både kjøpere og selgere nok til at den tokeniserte økonomien begynner å bli noe i løpet av et par år. Det er ikke et problem å utstede masse tokens, men du må ha noen kjøpere på andre siden også.
Sunde legger til at det finnes en rekke hindringer på veien. Skal det lykkes, kreves det bedre harmonisering av reglene i USA og EU, problemstillinger rundt kundekjennskap og personvern er ikke avklart, teknologien er fortsatt fragmentert og så må folk få tillit til penger «on-chain».
– To år er et optimistisk anslag, spesielt i forhold til det å få tillitsbaserte penger på kjeden.
