Seks betalingstrender å holde øye med i 2026

Betaling har vært et område i rivende utvikling de seneste årene, og i 2025 har nyhetene kommet så raskt at det er vanskelig å få med seg alt.

Så da Mastercard nylig presenterte sin fremtidsspaning og peket ut seks trender som kan være med på å forme det kommende året, er det verdt å følge med. BankShift fikk en prat med sjef for Nord-Europa, Erik Gutwasser, om trendene.

Det ble en samtale som i stor grad handlet om årets kanskje største trend innen betaling – agentisk handel, eller «agentic commerce».

Fra søkemotorer til språkmodeller

Utviklingen siden verden ble kjent med ChatGPT for tre år siden har vært enorm. For et år siden hadde man så vidt begynt å snakke om «agentic AI» – altså autonome KI-systemer som gjennomfører oppgaver på egen hånd, i stedet for å reagere på kommandoer.

Spredningen av adjektivet «agentic» pleier å tilskrives den britisk-amerikanske forskeren og entreprenøren Andrew Ng, som blant annet var med og startet Google Brain og grunnla utdanningsstartupen Coursera i begynnelsen av ti-tallet.

«Agentic AI» ble fort koblet til at folk begynte å bruke språkmodeller i stedet for søkemotorer for å finne informasjon. Derfra var steget kort til å begynne å tenke på at agentene også kunne gjøre den slitsomme jobben med å finne de beste tilbudene, og i neste ledd også ta hånd om betalingen.

Dermed var begrepet agentisk handel født. I vår kjempet alle tungvektere innen betaling, Mastercard, Visa, Paypal, Stripe og så videre om å være raskest ut med å presentere sin egen løsning på hvordan man kan skape nok tillit til at folk skulle tenke seg å delegere betalingen til et autonomt system.

53 mill. daglige shopping-forespørsler 

Et intervju med den amerikanske e-handelspioneren Scot Wingo fra oktober setter tall på hvorfor alle betalingsselskapene må være med på dette. Med utgangspunkt i Chat GPTs offisielle rapporter over bruken, mener Wingo at agentisk handel allerede representerer verdier for flere titalls milliarder dollar.

Tidligere ble det publisert forskning som har regnet seg fram at Chat GPT produserer cirka 2,5 milliarder daglige prompter, og at cirka 2,1 prosent av disse handler om produkter som kan kjøpes. Det blir 53 millioner daglige shoppingforespørsler.

– Da er ikke 2,1 prosent så lite lenger. Vi ser egentlig en helt ny handelskanal vokse fram nesten over natten, sa Wingo til nettstedet Digitalcommerce360 i oktober.

Har brukt KI i 20 år

Mastercards løsning heter Agent Pay og ble lansert i vår. I slutten av oktober kunne selskapet stolt proklamere at den første handelen utført av en agent var gjennomført. Når det samme skjer i Skandinavia, ønsker Gutwasser ikke å tidfeste nærmere enn at det kommer.

Er du overrasket over hvor rask utviklingen har vært?

– Det er avhengig av hvordan du ser på KI. Det er egentlig ikke noe nytt for oss. Vi har brukt det i nesten 20 år, først og fremst for å øke sikkerheten rundt transaksjoner. Det er et lukket miljø hvor vi lenge har kunnet bruke KI til å identifisere feil eller ulike typer svindelmønstre, sier Gutwasser og fortsetter:

– Ser vi derimot på hvor raskt KI-drevne chatboter og assistenter har blitt den nye måten folk søker informasjon på så har det gått veldig raskt.

Tretrinnsrakett

Samtidig mener Gutwasser at agentisk handel bare er et neste logisk steg i det globale skiftet fra fysisk til digital handel som ble en konsekvens av pandemien.

Utviklingen har gått i tre trinn, mener han.

► Guidet informasjonsinnhenting. Det begynner med at du for eksempel spør: «Jeg vil reise et sted hvor det er varmt i november.» Agenten hjelper deg å finne reisemål, lærer seg preferansene dine underveis og blir stadig bedre på å presentere de beste alternativene for deg. Men det er fortsatt bare en avansert søkehjelp. Kjøp og betaling gjør du som vanlig på en nettside.

► Assistert betaling. Agenten presenterer et ferdig forslag på reise: Fly, hotell, pris – og spør: «Vil du betale?» Du bekrefter, og betalingen gjennomføres med betalingsmiddelet du har fått av banken. Du er med i prosessen hele veien og godkjenner det endelige kjøpet.

► Autonom handel. På dette nivået ber du agenten: «Finn en grå ullgenser under 100 euro og kjøp den for meg.» Agenten søker selv, finner produktet og gjennomfører kjøpet uten at du godkjenner hvert enkelt steg.

– Det er jo en logisk utvikling du presenterer der, men er vi mennesker virkelig klare til å gi fra oss kortnummeret til en KI-agent som så skal shoppe på vegne av oss?

– Det er derfor tokens er så viktige. Vi har satt som mål at alle kortnummer skal være tokenisert før 2030. Da vil det problemet være eliminert.

– Et annet viktig steg er å bruke passkeys. Altså bruke mobiltelefonens biometri, fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning, for å autentisere brukeren.

«Vil ta tid»

– Hva med at folk er trege til å endre adferd? En majoritet av mennesker betaler fortsatt med plastkortet sitt heller enn mobilen. Selv om dere har utviklet systemer, er det vanskelig å se at trinn 3 blir veldig utbredt blant folk flest med det første.

– Det kommer til å ta tid, men utviklingen drives tydelig av de yngre brukerne. Forskning fra USA viser at yngre grupper er ganske åpne for å la denne typen av teknologi for å gjennomføre enklere og mindre kjøp.

– Men behovet for å integrere betalinger i disse nye søkeflytene er veldig tydelig. Derfor fokuserer vi på å sikre at selve betalingsdelen er trygg og fungerer globalt.

Må kunne stole på agenten

Det siste puslebrikken i tillitsbyggingen er troverdigheten til agentene. Utviklingen innen kunstig intelligens gjør det stadig vanskeligere for et menneske å avgjøre om den man interagerer med er menneske eller maskin, ekte eller falsk.

– Fremover vil det bare være en KI som kan vurdere om motparten også er en KI, sier Gutwasser.

På dette området samarbeider Mastercard med Microsoft for å kunne verifisere hvilke agenter som er legitime.

– I praksis ønsker vi å kunne sette en slags «Mastercard-stempel» på agenter som er sikre og pålitelige, både for forhandlere og banker, sier Gutwasser.

Selv om folk flest vil bruke litt tid på å venne seg til en fremtid som dette, er det ikke vanskelig å se for seg at autonom handel vil kunne få et raskere gjennombrudd innen B2B, der bedrifter kan automatisere innkjøp av basisvarer.

Hva vil skje når vi får en hverdag der KI-agenter handler med KI-agenter?

– Det vil definitivt påvirke hvordan virksomheter bygger opp nettsidene sine. I dag er nettsteder i stor grad optimalisert for mennesker – i fremtiden må de også struktureres for agenter som skal søke, sammenligne og analysere informasjon.

Men det følger at Mastercard og alle andre som i bunn og grunn har lagt til rette for transaksjoner og har etablert standarder som gjør det enkelt for banker, forhandlere og kunder å forholde seg til et kjøp eller en betaling, nå også må stille krav til bot-ene.

– Hvem sitter med risikoen hvis noe går galt? Er det agenten, forbrukeren, butikken eller banken? Det må avklares og standardiseres, sier Gutwasser.

Ytterligere Fem trender

Så hva er da de andre fem punktene på Mastercards trendliste. Første ut er ikke helt uventet stablecoins.

► Å koble krypto til fiat-betalinger, er det Mastercard selv kaller punktet. Det er fortsatt slik at 97-98 prosent av alle betalinger som blir gjort med stablecoins, er koblet til kryptouniverset. Likevel er det mest snudd på hodet i løpet av det siste halvannet år. Ikke minst på det regulatoriske området. The Genius Act ble i vår klubbet gjennom med tverrpolitisk støtte i den amerikanske kongressen, og i Europa har Mica-reguleringen bidratt med nye retningslinjer.

Neste år forventer Mastercard et tettere samarbeid mellom aktørene i økosystemet. Det vil  bli enklere og tryggere for folk å betale og flytte penger med stablecoins, fra å legge til rette for utbetalinger til stablecoin-lommebøker, til kjøp av stablecoins og bitcoin direkte på blokkjeden, samt å effektivisere oppgjør på tvers av landegrenser og valutaer.

– Det første store bruksområdet er B2B, særlig grensekryssende betalinger, hvor man kan gjennomføre betalinger raskere og billigere, sier Gutwasser.

Den mer forbrukerrettede delen som kobler stablecoins til kort fra aktører som Mastercard eller Visa tillater at stablecoins kan brukes som betalingsmiddel i betalingsterminaler verden over, vil ta litt lenger tid.

– Vi jobber med slike løsninger. De bygger på at en stablecoin er regulert og stabil. Da kan den brukes via kortene våre, sier Gutwasser og forklarer at det i praksis går til slik at pengene trekkes egentlig fra en stablecoin-lommebok, veksles i bakgrunnen slik at betalingen skjer i en tradisjonell valuta.

– Er det en mulighet som dere allerede tilbyr kundene?

– Mastercard tilbyr globalt oppgjør i stablecoins for utstedere og innløsere gjennom Circle (USDC) og Paxos (PYUSD, USDP). Våre partnere muliggjør konvertering mellom stablecoins og fiat-valuta for oppgjør med Mastercard. Vi har ni innløsere, blant dem Nuvei, Monavate og Immersve, som allerede bruker tjenesten, og ytterligere annonserte partnere inkluderer Fiserv, PayPal, Gemini, WebBank og Ripple. Flere kunder er i ferd med å bli onboardet, sier Gutwasser.

► Digital identitet. Mastercards egne undersøkelser om nettkriminalitet viser at 80 prosent av globale forbrukere ble utsatt for svindelforsøk det siste året. Det gjør at det blir viktigere enn noen gang at virksomheter og forbrukere vet hvem de kan stole på, mener selskapet og peker på at det trengs mer robuste verktøy for identitetsverifisering.

- Vår grunnløsning bygger på passkeys – mobilens biometriske løsninger – og den fungerer globalt. Vi mener det gir tilstrekkelig med sikkerhet.

Selskapet peker også på at det kommer digitale identitetslommebøker som forenkler tilgang til finansielle, offentlige og andre tjenester, inkludert aldersverifisering, samt raskere muligheter for å opprette verifiserte aliaser for kryptotransaksjoner, slik at behovet for komplekse adresser – som ofte spiller en rolle i svindel – forsvinner.

– EUs digitale ID-lommebok kommer neste år. Hvor viktig blir den i denne sammenhengen?

Når Europa forbereder lanseringen av de europeiske digitale identitetslommebøkene, bidrar Mastercard til å sikre at tillit, personvern og brukervennlighet er innebygd i hver eneste interaksjon. 

– Den europeiske ID-lommeboken kan absolutt spille en rolle. Mastercard bidrar til å sikre at tillit, personvern og brukervennlighet er innebygd i hver eneste interaksjon, sier Gutwasser

 ► Å redefinere forbruk i en sirkulær tidsalder. Også dette punktet bygger på enge undersøkelser som viser at en økende andel forbrukere, ledet av Gen Z, ønsker en mer sirkulær økonomi, som bygger på gjenbruk, videresalg og reparasjon.

Mastercard mener dette skaper muligheter for regenerative betalingssløyfer, hvor transaksjoner kan muliggjøre og stimulere mer bærekraftige valg, ofte gjennom mikrotransaksjoner og sikre, enkle peer-to-peer-betalinger.

Her kan Mastercard faktisk skryte av et norsk-relatert samarbeid på hvordan det kan fungere.

– Vi har samarbeidet med Tomra i noen år. Tidligere fikk du en papirkvittering når du pantet flasker og bokser. Nå kan tilbakebetalingen gå direkte til kortet, i sanntid, forteller Gutwasser og fortsetter:

– Det samme ser vi med returkafékopper. I stedet for engangskopper kan man bruke gjenbrukskopper som leveres inn. Når du leverer koppen, «tapper» du kortet ditt, og får pengene rett tilbake.

► Personalisering av betalinger. Neste år regner Mastercard med at de vil komme en rekke verktøy og plattformer som tilpasser seg kundens bruksmønstre og økonomiske mål. Betalingsmidler som gjør det mulig å sette regler for hvordan vi vil betale – eksempelvis kreditt for store kjøp og debet for daglige utgifter.

Målet er bekvemmelighet, men med kontroll. Med andre ord en slags tilpasning til en morgendag der agentisk handel er blitt mer akseptert.

Mastercard mener selskapet kan bidra med mer og bedre innsikt enn de fleste, gjennom å hente kunnskap fra alle milliarder av transaksjoner som blir gjort med kort fra Mastercard hvert år – bare i 2024 var 160 milliarder.

Et annet eksempel som blir løftet frem er at småbedrifter og personer med begrenset kreditt­historikk kan tjene på at långivere får dypere innsikt gjennom avansert analyse og tilgang til autoriserte åpne finansdata for bedre vurdering av kredittverdighet.

► Å muliggjøre sanntidsøkonomien for alle, overalt. Tokenisering som eliminerer manuell inntasting av kortnumre og statiske passord skal være på plass før 2030 og med det kan ett-klikksbetaling på nett bli normen, mener Mastercard. På handelssiden skal Mastercard Transaction Stream, en helt ny prosesseringsteknologi gjøre det mulig med clearing og oppgjør samme dag.

«Med globale grensekryssende betalinger som forventes å overstige 250 billioner dollar innen 2027, kan vi forvente ytterligere innovasjon og investeringer» skriver selskapet.