FINSHIFT | ANALYSE

Kan Finanstilsynet leve som Hurdalsplattformen lærer?

Regjeringen har deklarert at «reguleringen av norsk banksektor ikke skal påføre mindre banker unødig strenge regulatoriske krav». Det synes verken nisjebankene eller ESA de lykkes særlig bra med.

Publisert Sist oppdatert

Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

De norske nisjebankene Aprila, Instabank og Nordic Corporate Bank er oppgitt over norske særregler om eierskap og kapitalkrav som begrenser deres virksomhet.

De tre bankene mener særreglene gjør det umulig å konkurrere på hjemmebane fordi norske storbanker og direkte utenlandske konkurrenter blant annet kommer «billigere» unna i kapitalkravene.

Robert Berg i Instabank mener noe spissformulert at «the endgame» for en norsk nisjebank er å bli kjøpt av en utenlandsk bank.

– Så vil tjenestene og produktene bli levert i Norge mer eller mindre som før, men da ut fra en svensk virksomhet, underlagt svenske tilsynsmyndigheter, i stedet for ut fra en norsk virksomhet, underlagt norske myndigheter. Ikke minst vil skatteinntektene lande på den andre siden av grensen. Kan det være en ønsket utvikling? spør Berg i BankShift.

Erling Astrup i Nordic Corporate Bank sier de som en liten nisjebank må ha så mye mer kapital bak hvert lån enn det storbankene må ha, at det ikke er mulig å konkurrere på pris. Han sammenligner med Sparebank 1 SR-Bank etter den forestående fusjonen med Sparebank 1 Sørøst-Norge vil få frigjort cirka 2,5 milliarder av kjernekapitalen som skal absorbere eventuelle tap.

Ifølge Astrup fører disse reglene bare til at de store bankene kan kjøpe de små, og kan holde mindre kapital bak en identisk portefølje, men uten at det blir mindre risiko i systemet.

Et annet problem er at eierskapsreglene setter en effektiv stopper for mulighetene for å få kapitalsterke eiere med seg på en internasjonal ekspansjon.

Det siste er noe har vært en kilde til frustrasjon for Aprila-gründer Per Christian Goller, som forteller BankShift at Aprila har fått nei fra over 50 internasjonale fond som har vist interesse for å være med på en internasjonal satsing.

– PE-fond vil gjerne gå inn med 10-50 millioner euro i en slik satsing, så oppdager de at de norske reglene gjør at de bare kan investere 3-4 millioner euro. Og så skjønner de at det ikke er nok for en europeisk ekspansjon, sier Goller.

Hvorfor er dette interessant? 

Det er ikke bare norske nisjebanker som har synspunkter på de norske særreglene.

Overvåkningsorganet ESA (Efta Surveillance Authority), som skal sørge for at EØS-avtalen blir etterlevd i medlemslandene har i flere såkalte grunngitte uttalelser markert at de norske reglene ikke er i henhold til EØS-avtalen.

Finansdepartementet har avvist ESAs tolkning i to av tre aktuelle tilfeller.

Det første tilfellet, som omhandler meldeplikt til Finanstilsynet når norske finansinstitusjoner kjøper såkalt «kvalifisert eierandel» i, eller etablerer, et finansforetak i andre EØS-land, er allerede blitt sendt videre til Efta-domstolen for endelig avgjørelse.

Norge og Finansdepartementet mener at meldeplikten først og fremst fyller et informasjonsbehov som gjør det mulig for Finanstilsynet å føre effektiv kontroll med kapitalkrav på konsernnivå.

ESA hevder det gir Finanstilsynet en «vetorett» på etableringen, og mener den norske loven er i strid med ikke mindre enn fem direktiver, og i tillegg EØS-avtalens grunnleggende regler om etableringsfrihet.

Det andre tilfellet som omhandler eierskapsregler har ikke kommet like langt. Finansdepartementets svar ble levert i begynnelsen av november og er under behandling. Men også her avviser Norge ESAs lovtolkning.

– Vi er nå i ferd med å gå gjennom svarbrevet fra norske myndigheter, og vil deretter bestemme veien videre, sier kommunikasjonssjef Jarle Hetland i ESA til Bankshift.

Det meste taler nok likevel for at Efta-domstolen får avgjøre også denne tvisten.

I det tredje tilfellet har Norge bedt om mer tid fordi det jobbes med tilpasninger i finansforetaksloven om kriterier for egnethetsvurdering.

Hva er konsekvensen? 

Det vet vi først da Efta-domstolen har sagt sitt, og det kan nok ta sin tid. Men med tanke på hvor opptatt EU er av likeverdige regler i alle markeder, kan det virke noe vanskelig for Norge å vinne frem med sin egen tolkning av regelverket.

Om ESA-diskusjonen inneholder flere situasjoner der man på en måte kan si at Norge møter seg selv i døren, finnes det jo faktisk et vel så interessant motsatsforhold på hjemmebane. I Hurdalsplattformen skriver regjeringspartiene at de skal «legge vekt på at reguleringen av norsk banksektor ikke skal påføre mindre banker unødig strenge regulatoriske krav. Det er viktig å sikre likeverdige konkurransevilkår mellom små og store banker og mellom norske og utenlandske banker».

Det er det åpenbart ikke alle som mener de har vært i nærheten av å gjøre.

Relaterte saker:

→ (+) Har avvist over 50 internasjonale fond på grunn av norske særkrav
 (+) Nisjebanker mener norske særregler gjør det umulig å konkurrere på like vilkår
 (+) Norge på kollisjons­kurs med ESA over bankregler