DEBATT
Norgespris uten prissignaler er en sovepute – ikke en løsning
Skal bankene nå omstillingsmålene for finansierte utslipp knyttet til boliglån, må grønne boliglån gå til tiltak kundene ser en risikojustert gevinst i, skriver Jørund Buen, bærekraftdirektør i Sparebank 1 Sør-Norge.
Publisert
Som bank for både husholdninger og næringsliv i Sør-Norge er vi opptatt av at energipolitikken legger til rette for bærekraftige investeringer og rettferdig fordeling. Interesseorganisasjonen Huseierne hevder 19.5 at lav og flat strømpris (Norgespris) kombinert med subsidier er veien til energieffektivisering, og at mine innvendinger «faller på sin egen urimelighet». Økonomisk teori, empiri og erfaring fra Norge og utlandet viser det motsatte: Når strømmen prises lavt og likt uansett forbruk, forsvinner insentivene til å redusere forbruket – og til å investere i tiltak som virker. Det sløser skattepenger og gir mest til dem som har mest fra før.
I finans vet vi at prissignaler styrer atferd. Det gjelder også i energimarkedet. Når strømprisen er lav og flat, svekkes nytten av å investere i energieffektivisering. Enovas årsrapporter viser at søknadsvolumet følger strømprisen tett. Et naturlig eksperiment i Tyskland fant at 10 prosent økning i strømprisen økte sannsynligheten for investering i energieffektivisering med 3–5 prosentpoeng. Ifølge THEMA Consulting reduserer Norgespris husholdningenes motivasjon til å investere i tiltak som varmepumper og etterisolering, og salget av slike løsninger har fulgt strømprisen.
Huseierne hevder at Norgespris gir «ro i økonomien». Men ro uten riktige prissignaler blir en sovepute. Vi trenger en modell som gir forutsigbar pris for basisforbruk – og et like forutsigbart insentiv til å redusere overforbruk. En differensiert modell med lav pris på et klima- og sesongjustert normalforbruk per m², og en høyere, fast pris på forbruk over dette nivået, gir begge deler. Denne modellen fungerer i dag i California. Huseierne hevder at bare én fast og lav pris er forutsigbar, men en modell med én lav og én høy pris er også forutsigbar. Når Huseierne anklager meg for å «ønske at folk skal få mer uforutsigbar privatøkonomi», er det altså feil. Du vil vite omtrent hva forbruket ditt vil koste basert på historisk forbruk, og kan redusere det hvis kostnaden er for høy. Kombinert med rettighetsbaserte støtteordninger, vil det utløse investeringer i energieffektivisering og egenproduksjon.
Energieffektivisering er et kostnadseffektivt tiltak for å redusere presset på kraftsystemet. Det frigjør kapasitet, reduserer behovet for nettutbygging og minimerer naturinngrep. Når vi svekker insentivene til smartere forbruk, øker vi behovet for investeringer i ny produksjon og infrastruktur. De som bruker mer enn snittet, har en større del av ansvaret for ekstrakostnadene og naturnedbyggingen knyttet til nettutbygging og ny produksjon, og marginalkostnaden for å levere denne strømmen er også dyrere. Da er det rimelig at de betaler for det.
I bank og finans tenker vi i insentivstrukturer. Skal bankene nå omstillingsmålene for finansierte utslipp knyttet til boliglån, må grønne boliglån gå til tiltak kundene ser en risikojustert gevinst i. Når strømprisen er kunstig lav, svekkes lønnsomheten i tiltakene, og etterspørselen etter grønne lån blir lav. Det gjør det vanskeligere for bankene å bidra til energiomstillingen i boligsektoren.
Det er en feilslutning å sette støtteordninger opp mot prissignaler. Forskningen er entydig: Det er kombinasjonen som virker. Når strømprisen er lav, må støtten være høyere for å utløse tiltak. Det gjør politikken dyrere og mindre treffsikker.
For å sikre seg subsidier for både høyt strømforbruk og subsidier for å redusere det samme forbruket, siterer Huseierne forskningen selektivt. De siterer Norges Banks rapport på at det koster mye å energieffektivisere. Men de nevner ikke at den samme rapporten sier at svært mange husholdninger fint klarer å finansiere oppgraderinger, men at det trengs en høyere strømpris for at strømsparing skal lønne seg.
Folk flest ønsker forutsigbare og rettferdige strømregninger. Det er helt rimelig, og modellen jeg foreslår støtter det. Huseierne har den luksusen at de kun kan fokusere på interessen til huseiere. Banken jeg jobber i er bank for både huseiere, folk som ikke har råd til egen bolig, og små og mellomstore bedrifter. Da er det rimelig å ta et bredere perspektiv enn en interesseorganisasjon. Vi anbefaler en modell som kombinerer forutsigbarhet for basisforbruk med tydelige og forutsigbare insentiver til effektivisering – støttet av rettighetsbasert, kraftig subsidiering av tiltak, tydelig rettet mot dem som trenger det mest.
LES OGSÅ:
