DEBATT
Huseierne hardt ut mot bankene: «Forsøker å skylde på regjeringen fordi de ikke klarer å bidra til mer energieffektivisering»
Jørund Buen i Sparebank 1 Sør-Norge mener Norgespris er et hinder for energieffektivisering og gjør «vondt til verre». Huseierne mener dette er påstander som ikke henger sammen med forskning og fakta.
I Bankshift 19. mai slipper Jørund Buen i Sparebank 1 Sør-Norge til med påstander om at Norgespris er "et sentralt hinder" mot energieffektivisering, og gjør "vondt til verre".
Huseierne mener uttalelsene faller på sin egen urimelighet. Dette stemmer ikke når vi ser på forskning og tall, og vi synes det er rart at banksektoren forsøker å skylde på regjeringen fordi de ikke klarer å bidra til mer energieffektivisering.
Skaper ro
Norgespris skaper ro i husholdningenes økonomi og gir forholdsvis like priser over hele landet. Dette er fornuftig, mener vi i Huseierne. Satt på spissen: Hvis man mener at Norgespris ødelegger for energieffektivisering, mener man samtidig at forbrukerne skal piskes til å gjennomføre energieffektivisering. Huseierne har ikke tro på at dette er veien å gå.
I denne debatten er det noen viktige punkter:
Norges Bank har beregnet at det å gjøre norske småhus «grønne» og energieffektive vil koste 450.000 kroner i gjennomsnitt.
De har samtidig pekt på at rundt 80 prosent av husholdningene må lånefinansiere energitiltakene.
Når folk må lånefinansiere, er det viktig med ro og forutsigbarhet i økonomien for at man skal ha mulighet til å tørre å ta opp lån. Selv om renten er gunstig.
Norgespris bidrar nettopp til denne roen i økonomien.
Ingen sløsing
Vi synes også det er rart at en bank ønsker at folk skal får mer uforutsigbar privatøkonomi for at de så skal låne ut penger til dem. Det motsatte må være bankteknisk mye lurere.
Buen mener at Norgespris vil føre til sløsing. Det har han ikke historisk grunnlag i norske priser til å si. I 2020 hadde vi rekordlave strømpriser, men så ikke noen merkbar endring i forbruket.
Buen legger også frem påstander om at høye priser på strøm bidrar til at folk gjennomfører investeringer i energieffektivisering. Vi finner ikke hold i forskningen for det.
Norske forskere ved NMBU, Sintef mfl. har i Zen-rapport nr. 50 påpekt at det er gode støtteordninger - en skikkelig gulrot - som vil føre til energieffektivisering. Ikke at befolkningen "piskes" med høye strømpriser.
Rapporten antyder at det må til støtteordninger i størrelsesorden 30-35 % for at vi skal oppnå at alle får «grønne boliger». Dette har også støtte i forskningsprosjektet BEHAVIOUR på IFE, der økonomi trekkes frem som en viktig barriere for å gjennomføre energieffektivisering. 35 prosent svarer at de ikke har økonomiske midler til å gjennomføre etterisolering, samtidig som 51 prosent svarer at «det ikke er riktig tidspunkt». Noe som antakelig også innebærer en økonomisk begrensning.
Enige om én ting
Den rapporten peker også på at grønn finansiering ikke er nok. Tilbakebetalingstiden er uansett for lang for folk flest. Et viktig moment her er at forskningen til nå ikke finner at energieffektive boliger gir noen prisgevinst fremfor boliger med dårlig energikarakter.
Huseierne er enige med Buen om at Norgespris må følges opp med kraftig forbedrede støtteordninger.
Vi er på rett vei når siste statsbudsjett sier det kan gis støtte til moden og kjent teknologi for energieffektivisering. Men vi trenger vesentlig mer penger til disse støtteordningene.
Kilder (eksterne lenker):
Norges Bank: Energiomstilling av bolig kan bli en netto kostnad for gjennomsnittshusholdningen.
ZEN rapport 50: Hva koster det å halvere energibruken i bygningsmassen?
Seljom og Klöckner: Glem energieffektivisering med dagens ordninger (TU)
Arne Johan Pollestad (NTNU) mfl: European Energy Crisis: Did electricity Prices Shock Real Estate Markets
