Mener «Norgespris» ødelegger for bankenes klimamål: – Det lå ikke til rette før, og nå ligger det i hvert fall ikke til rette

Mens grønne boliglån knapt benyttes, står bankenes klimamål i fare for å havne i grøfta. Bankene tilbyr gunstige lån for energieffektivisering, men insentivene biter ikke. 

Det mener Jørund Buen, direktør for bærekraft i Sparebank 1 Sør-Norge, som i TV2 advarer  om at, uten en større omstilling, risikerer både banken og kundene å havne i en økonomisk og klimamessig skvis. 

– Vi har et ønske om å få boliger vi låner ut til – som ikke er energieffektive, og som ikke møter fremtidige krav til hverken oss eller kundene – omstilt til grønnere boliger. Hvis ikke risikerer vi at boligeierne i fremtiden får krav som de ikke har finansiering til å møte, og da sitter både boligeier og vi i skrustikka. Det er et veldig dårlig utfall, sier Buen til BankShift, mellom lunsj og dessert på årets Bærekraftskonferanse, i regi av Finans Norge.

Sparebank 1 Sør-Norge har som mål for 2030 å redusere utslippene fra boligeiendom med 48 prosent fra 2020-nivået. 

– Det forutsetter at vi både finansierer mange nye grønne boliger, men også at vi får renovert boliger i eksisterende portefølje – og egentlig mest det siste, påpeker han.

Norgespris gjør vondt verre

I TV2-saken kritiserer Buen den nye fastprisordningen for strøm – «Norgespris» – som ble lansert i mars. 

Ifølge Buen fjerner denne ordningen – som lover lave, forutsigbare strømregninger –  insentivet for husholdninger til å spare energi eller investere i miljøtiltak. Han kaller det et «populært grep i et valgår» som samtidig svekker Norges evne til å nå klimamålene for bygningssektoren. 

– Når vi har en Norgespris, er det veldig fint at den er forutsigbar fra forbrukernes ståsted, særlig for de som har lite penger. Men for de som ikke har lite penger, så er det mest sånn: «Ah ja, supert, da går vi videre og holder på med vårt. Nå kan jeg varme opp boblebadet på hytta så mye jeg vil», sier Buen til BankShift.

– Men dette er jo positivt for de med dårligst råd?

– Det er jeg enig i. Det synes jeg er viktig å si. Men utfordringen med å legge det opp slik det er nå, er at hele rigget bidrar til en ytterligere negativ fordelingseffekt. Jeg får jo rabatt for alt mitt store forbruk – både med strømstøtten tidligere, og nå Norgespris. 

Buen mener dette ikke er et fordelingstiltak som fungerer i virkeligheten.

– Det flytter ytterligere ressurser fra de som ikke har så mye, til de som har god råd. 

Buen foreslår at strømstøtte og fastpris heller bør begrenses til et normalt årsforbruk, justert etter klima. Hvis du bruker mer enn dette, må du betale markedspris for resten. Han mener dette vil ha en effekt på boligeieres bevissthet rundt forbruk og oppgradering.

– Da ville man fått et helt klart insentiv og et samtalepunkt med bankrådgiveren: «Du bruker jo x tusen kilowattimer mer i måneden enn normalen. Har du noen mulighet til å gjøre noe med det?» For da blir det ikke bare et energispørsmål, det blir et kostnadsspørsmål også.

Rådgivernes rolle

– Har ikke banken – og dermed rådgiverne – en rolle her, i å være flinkere til å ta dette opp med kundene?

– Jo. Vi ønsker å gjøre mer av dette i banken. I våre risikovurderinger ser vi hvilke boliger som har energimerke G, for eksempel, og vi kan se korrelasjonen mellom det på den ene siden, og den økonomiske situasjonen på den andre. Det kan også være en sammenheng mellom en bolig med høy risiko i for eksempel et rasutsatt område, pluss en dårlig energimerking, og svakere personlig økonomi.

– Gjør bankene nok?

– Jeg kan snakke for min egen bank. Vi er i hvert fall ikke ferdig utlært eller kjempegode på alle områder. Vi har fortsatt mye å gjøre, særlig mot boliglånskunder. Men hvis vi hadde hatt et riktig prisinsentiv istedenfor en ordning som Norgespris, hadde det hjulpet oss betydelig.

– Du sier at Norgespris gjør alt mye vanskeligere, men var det sånn at dere ble rent ned av søknader for å få grønne lån til å gjøre oppgraderinger, før Norgespris ble introdusert?

– Nei, det er ikke rimelig å si. Men det jeg kan si, er dette: Det lå ikke til rette før, og nå ligger det i hvert fall ikke til rette.

Solcellefuglen

Ifølge TV2-saken melder Solcellespesialisten, Norges største leverandør av solceller, at de må kutte mellom 50 og 100 stillinger grunnet lav etterspørsel. 

–  I nullrentetiden hadde vi strømstøtte, og den premierer personkunder for høyt forbruk. Da strømstøtten ble innført, gikk leverandører av solceller til privatmarkedet rett i kjelleren. Det påvirket omsetningen deres direkte, sier Buen.

– Så de er på en måte kanarifuglen i kullgruven i denne situasjonen?

– Ja, det kan du si. Men så er det vårt ansvar å markedsføre dette tydelig og sørge for at våre rådgivere har god kompetanse, og at dette tas opp med relevante kunder. Der har vi et ansvar, og der kan vi bli mye bedre. Men slik det er nå, forstår jeg rådgivere som ikke tar det opp – det er ikke lønnsomt å plassere solceller på taken når antatt snittpris på strøm fremover er 50 øre pluss avgifter. Det holder ikke.

Buen sier at bankene på boliglånsområdet er helt avhengig av virkemidler fra myndighetene. 

– Vi har ikke så stor direkte påvirkning på kundene. Litt bedre lånevilkår, som er det bankene kan gi i bytte mot energioppgraderinger, er ikke nok. Men på bedriftsmarkedet har vi større muligheter, for eksempel gjennom å kreve klimaregnskap av store kunder. Der får vi til bærekraftskoblede lån i økende grad, forteller han.