Aprila slår rekord i både utlån og resultat

Brutto utlån til Aprila Bank økte med 143 millioner kroner til 1216 millioner i første kvartal. Det er den høyeste nominelle utlånsveksten noensinne i et kvartal og 30 millioner bedre enn andre kvartal 2024, som hadde den tidligere rekorden.  I prosent regnet ga det en utlånsvekst på 26 prosent sammenlignet med samme periode i fjor og 13 prosent sammenlignet med forrige kvartal. 

Samlede inntekter økte med 16 prosent til 56,7 millioner kroner (48,7), hvorav renteinntektene sto for 88 prosent. 

Rekord med liten margin

Dermed endte resultat før skatt på 14,1 millioner kroner, som også det er ny rekord.

– Vi slo Q2 i fjor med bare 50.000 kroner. Men likevel, det er den beste bunnlinjen i Aprilas historie, sier administrerende direktør i Aprila Bank, Kjetil Barli, til BankShift.

– Hva er det som ligger bak rekordtallene?

– Vi mener det er kombinasjon av alle tiltakene vi gjorde for å akselerere veksten, sier Barli.

Han peker på at banken økte den maksimale kassekredittrammen to ganger i fjor, slik at den nå er på 25 millioner kroner. Dermed kan Aprila yte lån til større selskaper enn tidligere. Andre ting Barli nevner er en utvidelse av salgsteamet og at det er blitt introdusert nye former for selskapsgarantier, i stedet for kun for næringskausjon.

– Et positivt makroøkonomisk sentiment, i hvert fall i begynnelsen av kvartalet, bidro også, sier Barli.

Ikke upåvirket av uro

Hvorvidt fortsettelsen på året blir like bra, er mer åpent. Den globale uroen har ikke gått helt upåaktet hen i andre kvartal. I kvartalsrapporten skriver banken at fortsatt lav økonomisk vekst, kundenes appetitt på kreditt og kvalitetene på lånesøknaden er noen nøkkelfaktorer fremover. 

«Banken vil fortsette å følge med på kundenes finansielle helse og kontinuerlig justere den egne riskvilligheten etter kundenes resultater»

Hovedprioriteringene for året ligger imidlertid fast: Akselerere veksten, styrke konkurransefordelene og forbedre den langsiktige lønnsomheten er det som gjelder.

Allerede i fjor fikk Aprila internasjonal oppmerksomhet for veksttakten. En rapport fra analyse- og rådgivningsselskapet C Innovation plasserte Aprila som den niende raskest voksende digitalbanken i Europa, foran blant annet britiske Starling og tyske N26.

Jobber for å senke kostnadsprosent

Fortsatt vekst også vil bedre bankens relativt høye kostnadsprosent på 54 prosent. Det langsiktige målet er å komme ned under 30 prosent.

– Vi trenger skala for å komme dit, Ambisjonen er å bli markedsledende på det, og jeg er veldig sikker på at vi kommer til å klare å nå målet, vi må bare bli store nok, sier Barli.

Et annet målepunkt er egenkapitalavkastningen som blir stadig bedre. I 2023, som var Aprilas første år med lønnsomhet, var den på 11,5 prosent, i fjor endte den på 13,9. I årets første kvartal var den oppe i 18,5 prosent. 

Vurderer fortsatt Sverige

– I forbindelse med årsresultatet fortalte du at Aprila hadde begynt å se på mulighetene for å flytte til Sverige. Har det skjedd noe nytt på det området? 

– Prosessen med redomisilisering fortsetter.  Vi har forsøkt å drive noe lobbyvirksomhet med politikere og myndigheter, men foreløpig virker det ikke som om det fører til noe, sier Barli.

Kan et regjeringsskifte i høst endre på det?

– Det er mulig, men vår oppfatning er at det ikke har så mye å si.

To typer kapitalproblemer

Ifølge Barli er det to typer kapitalkrav som er hovedproblemet for banken.

Den ene er systemrisikobufferen, som utenlandske konkurrenter som har et beregningsgrunnlag på under fem milliarder kroner får fritak for.

– Det gjelder i praksis for alle våre utenlandske konkurrenter, sier Barli og forteller at i dette tilfellet er det Finansdepartementet som tar avgjørelsen. 

Den andre utfordningen er pilar 2-kravet. Riktignok fikk Aprila senket kravet fra 5,4 til 4,8 prosent i desember i fjor, men det er langt fra nok, mener Barli.

– Vi ser jo at våre svenske konkurrenter ligger på 0,9 prosent. Det gjør at vårt krav til ren kjernekapital i Norge er omtrent 60 prosent høyere. Vi er i dialog med Finanstilsynet om dette, men vi tror ikke helt på at det er mulig å komme ned på nivå med de svenske bankene.