SVINDEL

Banken advarte om svindel, stanset betalinger og begrenset kortbruk - må likevel dekke en halv million

At kunder insisterer på at transaksjonene er deres egne, fritar ikke banker for ansvar, påpeker Finansklagenemnda i en fersk avgjørelse.

Sparebank 1 Nord-Norge (SNN).
Publisert Sist oppdatert

I flere måneder i perioden 2023-2024 har en kunde av Sparebank 1 Nord-Norge vært utsatt for en investeringssvindel, som kulminerte i et reklamasjonskrav mot banken på drøyt 1,1 millioner kroner.

Nå har Finansklagenemnda kommet til at banken må dekke om lag en halv million kroner, går det frem av en fersk vurdering (ekstern lenke).

Dette begrunnes med at banken ikke iverksatte tilstrekkelige tiltak tidsnok for å stanse overføringer fra kundens konto i januar og februar '24, gjennomført med vedkommendes BankID og fra en kjent IP-adresse. 

Det hadde imidlertid blitt tatt en rekke grep, både i form av advarsler om svindel, stansing av enkelte overføringer, og sperring av netthandelsfunksjoner på kort, for å hindre kunden fra å bli svindlet. 

Parallelt var vedkommende i kontakt med kundeservice flere ganger og insisterte på at transaksjonene var reelle og godkjent av personen. I klagen og kravet som kom et halvt år senere, stiller kunden seg derimot uforstående til dette og hevder seg hacket.

Nemnda har etter en skjønnsmessig vurdering satt en grense for bankens ansvar ved årsskiftet 23/24. Tap kunden er påført etter dette tidspunktet tillegges banken, og det beløper seg til omtrent en halv million kroner - hvorav brorparten ble overført til en ny mottaker - et selskap registrert i Norge. 

På dette tidspunktet visste banken nok, gitt historikk med å bli svindlet tidligere og en rekke røde flagg knyttet til nylige transaksjoner, til å stanse all aktivitet og si opp kundeforholdet. 

«At klageren ved flere anledninger har svart at betalingene er hans egne, utelukker ikke ansvar for foretaket dersom forholdene viser at klageren ikke tar inn over seg at han er utsatt for svindel,» heter det i nemndas vurdering.

Nemnda har for øvrig delt seg, der leder og forbrukerrepresentant ilegger banken delvis ansvar, mens bransjerepresentanten mener kunden bør stå ansvarlig for hele det tapte beløpet.

Mindretallet argumenterer med at overføringene banken blir stilt til ansvar for, ble sendt til en ny mottaker uten såkalt «positiv kunnskap om irregulære forhold», og at banken dermed ikke hadde anledning til å stanse disse. 

Nylig måtte også Nordea dekke deler av tapet i en lignende sak, der nemnda også konkluderte med at banken burde stanset all kundeaktivitet på et tidligere tidspunkt.