RENTE

Banken rentepraksis er «problematisk»: Kan i verste fall føre til ulovlig prissamarbeid

DNB og flere andre store banker får kritikk av Konkurransetilsynet for å varsle renteendringer lenge før de trer i kraft. Praksisen kan ifølge tilsynet føre til dårligere konkurranse og høyere priser for kundene.

Gjermund Nese, fungerende konkurransedirektør.
Gjermund Nese, fungerende konkurransedirektør.
Publisert

Da Norges Bank senket styringsrenten til 4,25 prosent, tok det kun 16 minutter før DNB offentlig varslet at deres lånekunder må vente åtte uker før rentekuttet får effekt, ifølge NRK.

Kort tid etter fulgte andre store banker opp med tilsvarende varsel.

Dette har fått Konkurransetilsynet til å reagere. Gjermund Nese, fungerende konkurransedirektør, sier til NRK at praksisen er problematisk fordi det minner om signalisering, der banker indirekte kommuniserer med konkurrenter om fremtidige prisendringer.

Ifølge Konkurransetilsynet kan denne formen for signalisering i verste fall føre til ulovlig prissamarbeid.

Erling Hjelmeng, professor i konkurranserett ved Universitetet i Oslo, støtter Konkurransetilsynets bekymring. Han mener også at uttalelsen kan være et forsøk fra bankene på å teste markedet og få en felles aksept for ventetiden.

Maria Ervik Løvold, konserndirektør for personmarked i DNB, avviser at banken har forsøkt å samarbeide med konkurrenter. Hun understreker til NRK at banken alltid har hatt samme varslingsperiode, både ved renteøkninger og reduksjoner, bortsett fra under pandemien i 2020.

Hun legger også til at praksisen ikke er unik for DNB, men gjelder flere banker.