Mener mye må endres: – Finansnæringen er eneste store næring som ikke har et næringsdepartement

Direktør kredittrisiko i Sparebank 1 Utvikling, Alexander Vik, er ikke i tvil om at det er ting som må endres i det norske kapitalkravsregelverket, om målet er å ha et velfungerende og godt regelverk. I tillegg ønsker han seg en endring hos regjeringen.

– Finansnæringen er eneste store næring som ikke har et næringsdepartement. De andre store næringene har en næringspolitikk der det er fokus på hvordan næringen skaper verdi for samfunnet, og hvordan næringen kan få gode rammevilkår, i tillegg til å ivareta samfunnets interesser, sier Vik til BankShift.

Tre ting som må vurderes

Det legger bakgrunn for hvordan Vik ser på kapitalkravsregelverket i dag. Han mener regelverket mangler balansen som også ville gjort næringen bedre for samfunnet. 

– Et godt kapitalkravsregelverk må balansere flere ulike hensyn. Det er ikke mulig å optimalisere alle dimensjoner, så noen hensyn må tas, men det er tre hovedting, sier Vik, og fortsetter:

– En god balanse i kapitalkravsregelverket gjør det lett å ha et effektivt bankvesen. Det er viktig at bankvesenet kan bidra til vekst og utvikling i samfunnet. Det er også viktig å ha et solid bankvesen, for bankkriser har kostnader, men nå har vi passert et punkt der det koster mer enn det gir å gjøre det mer solid, sier Vik.

Han sammenligner situasjonen med å lage en bro som må tåle opp til 25 tonn. Hvis man bygger broen til å tåle langt mer, vil det koste mer å bygge, enn hva formålet er.

Punkt to er at kravene må gi rimelige konkurransevilkår, der Vik peker på at skjeve konkurransevilkår ikke bare vil ødelegge for norsk bankmarked, men også skape mer risiko i samfunnet. Og siste punkt handler om at regelverket må være enkelt og forutsigbart.

Balanse

– Balansen har helt klart falt i retning av soliditet. Norske banker har de høyeste kapitalkravene i Europa. De bufferkravene vi har er de høyeste i EØS-området. I tillegg er norske myndigheters godkjenning av kapitalmodeller vesentlig strengere enn de landene vi konkurrerer mot, sier Vik.

Resultatet har da blitt at Norge har ekstremt solide banker. Men Vik spør da spørsmålet om Norge har verdens mest risikofylte økonomi? For det er jo det kapitalkravene gjenspeiler, argumenterer Vik. Og da peker han på analysehus og ratingselskaper, som igjen forteller at norske banker er et av markedene med desidert lavest risiko.

– En gevinst av å være i et solid marked og land er at du kan klare deg med lavere kapitalkrav, og da vil finansieringskostnadene i samfunnet bli billigere, og man vil over tid kunne fått høyere investeringer og vekst. Når vi da over tid har rigget oss med de høyeste kapitalkravene i EØS, så bidrar banksystemet mye mindre til veksten av samfunnet enn det kunne ha gjort, sier Vik.

For det er tross alt kundene som betaler for kapitalkravspåslagene. Vik mener lavere kapitalpåslag ville sikret gjennomgående lavere rentepåslag, og da flere investeringer som ville blitt lønnsomme.

– En generell makroeffekt sett etter mange år med samfunnsempiri ser at mer effektive kapitalmarkeder med mindre påslag på finansieringskostnader gir høyere investeringer, mer innovasjon og mer vekst over tid, sier han.

Konkurransevilkår

Når det kommer til konkurransevilkårene i det norske bankmarkedet mener Vik det har blitt litt mindre forskjeller mellom norske og utenlandske banker etter at CRR3 kom, men at det fortsatt er en lang vei igjen.

– Det er et godt stykke igjen. Norske myndigheter er som sagt strengere på godkjenning av kapitalkravsmodeller. Det medfører at en godt drevet svensk bank kan holde langt mindre kapital enn en tilsvarende norsk bank, på samme engasjement.

– Disse forskjellene vil utvaskes noe når overgangsreglene for “output-floor” økes. Altså det som bestemmer hvor stor kapitalgevinst du kan få av egne modeller, som nå er på 50 prosent skal økes til 72,5 prosent over ganske mange år, men her er det noe med selve grunnholdningen, sier Vik.

– Hva skjer i det norske markedet om det ikke blir en bedring i konkurransevilkårene?

– Den dagen man slutter å tro på at det blir bedre, og man uansett må holde mer kapital og blir behandlet som at dette er høyrisiko, da blir markedsdelingen at vi går etter de mer risikable kundene fordi vi ikke kan konkurrere på lavrisiko segmentet. Så har ikke det skjedd ennå fordi norske banker ønsker å drive god risikostyring, men om man mister troen på det, så kan man ikke forsvare overfor eierne å være i markeder man ikke er konkurransedyktige i, sier Vik.

Konkurransen mot ikke-finansielle aktører

Et annet punkt under konkurransevilkår er konkurransen mot de ikke-finansielle aktørene som kommer inn i markedet. Her mener Vik CRR3 har gitt en ulempe for at en del større foretak potensielt får vesentlig høyere kapitalkrav, noe som kan presse disse ut i mer markedsfinansiering kontra bankfinansiering.

– Jeg tror det er veldig lite klokt at slike endringer ikke er et resultat av bevisste valg. Når utilsiktede effekter av regelverksendringer medfører at kunder som i utgangspunktet har lav risiko ender med å binde urimelig mye kapital i bankene, så fører man en større del av kundemassen ut i mer sykliske finansieringskilder, sier Vik.

Konsekvensen av dette blir økt risiko i det finansielle systemet, og det forsterkes ytterligere dersom mynidghetsresponsen er høyere krav til den delen av markedet mynidghetene kan regulere, bankene, og ikke tiltak mot grunnårsaken til problemet, påpeker Vik. Og jo lenger ut fra regulert virksomhet man flytter risiko, skapes det bare større utfordringer for samfunnet. Derfor mener han at det er enkelte ting rundt de større kundene som må avklares i dagens CRR3.

Enkelt og forutsigbart

Til tross for at det er flere ting Vik mener må bli bedre, gir han også litt ros til Finanstilsynet oppi det hele. Vik mener det i Norge er en mindre administrativ byrde, kontra andre land i Europa.

– Jeg tror det kommer av kultur. Den norske sentraladministrasjonen har alltid vært liten og man har hatt tradisjon for å gjøre ting ganske enkelt sammenlignet med sentraleuropeisk administrasjon, sier han.

Men når det gjelder forutsigbarhet fra myndighetene, er han ikke like fornøyd.

– Det er kanskje baksiden av medaljen? Det er ikke det at bankene er glade i mer komplekst regelverk, men en av fordelene av et mer detaljert europeisk regelverk er at det rammer inn skjønnsutøvelsen. Det vil alltid være skjønn, men det kan bli for mye, sier Vik.

Da de senket egenkapitalkravet, men økte kapitalkravet

Han trekker frem det han selv kaller for «kronksempelet».

– Det er den endringen som skjedde med kapitalkravsregler for risikovektgulv for boliglån. Til tross for at alle indikatorer for risiko hadde gått ned, og man kort tid før justerte ned egenkapitalkravet i utlånsforskriften på boliglån, besluttet mynidghetene å øke kapitalkravene på boliglån med 25 prosent for banker som benytter egne modeller. Risikoen knyttet til boligmarkedet hadde altså både falt og økt samtidig.

– Den type ting da. Jeg har ennå ikke møtt noen som har skjønt det, sier Vik.

Så hva må til for at Norge skal kunne få et godt fungerende kapitalkravsregelverk? Vik tror det hele må starte ved at man endrer tankesettet til å tenke at et kapitalkravsregelverk ikke bare skal handle om soliditet.

– Det handler om å skape vekst og utvikling. Man må bevege seg litt vekk fra den enøyde tilnærmingen på soliditet. Man må også se at det er en næring som skal leve i en konkurranse og en næring som skal gi viktige bidrag til økonomien, avslutter Vik.