KUNSTIG INTELLIGENS

Overrasket over at akademia ikke har kommet lenger med å legge KI inn i sine studier

I fjor kuttet DNB 100 stillinger og forklarte det med betydelige teknologiske fremskritt – nå sier konsernsjefen at frykt for kunstig intelligens (KI) er unødvendig.

DNB-sjef Kjerstin Braathen og NHO-sjef Ole Erik Almlid om funnene i Ung-undersøkelsen viser en generasjon med handlekraft og pågangsmot – og har noen klare råd både til unge og arbeidsgivere i tiden fremover.
Publisert

Da DNB annonsertet kutt av 100 stillinger i Technology & Services-divisjonen i august i fjor, ble kuttene blant annet forklart med «betydelige teknologiske fremskritt» på de områdene. I fjor sommer ble det også klart at stillingsannonser falt innen finansbransjen med 21,8 prosent, som var det største fallet innen alle bransjer. Leder i Finansforbundet, Vigdis Mathisen, påpekte at det er mer snakk om effektivisering enn rekruttering om dagene. Nå mener konsernsjef i DNB, Kjerstin Braathen, at frykt for kunstig intelligens (KI) er unødvendig. Jobber som forsvinner, blir erstattet av nye, sier hun.

– Jeg tror vi glemmer noen ganger at kunstig intelligens ikke har noe med emosjonell intelligens å gjøre, og den er kjempeviktig. Vi trenger folk som jobber sammen, skaper tillit, er nysgjerrige og finner ut av ting sammen. Og disse tingene er jeg litt overrasket over at akademia ikke har kommet lenger med å legge inn i sine studier, sier Braathen, til NTB.

Uttalelsene kommer i forbindelse med en ny Ung-undersøkelse som viser at unge er mer bekymret for fremtiden enn før. Braathen stilte opp i et intervju med NTB, sammen med  og administrerende direktør NHOOle Erik Almlid. De to forklarte at de blir overrasket når det snakkes om opptil 75 prosent selvstudier i enkelte utdanningsløp.

– Å tro at man ikke skal samle folk i utdanningsløpet, og at alle bare skal sitte på en skjerm. Helt feil. Evnen til samarbeid og å finne gode løsninger, det burde akademia tatt med åpen hånd og tenkt at det skal vi her hjemme være gode på. Og ikke tro at fjernundervisning for eksempel er svaret på alle ting, konstaterer Almlid.

Ung-undersøkelsen viser at unge i alderen 15 til 29 år blant annet er mer bekymret for egen økonomi enn tidligere, er urolige for ny teknologi, og at de frykter at sin generasjon får det dårligere enn den forrige.

Mye har skjedd siden 2020

Ung-undersøkelsen viser at bekymringene for klimaendringer, fattigdom og helse i andre land og rasisme har blitt mindre i 2025 sammenlignet med 2020. Samtidig har bekymringene blitt større for økte priser, egen økonomi, krig, desinformasjon, demokratiet og tempoet på utviklingen av kunstig intelligens.

– Det er klart at dette krabber tettere på livet enn at klimaendringene velter inn over oss. Det er det som treffer nærmest, som ofte trigger de største bekymringene, sier DNB-sjefen.

Hun og Almlid ser lyst på utsiktene til dagens unge, enten de er på dørstokken til eller er helt nye i arbeidslivet. De peker på at ledigheten i Norge i dag er lav – 2,1 prosent, ifølge Navs tall for desember. 

– Bekymringer tjener jo bare egentlig ett formål, at det setter økt trykk på handling og tiltak, sier Braathen.

Tre råd hver

NHO-sjefen og DNB-sjefen har tre råd hver til dagens unge.

– Bygg relevant kompetanse i bunn, og det kan være utrolig mange ting. Skaff deg erfaring, uansett hva det er. Og kom i gang med sparing, få en forståelse for økonomi og vær nysgjerrig på hvor spennende det faktisk kan bli. Det er tre gode pilarer å bygge på ut fra ungdomstiden, sier DNB-sjef Braathen.

– Prøv å få deg en jobb på siden av skolen, det er veldig mye læring i det. Ta en god utdanning. Gjerne en utdanning som du har lyst på, men det er veldig lurt å tenke på om utdanningen også er en vei inn i en jobb? Og det tredje, vær nysgjerrig på og lær deg ny teknologi, sier NHO-sjef Almlid.