Banktopper blant de mest KI-optimistiske bransjelederne: – Hvis man virkelig vil se effekt, må man gjøre noen organisatoriske grep

Hvert år gjennomfører konsulenthuset PwC en topplederundersøkelse (ekstern lenke) der selskapet henter inn forventninger og meninger fra direktører fra hele verden i forskjellige bransjer. Fra 1. oktober og frem til 8. november i fjor sendte PwC ut en spørreundersøkelse til 4.701 direktører fra 109 forskjellige land. Tallene i undersøkelsen er vektet i forhold til landenes nominelle brutto nasjonalprodukt for å sikre geografisk representativitet. 

I undersøkelsen var det også 453 direktører fra bank- og kapitalmarkedet som svarte, og finansbransjen var mer positive til samtlige spørsmål som gjaldt kunstig intelligens.

– Vi ser også signifikante forskjeller der bank- og kapitalmarkeder har en høyere andel enn gjennomsnittet for finanssektoren når det gjelder forventet økning i lønnsomhet på grunn av generativ KI i løpet av de neste 12 månedene, sier partner og leder for Risk Services, Lars Erik Fjørtoft i PwC til BankShift.

Mer effektivitet enn gjennomsnittet

59 prosent av direktørene fra bank- og kapitalmarkedet svarte at generativ KI hadde gjort deres eget arbeid mer effektivt. Til sammenligning lå gjennomsnittet for undersøkelsen på 53 prosent. I tillegg ligger bank- og kapitalmarkedet over gjennomsnittet på spørsmål som går på effektivitet for selskapet, inntjening og antall ansatte, som har kommet fra KI.

– KI har vist seg å ha en betydelig innvirkning på finanssektoren, spesielt når det gjelder effektivitet og lønnsomhet. I løpet av det siste året har 56 prosent av selskapene rapportert økt effektivitet i ansattes arbeidstid, noe som kan føre til forbedret produktivitet og økonomisk gevinst. Videre forventer 49 prosent av finanssektoren at KI vil øke lønnsomheten i løpet av de neste 12 månedene, noe som viser en sterk tro på teknologiens potensial til å drive vekst, sier Fjørtoft.

Mindre tillit?

Men det er ikke bare ekstrem positivitet i bransjen for den nye teknologien. Det er også områder Fjørtoft ser at bransjen kan gå dypere inn i.

– Til tross for dette, er det en moderat tillit til å integrere KI i kjerneprosesser, med 34 prosent som uttrykker stor tillit. Dette kan være et område for videre utforskning, spesielt med tanke på hvordan tillit kan bygges videre, sier Fjørtoft, og legger til:

– Når det gjelder integrasjon i kjernevirksomhetsstrategien, forventer bare 25 prosent av finanssektoren at KI vil bli systematisk integrert de neste tre årene, noe som kan indikere forsiktighet eller usikkerhet.

Forskjell på implementering og adopsjon

Direktør for Innovasjon og Partnerskap Ramtin Matin i Sparebank 1 Sør-Norge har jobbet mye med kunstig intelligens og har den siste tiden prøvd å fortelle at det er stor forskjell på å implementere teknologien, kontra det å faktisk bruke den.

– Implementering tilgjengeliggjør teknologien, mens adopsjonen betyr at vi faktisk bruker den. Det norske samfunnet er ekstremt digitalt, så vi burde ha alle forutsetninger for å bruke KI, men vi ser at adopsjonen ligger noe bak, sier Matin til BankShift.

Når det kommer til tallene som PwC har kommet frem til, om positivitet i finansbransjen rundt bruken av KI, mener han at det kan stemme godt fordi bransjen fremstår moden for et slikt verktøy.

– De rammebetingelsene vi har med å drive bank, enten det er en norsk eller tysk bank, er veldig KPI-styrt. Det er veldig lett å måle hvordan en bank driver på kostnadssiden. Det er også en bransje som har mye informasjon og data, i relativt komplekse prosesser. Da spiller KI en viktig rolle i de utfordringene som kommer av de faktorene, sier Matin.

– Og skal man være en attraktiv investering på børs, så må man drive så effektivt som mulig. Mange vil jo se på egenkapitalavkastningen, årsverk og kostnadsprosenten, spesielt i en bank som nettopp har gjennomført en fusjon, som oss. Og da er forventningene til KI veldig høye, legger han til.

Matin påpeker bruken av KI til prosesser som går på regulering, som tross alt er en stor arbeidsoppgave i bankbransjen. Han tror det å forstå bruken av KI til slike prosesser kan være en god vei å gå videre for bransjen. 

Nedenfra-opp

Men Matin tror det blir litt feil å legge spørsmålene hos de administrerende direktørene, slik som undersøkelsen til PwC baserer seg på, ettersom det er de som sitter lenger ned som sitter på kompetansen.

– Det er nok et gap fra CEOs og de som faktisk skal bruke teknologien. En toppleder skal ikke ha detaljkunnskap sånn som de ansatte, så det er ikke nødvendigvis slik at disse initiativene kommer ovenfra-ned. Sånn som vi gjør det, og mange andre i bransjen, så kommer dette nedenfra i organisasjonen, sier Matin.

Matin, som selv sitter tett på implementering og adopsjon av KI i en av Norges største banker, ønsker seg at bransjen blir tydeligere på ambisjonene.

– Jeg syns de norske bankene kunne vært litt mer ambisiøse med effektivitetsmålene sine. Bankene er allerede kostnadseffektive, men vi har alle forutsetninger for å bli enda mer effektive. Én ting er implementering og adopsjon, en annen ting er hvordan dette faktisk skal kunne sees i regnskapet. Da er man nødt til å gjøre noen grep.

– Hvilke grep skal man gjøre da?

– Klarer man å bli 20 prosent mer effektiv da, hvordan høster man gevinstene av det? Hvordan får vi det inn i regnskapet? Det er det veldig få som snakker om, og det skal ikke handle om at vi erstatter mennesker med algoritmer, men alt av effektivitet handler om å redusere kostnader.

– Hvis man virkelig vil se effekt, må man gjøre noen organisatoriske grep som følge av adopsjonen. Det kan være kompetanseheving, flytting av arbeidsoppgaver, eller vokse på samme kostnadsbase. Og det er en interessant diskusjon. For i diskusjonen om implementering glemmer man fort adopsjonen og spesielt gevinstrealisering, sier Matin.

Cybersikkerhet

Når det gjelder andre punkter enn KI i undersøkelsen til PwC, som trusler og grep for å møte en ny fremtid, trekker Fjørtoft frem cybersikkerhet som et av punktene der finanssektoren skiller seg ut.

På spørsmål om hvor utsatt direktørene tror sitt selskap er for cyberrisiko svarer 24 prosent at de er «høyt» eller «veldig høyt» utsatt for risikoen, mens det er hele 41 prosent som svarer dette fra bank og kapitalmarkedet.

– Om vi ser på oppfatningen av ulike trusler finner vi signifikante forskjeller mellom globale tall og Norge når vi sammenligner, spesielt innen finans og opplevelsen av trusselen cyberangrep. Bank og kapitalmarked skiller seg spesielt ut her. Når det gjelder trusselen om klimautfordringer opplever forsikringsbransjen seg mer utsatt, sier han.

På spørsmålet om det er gjort grep de siste fem årene for å utvikle innovative produkter, svarer 38 prosent av undersøkelsen at man har tatt grep. Her skiller også bank og kapitalmarked seg ut, med hele 48 prosent.

Ikke overraskende ligger også bank og kapitalmarked langt over gjennomsnittet på direktører som har svart at man tror forandring i det regulatoriske miljøet vil spille en rolle på selskapets økonomiske muligheter.