SPAREBANK 1 NORD-NORGE
BM-vekst på 13 prosent for SNN: – Strategien vår har fungert
Sparebank 1 Nord-Norge har lenge satset på en økning i bedriftsmarkedet – det har gitt resultater.

Sparebank 1 Nord-Norge (SNN) leverte et resultat etter skatt på 714 millioner kroner i første kvartal 2024. Egenkapitalavkastningen var på 17,8 prosent.
Konsernsjef Hanne Karoline
Kræmer sier til BankShift at hun er fornøyd med resultatet i hennes første
kvartal ved roret. Hun er spesielt godt fornøyd med en 12 måneders utlånsvekst
i bedriftsmarkedet på 13 prosent.
– Det viser at strategien vår har fungert. Vi har jobbet lenge og målrettet mot en økning i bedriftsporteføljen og har lykkes med det. Spesielt innen havbruk har vi bygget opp spisskompetanse som har ført til god vekst, forklarer Kræmer.
– Kommer dere til å bruke den kompetansen til å bli en nasjonal aktør innen havbruk?
– Vi kommer først og fremst til å gi lån til havbruk i Nord-Norge, svarer Kræmer.
I dag har SNN en fordeling mellom personkundeporteføljen og bedriftskundeporteføljen på 64/36.
– Bedriftsundersøkelsene våre viser optimisme i næringslivet i Nord-Norge. Vi tror likevel at veksten i bedriftsmarkedet kommer til å bli noe svakere i andre og tredjekvartal, sier Kræmer.
Innen personkundeporteføljen er den 12 måneders utlånsveksten på 3,7 prosent, som er litt over den nasjonale kredittveksten på 3,5 prosent. Den samlede 12 måneders utlånsveksten i SNN var på 7,1 prosent.
Må forvente mer tap
Bankens tapsnedskrivinger gikk fra en tilbakeføring i fjor på 57 millioner kroner i første kvartal, mot en nedskrivning på 36 millioner kroner i samme kvartal i år. Differansen er på 93 millioner kroner.
– Tapene skylles noen enkeltaktører innen bygg og eiendom. Vi følger dem nøye opp og tror det skal gå bra, kommenterer Kræmer.
– Hvordan blir den nye normalen for tap?
– Vi forvernet ikke tapsnivå over det vi ligger på nå. Et tap på 36 millioner kroner er relativt lavt i forhold til resultatet vårt, poengterer Kræmer.
Høyere kostnader innen IT og regnskap
Kostnadene i SNN er også gått opp. Fra 421 millioner kroner i første kvartal i fjor, til 488 millioner kroner i år. Differansen er på 67 millioner kroner. Kostnadsprosenten har gått fra 33,2 prosent til 33,9 prosent.
– Mye av kostnadene våre er knyttet til IT. Der har vi, som alle andre banker, investert en god del og inflasjon, sier Kræmer.
Hun forklarer at oppkjøpet av regnskapshusene Adwice i Lofoten og Flex på Fauske i fjor, også har ført til større lønnskostnader. Det kom inn rundt 75 årsverk med de to oppkjøpene i datterselskapet.
– Med de økte tapene og kostnader så blir resultatet deres etter skatt litt svakere enn i fjor, på tross av bedre topplinje, er det litt irriterende?
– Man kan velge å la seg irritere over det eller man kan velge å se framover, vi har valgt det siste, svarer Kræmer.