RIGA
Braathen om DNB i Riga: – Dette handler ikke bare om kostnader, men også om hva slags type kompetanse vi får tilgang til
DNBs utvidelse i Riga har skapt debatt om både samfunnsansvar og bemanningsstrategi. Konsernsjef Kjerstin Braathen forsvarer grepene som nødvendige for fremtidig konkurransekraft.
Publisert
Sist oppdatert
Denne høsten har BankShift kunnet avsløre at DNB har flyttet en rekke funksjoner til kontoret i Riga.
Regjeringen har ikke ønsket å svare på spørsmål om overføringene, men henviser til at det er bankens styre som tar «forretningsmessige beslutninger».
DNBs konsernsjef Kjerstin Braathen møter BankShift under fremleggelsen av tallene for tredje kvartal, og sier at oppbemanningen i Riga er en del av en større forretningsmessig strategi.
– Synes du det er rimelig å sette nedbemanningen i Norge og oppbemanningen i Riga sammen?
– Vi er opptatt av å jobbe med kostnadseffektivitet og skalerbarhet i sum. Det er viktig for at vi skal være konkurransedyktige overfor kundene og kunne levere gode priser. Vi må se hvordan vi jobber med dette og styre bemanningen vår over tid, forklarer Braathen.
Hun påpeker også at DNB øker antallet ansatte i Norge og er en av bankene som, sammenlignet med andre store nordiske banker, «bruker desidert minst på å få den typen tjenester levert fra andre steder».
– Dette handler ikke bare om kostnader, men også om hva slags type kompetanse vi får tilgang til, og hvor raskt vi kan skalere både opp og ned. Så det å ha en virksomhet i Riga som leverer på enkelte av våre tjenester, mener vi er en helt riktig og rimelig del av å drive en god forretning.
Ingen hemmelighet
– Hvorfor har ikke oppbyggingen i Riga vært kommunisert tydeligere utad?
– Vi opplever at hvordan vi driver vår bemanningsstyring, og mange av de tingene vi jobber med for å levere på strategien, er temaer vi først og fremst snakker om internt, og som ikke nødvendigvis er en viktig del av vår eksterne kommunikasjon. Men vi har på ingen måte holdt tilbake informasjon. Vi jobber til enhver tid med mange prosesser som vi diskuterer internt, men som ikke nødvendigvis kommuniseres utad, sier Braathen.
Even Westerveld, konserndirektør for kommunikasjon, skyter inn at spørsmålet impliserer hemmelighold fra DNBs side.
– Det er ingen hemmelighet hva slags virksomhet vi driver fra Riga. DNBs kontor der er tydelig på hva de jobber med, og det er på ingen måte en hemmelighet, sier Westerveld.
Forenkling som strategi
Når DNB har kommunisert hvordan de jobber med både kutt i Norge og oppbemanning i Riga, har forenkling vært en gjennomgangsord. Det samme har «langsiktig stabilitet», «bærekraftig ressursbruk» og «å finne smartere løsninger».
– Hvor stor del er kostnadsbesparelser av strategien med å flytte ting til Riga?
– Vi har ikke gått ut med spesifikke tall knyttet til kostnadsbesparelser. Dette er en integrert del av hvordan vi driver virksomheten, og det finnes flere drivere for å løse enkelte oppgaver fra Riga.
– Men er hoveddriveren kostnadsbesparelser eller forenkling?
– Det er flere drivere for å løse oppgaver fra Riga.
Intern misnøye
Kritikken fra Finansforbundet har vært hvass. Pål Behrens, leder for arbeidsliv i Finansforbundet, har kalt det «umusikalsk» at DNB velger å overføre flere titalls årsverk til Riga samtidig som de nedbemanner et stort antall ansatte i Norge.
BankShift erfarer også at det er stor misnøye internt i organisasjonen med DNBs Riga-strategi.
– Hvordan håndterer dere denne misnøyen?
– For det første vil jeg si at vi ikke har en Riga-strategi. Vi har en bemanningsstrategi, og vi har mål for virksomheten knyttet både til inntekter og drift. Det er de viktige rammene. Konkurransen er tøff, og vi har sett oss nødt til å ta grep på kostnadssiden, påpeker Braathen.
Hun sier at det siste året blant annet har innebært omstillinger, restruktureringer og at DNB har måttet si farvel til dyktige kollegaer.
– Det er ikke overraskende at noen blir misfornøyde med det. Dette er krevende prosesser på et menneskelig plan for alle involverte, både de som håndterer dem og de som rammes. Samtidig har vi gode prosesser, god kompetanse og gode ordninger. Jeg er også glad for at vi sender våre kollegaer ut i et arbeidsmarked med svært lav arbeidsledighet, og jeg vet at mange allerede har fått nye jobber.
Lillian Hattrem, konsernhovedtillitsvalgt i DNB, stiller seg bak Finansforbundet og støtter ikke overføring av arbeidsoppgaver fra Norge til Latvia.
– Det har vi aldri gjort – og det kommer vi ikke til å gjøre, uttalte hun til BankShift.
Braathen sier at det har vært god dialog med de tillitsvalgte i prosessen.
– Den dialogen gjør at disse prosessene blir bedre, og at vi finner gode løsninger. Jevnt over opplever jeg at vi har en stor grad av åpenhet og en konstruktiv dialog.
Samfunnsansvar og statlig eierskap
Finanspolitisk talsperson i Rødt, Mimir Kristjánsson, har uttalt til BankShift at DNBs oppbemanning i Riga og samtidige nedbemanning i Norge står i motsetning til storbankens samfunnsansvar.
– Flere mener at DNB, som delvis statseid virksomhet, har et særlig ansvar for å bevare norske arbeidsplasser. Tenker du at DNB har et spesielt ansvar for det?
– Ja, det tenker jeg. Og jeg mener at den beste måten å gjøre det på er å drive en best mulig bank på sikt. Det handler ikke om arbeidsplasser fra uke til uke eller måned til måned. Hvis man ser på virksomheten vår de siste tjue årene, har det vært helt avgjørende at vi har tatt mange tøffe grep, sier Braathen.
– Vi har et fantastisk samarbeid med våre tillitsvalgte, som ser at hvis vi ikke endrer oss og tar grep, ja, det er faktisk den største risikoen for at vi vil kunne være arbeidsgiver for færrest mulig fremover. For vi må lykkes for å kunne være en stor arbeidsgiver.
LES MER:
