RETTSSAK
Danske Bank i AML-rettssak: – Bankene har vært underlagt en tsunami av nye reguleringer
I rettssalen kom det frem at Danske Bank brukte 3,6 milliarder kroner i 2023 på antihvitvaskingsarbeid. Nå går kampen om AML-gebyr i Oslo tingrett.

Rettssaken mellom Trygge Barnehager og Danske Bank startet i Oslo Tingrett i dag.
Saken omhandler et årlig gebyr på 5000 kroner per juridisk enhet for storkunder, som Danske Bank innførte første januar 2023.
For barnehagekjeden Trygge Barnehager, resulterte dette i en samlet regning på over én million kroner, siden de 200 barnehagene deres er organisert som egne selskaper. Selv etter at barnehagene fikk en reduksjon på 50 prosent fra Danske Bank. Nå ønsker Trygge Barnehager pengene tilbake.
Kastet ut på gangen
Rettssaken åpnet med at advokat Thomas Stølen, som representerer Danske Bank, ber om at pressen ikke skulle være til stede i det hele tatt under rettssaken. Han argumenterer med at banken ikke hadde forberedt seg på å gjennomgå dokumenter som var underlagt taushetsplikt av konkurransehensyn, og de ønsker derfor at de ble behandlet for lukkede dører.
Etter litt diskusjon ble dommerens avgjørelse at pressen skal sendes ut hver gang de omtalte dokumentene legges frem. BankShift har sammen med Norsk Presseforbund begjært omgjøring av avgjørelsen og vil eventuelt anke denne til lagmannsretten, da redaksjonen anser saken som prinsipiell for resten av bankbransjen.
Et helt nytt gebyr

Advokat Nils-Henrik Pettersson, som representerer barnehagene, starter med å påpeke at Trygge Barnehager har vært kunde hos Danske Bank siden banken fortsatt het Fokus Bank, en kunde banken har kjent siden 2006. Han gikk deretter over til å forklare barnehagekjedens syn på gebyret:
– Det er rett og slett en ny pris for å ha konto i Danske Bank, og det er snakk om store beløp, som betyr noe for økonomien til konsernet. Dette er ikke et etableringsgebyr eller en onboarding-kostnad for nye kunder, men et løpende gebyr som skal betales hvert år, sier Petterson.
Ifølge Trygge Barnehager dreier tvisten seg om to spørsmål:
For det første: Har gebyret hjemmel i kontoavtalen mellom Danske Bank og Trygge Barnehager? Petterson anfører at det står i avtalen at man kan endre renter, gebyrer og lignende, men at nøkkelordet her er endre: det betyr ifølge Petterson at man kan endre et eksisterende gebyr, ikke innføre en ny pris.
For det andre: Er gebyret forholdsmessig?
Antihvitvaskingsarbeidet er det eneste konkrete grunnlaget Trygge Barnehager kan se for dette gebyret, sier Petterson, som deretter stiller spørsmål ved de faktiske kostnadene som medfølger AML-arbeidet for Danske Bank.
AML for en hundrelapp
Pettersson argumenterer for at tiltakene som Danske Bank må gjennomføre i et løpende kundeforhold som det med Trygge Barnehager, er relativt enkle og lavrisikobaserte, og påpeker at barnehagene, som er organisert som selvstendige selskaper uten transaksjoner mot utlandet, kan vurderes som lavrisiko.
Videre påpeker Pettersson at Danske Bank ikke har fremlagt noen kalkyle som viser kostnadsgrunnlaget for gebyret, til tross for at det er deres plikt.
Partens rettslige medhjelper, advokat Siri Fjeldvær, mener det kunne vært et alternativ for banken å kjøpe et system som helt eller delvis kunne gjort dette automatisk, og argumenterer også for at Trygge Barnehager-barnehagene drives såpass likt at de kan ses som én kunde.
– Når vi regner ganske romslig kan vi ikke se at dette vil koste mer enn 100 kroner per år, per selskap, mener hun.
«Ulike verdner»

Danske Bank ved advokat Stølen starter sin argumentasjon med å forklare hvorfor gebyret ble innført. Han peker på bankens behov for å justere prisstrukturen jevnlig for sine ulike kunder, og at gebyret ble innført for omtrent 10.000 kunder, hvorav kun én – Trygge Barnehager – har protestert.
– Vi ser ulikt på hvor omfattende bankens plikter er i lys av AML-arbeidet og vi lever i fullstendig ulike verdener, sier han.
– 100 kroner per kunde per år er helt ute av proposjoner. Vi har sentrale oppgaver for bekjempelse av samfunnsmessig kriminalitet og dette krever mye ressurser. Kostnadene som banken pådrar seg for å følge dette regelverket alene, overstiger inntektene fra gebyret mange ganger.
Kan endre avtalen
Stølen tar for seg Pettersons spørsmål nummer én, om hvorvidt Danske Bank har hjemmel til å innføre gebyret. Han siterer fra avtalen at banken ensidig kan endre andre deler av kontoavtalen hvis den varsler endringene i forkant, og kan gjennomføre disse så lenge kontohaver ikke motsetter seg eller sier opp før iverksettelsesdatoen.
– Bankens renter, rentemarginer og andre priser kan endres, heter det i avtalen, og gebyret er en del av andre priser, sier Stølen.
Han påpeker at bankene har vært underlagt en tsunami av nye reguleringer og må kunne justere prisene i løpet av avtalens løpetid.
– Kontoavtalen og gebyret er rimelig, godt begrunnet og forholdsmessig, sier han. Han påpeker også at banken står fritt til å prise sine tjenester i forhold til kundene, og bemerker at dette er noe Trygge Barnehager har nytt godt av med de store rabattene de fikk på gebyrene.
En stor og profesjonell aktør
Deretter bruker Danske Bank god tid på å utrede for hvordan Trygge Barnehager ikke lenger er en liten familiebedrift, men et stort konsern med milliardomsetning.
– I 2021 hadde konsernet et årsresultat på 3,5 milliarder kroner, mye takket være eiendomssalg. Et gebyr på 2500 kroner per selskap vil knapt merkes for et konsern som dette, mener Stølen.
Petterson skyter inn et spørsmål og lurer på hvorfor denne informasjonen er relevant, hvorpå Stølen argumenterer med at reglene som påberopes Trygge Barnehager er forbrukerbeskyttelser, og at Danske Bank med dette vil vise at deres motpart er en stor kommersiell aktør.
– Vår vurdering er at konsernet Trygge Barnehager kan ivareta sine interesser uten hjelp fra lovgiving eller domstoler. Petterson har tidligere henvist til avtalelovens paragraf 36, pristiltaksloven paragraf 2 eller finansforetaksloven. Vi mener disse ikke er gyldige i denne sammenhengen. Dette er en tvist mellom to store, profesjonelle aktører, slår Stølen fast.
Bruker 3,6 mrd på AML-etterlevelse
Danske Banks rettslige medhjelper, advokatfullmektig Ingvild Rygh Røstbø, understreker hvor omfattende etterlevelsen av hvitvaskingsloven er for bankene, og at arbeidet strekker seg langt utover enkle kundetiltak slik som Petterson fremstiller.
Hun viser til Finanstilsynets veiledning og forklarer at selv om kundetiltak kan tilpasses risikoen, kan banken ikke fravike regelverket.
– Risikovurderingen er alle dokumenters mor i dette arbeidet. Å utarbeide en slik vurdering er en kompleks øvelse og vi har en plikt til å kjenne våre kunder. Det må tas hensyn til stadig skiftende risikoer, både nasjonalt og internasjonalt, sier hun og forklarer hvordan transaksjonsmonitorering, undersøkelse av kriminelle nettverk og utarbeidelse av rutiner er komplekse og tidkrevende oppgaver som banken må utføre.
Hun påpeker også at Danske Bank har etablert en stor organisasjon med tusenvis av ansatte dedikert til AML-arbeidet. Bare i 2023 dedikerer Danske Bank 3600 ansatte til arbeidet med økonomisk kriminalitet og 2,3 milliarder danske kroner brukes på dette arbeidet – som tilsvarer 3,6 milliarder norske kroner. Hun poengterer også at til tross for dette har banken blitt involvert i alvorlige hvitvaskngssaker de siste årene.
– Gebyret er rimelig og forholdsmessig – eller, nei, det er uforholdsmessig, men i bankens disfavør, konkluderer Stølen.