DNB moderniserer betaling­systemene: – 2025 blir et peak-år for oss

Ifølge DNB flyter det penger tilsvarende to-tre statsbudsjetter gjennom bankens betalingssystemer – hver eneste dag. Det utgjør rundt regnet 5000 milliarder kroner i døgnet.

Siden penger inn og ut av konto bokstavelig talt er kjernevirksomheten til en bank, er det noe som bare må fungere uten at kundene i det hele skal tenke på hva som skjer bak kulissene.

Å se til at maskineriet fungerer, er en oppgave som har hatt en betydelig tyngde i DNB-systemet. To av medlemmene i dagens konsernledelse, Rasmus Figenschou og Per Kristian Næss-Fladseth, har ledet området som tidligere het Payments & Innovation.

Da Næss-Fladseth ble konserndirektør i 2023, ble han ansvarlig for Products, Data & Innovation, mens Payments ble igjen som et rendyrket ansvarsområde under ham.

Påvirker alle forretningsområder

Siden august i fjor har Ida Paulsen ledet arbeidet med å sørge for at betalingshjulene går rundt.

Det er en oppgave som går på tvers av alle forretningsområder i banken, for det påvirker alt fra privatkundenes regningsbetalinger til milliardoverføringer i DNB Markets, og fra det å gjøre Vipps og Apple Pay tilgjengelig for kundene til å sikre at rollen som oppgjørsbank for rundt 80 norske sparebanker og nisjebanker alltid er à jour med reguleringer og systemoppdateringer.

Det har ført til travle dager for Paulsen. I august i fjor overtok hun stafettpinnen i en massiv moderniseringsmaraton som begynte allerede for seks-syv år siden, og skal nå sørge for at DNB kommer seg over en slags foreløpig målstrek i løpet av året.

– Det er jo ikke slik at denne typen jobb har en endelig slutt. Men 2025 blir et peak-år for oss. Det er ekstremt mye som skjer i år, med en rekke omlegginger i næringen, som vi må være med på, sier Paulsen til BankShift i sitt første skikkelige intervju som leder for Payments.

Lav profil

Paulsen har så langt holdt en så lav profil i den nye jobben at da BankShift avtalte intervjuet, fant kommunikasjonsavdelingen ut at det var på tide å få sendt ut konsernfotograf Stig Fiksdal for å ta bilder av den nye betalingssjefen.

Hva er det som er modernisert?

– I 2019 begynte vi reisen med å bygge en helt ny betalingsplattform. Det ble drevet frem av at vi så at vi ikke hadde betalingsløsninger som dekket behovet for bedriftskundene våre. ISO-fiseringen av hele næringen, med nye rikere filformater, førte til at vi også måtte endre oss, sier Paulsen.

– Det er også i bedriftsmarkedet vi har kommet lengst med moderniseringsarbeidet. Kompleksiteten og behovet for informasjon knyttet til betalingen er på et annet nivå enn hva privatkunder har. Nå har vi en moderne og mer stabil plattform hvor vi kan møte kundens behov og endringer raskere og bedre enn før , fortsetter hun.

Banken bygger det meste selv

Mesteparten av Customer Payment Platform, som er det nøyaktige men lite spennende navnet på plattformen, bygger DNB selv. Det kompletteres med hyllevareløsninger som kjøpes inn og løsninger som utvikles sammen med partnere.

Arbeidet henger tett sammen med oppgraderingen av DNBs kjernebanksystem som Elin Sandnes, konserndirektør for teknologitjenester, og Arne Damvin, divisjonsdirektør for bank og betalingstjenester, fortalte om i BankShift for et par måneder siden.

– Organisasjonen til Elin og Arne er mine motparter på tech-siden. De står for drift og utvikling av alle systemer, mens jeg er ansvarlig for betalingsporteføljen vår. Der møtes produkt, forretning og tech for å kunne ta helhetlige og gode beslutninger rundt hvordan vi utvikler systemene, sier Paulsen.

Betaling er en av 11 porteføljer på tvers av DNB-konsernet som brukes for å styre utviklingsaktivitetene.

Nødt til å følge med på standardisering

Ett sentralt punkt i den mangeårige prosessen er ISO 20022. Det er den internasjonale meldingstandarden for betalingsformidling. Det er snart ti år siden det ble bestemt at den skulle erstatte det norske proprietære formatet Telepay, men det er først nå i vår at de aller siste bankene skifter format. DNB er i ferd med å fase ut de siste gamle formatene i sine løsninger.

Men ISO 20022 tar over også på andre områder. Det er ikke mer enn en drøy måned siden det ble ny meldingsstandard i Norge Banks Oppgjørssystem (NBO), i stedet for Swift MT. Slike endringer påvirker alle banker, men er man Norges største private oppgjørsbank, blir endringene kanskje litt ekstra påtrengende.

– Vi er nødt til å følge med på reisen som skjer i næringen ellers, både i sentralbanken og hos andre infrastrukturspillere som Swift for eksempel, sier Paulsen.

Størst på valuta

Rollen som oppgjørsbank for en stor del av norske småbanker er en sak, men DNB har også en nøkkelrolle innen valutabetalinger. Både som den banken med flest respondenter, det vil si banker som har oppgjørskonti i DNB for å kunne gjennomføre transaksjoner i norske kroner. Det betyr at banken sørger for at utenlandske betalingsoppdrag når frem til alle mottagere i Norge. DNB har også et stort internasjonalt korrespondentnettverk som gjør at mindre norske samarbeidsbanker via DNB kan fremføre valutabetalinger på vegne av deres kunder, uansett om disse er i USA eller Kina. 

– Skal man være attraktiv som korrespondentbank, må man både ha evnen til å prosessere veldig store volumer og samtidig ha en stor kundebase i det landet man opererer. Ved å være størst sikrer vi at vi kan levere den NOK-likviditeten våre internasjonale korrespondenter trenger for å gjennomføre sine transaksjoner i norske kroner, sier Paulsen, og legger til at banken kan fremføre betalinger i 45 forskjellige valutaer.

Følger på med de nordiske sentralbankene

I påsken fulgte hennes avdeling nøye med da Nationalbanken i Danmark migrerte til Den europeiske sentrabankens (ECB) Target-system. Dermed ble den danske kronen den første valutaen etter euroen til å ta i bruk ECBs oppgjørssystem T2. Den svenske Riksbanken skal gjøre samme flytting av oppgjørssystemet om noen uker.

Med virksomhet både i Danmark og Sverige er DNB nødt til å følge med på skiftet, selv om Norges Bank fortsatt ikke har tatt den endelige avgjørelsen om NBO også skal skiftes ut med T2. Det meste taler for at den beslutningen mot slutten av året.

I februar uttalte sentralbanksjef Ida Wolden Bache at bankens vurdering er at «samarbeid med nordiske og andre europeiske sentralbanker er det beste valget for sikker og stabil drift av oppgjørssystemet i et langsiktig perspektiv».

– At vi henger med på disse endringene er også en del av vår moderniseringsreise, akkurat som generiske krav på finansbransjen som PSD2, DORA og AML er det, sier Paulsen, og legger til:

– Derfor er jeg litt forsiktig med å si at vi er i mål med arbeidet. Vi har gjort en massiv jobb i løpet av disse årene, men det vil alltid være behov for å kontinuerlig oppdatere oss i tråd med det som skjer i næringen.