KOMMUNIKASJON
DNBs kommunikasjon rundt Olga-svindel får internasjonal oppmerksomhet: Slik jobbet de
DNB kan vinne høythengende pris for sin håndtering av en krevende spagat mellom å informere offentligheten om en ny svindelmetode, mens de samtidig skulle beskytte en pågående etterforskning. Kommunikasjonsrådgiverne forteller hvordan det var å jobbe med den såkalte «Dubai-svindelen».
Publisert
Sist oppdatert
DNB er i finalen i European Excellence Awards 2024, en pris for kommunikasjonsbransjen som deles ut i Berlin den sjette desember i år, for sin informasjonskampanje «The Gran Scam», som rettet søkelyset på såkalte «Olga-svindler».
Se DNB-videoen lenger ned i saken.
Vidar Korsberg Dalsbø og Lukas Loeb i DNBs kommunikasjonsavdeling er to av dem som jobbet med informasjonskampanjen.
– Vi synes det er litt kult å bli nominert, for vi har gjort hele kampanjen internt fra A til Å, uten å bruke et byrå. Det er ikke så vanlig i finansbransjen å ha en fullstendig «in-house»-løsning, og av de fem bidragene på kortlisten er det kun to banker som har gjort alt internt, sier Korsberg Dalsbø.
«Coinet» Olga
En «Olga-svindel» er en variant av «sikker konto»-svindler, hvor svindlere ringer til eldre kvinner med navn som for eksempel Olga, Sigrid eller Gerd, og får tak i deres informasjon ved å utgi seg for å være politi, bank eller en offentlig instans. For fem-seks år siden, fikk DNB flere slike saker i fanget.
– Sebastian Takle, avdelingsleder i DNBs «financial cyber crime center», ringte meg da han oppdaget en rekke svindle med et bestemt mønster: her var det tre Olga-er og tre Erna-er, samt flere kvinner med eldre kvinnenavn, som var blitt svindlet, forteller Korsberg Dalsbø og legger til at dette var første gang DNB så at svindlere gikk spesifikt etter navn.
– Dette var en helt ny trend, forteller han.
For å belyse problemet dengang, fikk de inn sak med en faktisk Olga fra Tønsberg, som hadde blitt svindlet og sto frem med sin historie på Dagsrevyen.
Korsberg Dalsbø hevder at det var han som etterhvert coinet «Olga-svindel», et begrep som nå også brukes i Sverige om samme svindeltype.
En krevende spagat
I ett spesielt alvorlig tilfelle av Olga-svindel under våren 2024, ble en eldre bankkunde av DNB bortført til Dubai, mens store summer ble tatt fra kontoen hennes. DNB ønsket å advare publikum, men måtte samtidig beskytte etterforskningen. Loeb forteller hvordan tett samarbeid med politiet var avgjørende for å balansere disse behovene:
– Fra vår side var det viktig å kunne advare publikum, mens politiet trengte ro til å etterforske uten støy. Vi delte hele tiden våre vurderinger med politiet, og de ønsket faktisk å være med når vi gikk ut med informasjon.
Ifølge Loeb ble hele strategien lagt på et par dager. I samarbeid med NRK, som fikk eksklusiv tilgang til overvåkningsmateriale og samtaler med DNBs sikkerhetsavdeling og politiet, snudde kommunikasjonsavdelingen seg rundt og «trykket på den store røde knappen», for å bruke Loeb sine ord. De sikret dekning på TV, radio, nett og podkaster.
– Vi kjørte hele kampanjen organisk og aktiverte ulike kanaler. Da alarmen gikk etter at Takle kontaktet oss, mobiliserte vi alt fra DNB Nyheter til sosiale medier og intern kommunikasjon, inkludert DNB Ung, forteller Loeb.
Kommunikasjonsavdelingens mål var å nå ut til tre generasjoner: gjennom DNBs egne kanaler, klassiske medier og Facebook for de eldre, podkaster og Instagram for deres voksne barn, og Tiktok for barnebarna.
Resultatet av kampanjen har vært omfattende, med over 60 medieoppslag som nådde ut til mer enn 10,5 millioner mennesker.
Litt frykt er nyttig
Korsberg Dalsbø påpeker at de mest utsatte gruppene for svindel er eldre, på grunn av manglende digital kompetanse, og unge, som ofte er mer naive.
De eldre er mest utsatt fordi de ofte har større verdier, mens de unge blir rekruttert som «muldyr», et problem BankShift har omtalt ved flere anledningen.
– De leier ut kontoene sine til kriminelle og tror det er lettjente penger, men havner da i store juridiske problemer. Vi er svært bekymret for unge som blir utsatt for press og trekkes inn i kriminelle miljøer, sier Korsberg Dalsbø.
Når det gjelder risikoen for å skape unødig frykt hos eldre, sier Loeb at tilbakemeldingene heller har vært positive:
– I en fokusgruppe i etterkant fikk vi høre at de eldre var takknemlige for økt kunnskap, ikke mer frykt. Dette viser at informasjon kan gjøre målgruppen tryggere.
– Litt frykt kan faktisk være nyttig, påpeker Dalsbø.
– Det er en «trygghetsalarm». Norge er et tillitsbasert, nesten naivt samfunn, og vi trenger å være klar over risikoene, mener han.
Vi må snakke om det
Korsberg Dalsbø forteller at kommunikasjonsavdelingen begynte arbeidet med svindel-problemstillingen for seks-sju år siden.
– Tidligere var det sånn at banker nesten ikke torde å snakke om svindel – det var en slags «stikk hodet i sanden»-mentalitet, fordi man fryktet at kundene skulle se på banken som usikker, mener han, og fortsetter:
– Vi mente derimot at det var viktig å ta tak i dette, siden det er et stort samfunnsproblem. Derfor valgte vi å heller forsøke å spre informasjonen: vi tok kontakt med store nyhetsredaksjoner for å forklare forskjellene mellom hacking, svindel og andre trusler, noe som også hjalp oss med å etablere kontaktpunkter med journalistene og normalisere samtalen om svindel, sier Korsberg Dalsbø.
Han påpeker også at et annet viktig tiltak har vært sikkerhetskonferansen som DNB har arrangert de siste tre årene. Her publiserer banken årsrapporter om fysisk sikkerhet og bedrageri, som gir innsikt til både bransjen og offentligheten.
Handler om samarbeid
Korsberg Dalsbø trekker frem samarbeidet mellom banker som en viktig faktor:
– Dette handler ikke bare om kommunikasjon. Vi jobber tett med bedrageribekjempelse, spesielt med Sebastian Takle, og i samarbeid med politiet. Eksempelvis har vi «No Way»-kampanjen, der alle bankene står sammen om budskapet, forteller han.
Denne kampanjen var opprinnelig et initiativ mellom DNB, Nordea og Danske Bank, som Finans Norge så tok videre.
– Vi kan konkurrere om veldig mye, men både dette punktet har vi en felles fiende som vi kan stå sammen mot, sier Korsberg Dalsbø.
Dette er filmen som ble laget for DNBs deltakelse i konkurransen. Loeb presiserer at kunden i videoen er ikke offeret, men faktisk bestemoren til regissøren av filmen. – Vi leverte denne videoen på kort varsel, så vi måtte finne noen raske løsninger, forteller han lattermildt om castingen.
LES MER OM SVINDEL-PROBLEMATIKKEN:
