Nordea om «sikker konto»-svindel: – Kan ikke utelukke at saker kan bli tatt til domstolene

I Finansklagenemnda har det i sommer dukket opp en rekke saker som omtales som «sikker konto»-svindler. Felles for disse er at kunder alltid får medhold i nemnda, etter at en DNB-sak satt presedens i saken tidligere i år.

Nordea ble involvert i en slik sak i slutten av august (2024-715) og ble i tillegg til å få beskjed om å dekke tapet, pålagt å dekke forsinkelsesrenter for tilbakeføringen.

– Når det gjelder sakene som refereres til her, så kan vi på generell basis si at vi ikke er enige med flertallets vurdering i nemnda, da vi mener at transaksjonen er godkjent og at kunden dermed er ansvarlig, sier pressesjef i Nordea, Cathrine Graff, som presiserer at Nordea ikke kan gå inn i enkeltsaker.

– Er det aktuelt for Nordea å ta slike en slik sak videre til domstolene?

– Generelt sett kan vi ikke utelukke at saker kan bli tatt til domstolene, sier Graff.

Ingen saker i retten

Felles for alle «sikker konto»-sakene er at de begynner med at en bankkunde svindles ved å overtales til å overføre penger til en «sikker konto», som viser seg å være falsk. Når bankkunden klager til finansforetaket for å få tilbake pengene, får de nei. Når saken deretter sendes videre til Finansklagenemnda, får bankkunden medhold, selv om nemndas avgjørelse nesten alltid gis under dissens. 

Og alle sakene referer tilbake til en DNB-sak fra april i år, med saksnummer 2024-309.

Ingen banker har ennå tatt disse avgjørelsene videre inn i rettssystemet. Skulle en bank derimot ta saken videre i rettssystemet, og vinne, kan dette forandre hvordan slike saker behandles i fremtiden.

Utenfor bankens ansvar

Hvorvidt slike svindel-betalinger skal anses som «korrekte» eller ikke etter finansavtaleloven, er et vurderingsspørsmål. Leser man loven ordrett, er en betaling korrekt dersom kontonummer, dato og beløp overføres av banken som anvist av kunden.

Finansklagenemnda mener i sine avgjørelser at kunden skal få medhold fordi den sofistikerte svindelmetoden «visker ut skillet mellom autoriserte og uautoriserte transaksjoner.»

– Vi mener at bankenes ansvar etter finansavtaleloven er begrenset til «ikke godkjente transaksjoner». Betalinger som kunden selv har lagt inn og godkjent med sin personlige kode og passord, mener vi i utgangspunktet faller utenfor bankenes ansvar, sier Graff.

Utdanner kundene

Nordea har stort fokus på å informere kunder om økende svindelfare, og Graff forteller at banken jobber målrettet med øke bevisstheten om dette. 

– Vi gir mye informasjon til kunder om typiske svindelmetoder, gjennom nyhetsbrev, meldinger i mobil- og nettbank, og på hjemmesidene våre, forteller hun.

Banken holder også foredrag på seniorsentre og inviterer kunder inn på fysiske arrangementer hvor de snakker om svindel. Nordea har også vært del av flere felles informasjonskampanjer, blant annet kampanjen NO WAY som ble lansert tidligere i år.

LES MER:

Kunden får alltid erstatning for denne svindelen - DNB uenig