Finansielt utsyn: advarer om høyere gjeld og boligpriser ved lavere egenkapitalkrav 

Norsk økonomi viser moderat vekst til tross for globale utfordringer, er hovedoverskriften i Finanstilsynets rapport Finansielt Utsyn for desember 2024. Likevel advarer Finanstilsynet om skjær i sjøen, og ser ikke spesielt lyst på endringene i boliglånsforskriften.

Høy husholdningsgjeld og høye bolig- og næringseiendomspriser kategoriseres i rapporten som «de viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet», og Finanstilsynet advarer om at kombinasjonen av lettelser i utlånsreguleringen og rentekutt kan bidra til ny vekst i gjeld og boligpriser.

Boliglånsforskriften

I rapporten advares det om at hvis kravet til egenkapital ved boligkjøp reduseres, kan det føre til både økt gjeld og høyere boligpriser. Kravet til egenkapital på boliglån ble i går vedtatt redusert fra 15 til 10 prosent.

Tilsynets analyse for boligpriser frem til 2028, viser at lavere egenkapitalkrav vil gi mange husholdninger mulighet til å låne mer, noe som driver opp boligprisene. Samtidig vil husholdningenes gjeld øke, og de økonomiske marginene blir mindre. Dette kan gjøre flere sårbare ved fremtidige renteøkninger eller inntektstap, mener tilsynet.

Finanstilsynet understreker at en slik utvikling kan gi kortsiktig gevinst i form av økt aktivitet i boligmarkedet, men advarer mot de langsiktige konsekvensene av høyere gjeld og økonomisk sårbarhet blant husholdningene. 

Samtidig finnes det forskning som tilsier at senkingen av egenkapitalkravet for boliglån vil ha liten effekt på boligprisene, og samtidig kanskje til og med styrke husholdningenes økonomiske resiliens.

I Norge er husholdningenes gjeldsbelastning fortsatt høy, til tross for en svak nedgang som følge av lavere kredittvekst og høyere inntekter. Høye boligpriser og lån i forhold til inntekt utgjør en risiko, selv om misligholdet foreløpig er lavt. 

Utfordringer innen næringseiendom 

Rapporten trekke frem at verdien av kontorlokaler i de mest attraktive områdene i Oslo har falt, selv om økningen i direkteavkastning er mindre enn renteøkningen på statsobligasjoner. Hvis rentene på sikre investeringer som statsobligasjoner forblir høye, kan dette føre til enda større økonomiske utfordringer for næringseiendomsselskapene, noe som øker risikoen for bankene.

Til tross for at bankene for tiden har god lønnsomhet, drevet av høyere renteinntekter og lave tap, peker rapporten på at en økende konkurranse og lavere renter i tiden fremover kan redusere bankenes inntjening, samtidig som tapene på lån kan øke.

Finanstilsynet påpeker også at mindre banker er særlig utsatt, siden deres utlån ofte er konsentrert innen bestemte næringer og geografiske områder, noe som gjør dem mer sårbare dersom lokale næringer opplever tilbakeslag. 

Tidligere i høst har BankShift kartlagt hvordan mindre banker tvinges til å konsentrere sine utlån til bedriftsmarkedet på få aktører.

EFTA

EFTA-domstolen har i en rådgivende uttalelse understreket at avtalevilkår om renteendringer må være klare nok til at forbrukere forstår hvordan rentene beregnes. 

Finanstilsynet oppfordrer i rapporten norske banker til å gjennomgå sin praksis i lys av denne uttalelsen, for å sikre bedre forbrukervern.

BankShift har tidligere omtalt hvordan Forbrukertilsynet er enige med EFTA sine uttalelser om at endringsvilkårene på flytende rente ikke følger regelverket. 

CRR3

Rapporten peker også på at bankenes kapitaldekning har holdt seg stabil de siste årene.

Implementeringen av nye kapitalkrav gjennom CRR3-regelverket kan gi noen banker økt handlingsrom til utlån, og Finanstilsynet advarer mot at økt utlånsvekst kan gå på bekostning av grundige kredittvurderinger. 

Klimaendringer

For skadeforsikringsselskapene har økte kostnader knyttet til vær- og naturskader bidratt til svekket inntjening. 

Finanstilsynet ber foretakene vurdere hvordan klimaendringer kan påvirke fremtidige skader og tilpasse sine risikostyringsstrategier deretter.