Finansklagenemnda: Bankenes standardvilkår for å endre renten på boliglån er urimelige og ulovlige

Finansklagenemnda Bank har nylig behandlet to prinsipielle klagesaker om bankenes adgang til å endre renten i boliglån med flytende rente. Sakene tok for seg spørsmål om hvorvidt rentevilkårene er utformet i tråd med kravene i avtaleloven og forbrukeravtaledirektivet.

Konklusjonen er at bankenes standardvilkår for å endre flytende boliglånsrente er «urimelig og i strid med loven», skriver nemnda på egne nettsider.

Avgjørelsene ble ført omtalt av e24.

Vurderingen er i tråd med føringer fra en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen i 2024, etter en sak som ble ført på Island, hvor forbruker til slutt fikk medhold i Høyesterett. I uttalelsen slås det fast at uklare og lite transparente vilkår i sum kan gjøre avtalevilkår urimelige.

I de to norske sakene som nemnda nå har konkludert i, som omhandler vilkår i Stadshypotek AB NUF, det vil si Handelsbanken, og DNB Boligkreditt, pekes det på nettopp uklarheter i vilkår.

«Vilkårene består av en rekke generelle og vidt formulerte kriterier, blant annet henvisninger til markedsforhold, bankens innlånskostnader, driftskostnader og inntjeningsevne,» lyder det i avgjørelsen til nemndas flertall.

Når disse kriteriene virker sammen gis bankene et svært vidt handlingsrom, mener nemnda, samtidig som forbrukeren står uten reell mulighet til å forutse eller etterprøve renteendringer.

Det ble derimot ikke tatt stilling til hvilke konsekvenser dette kan få for konkrete låneforhold, eksempelvis ved krav om tilbakebetaling av renter, eller hvilken rente som skal gjelde videre. 

«Nemnda har ikke vurdert rettsvirkningene fordi det ville kreve en full gjennomgang av et stort antall ulike låneforhold. Siden over 90 prosent av norske boliglån har flytende rente, kan konsekvensene bli både juridisk og samfunnsøkonomisk omfattende,» skrives det videre.

Delte meninger

BankShift har flere ganger omtalt saken fra Island, og de potensielle følgene av EFTA-domstolens uttalelse.

Advokatfullmektig Jenny Klem i Deloitte fordypet seg blant annet i bankenes rentesetting i 2024, og var i samtale med BankShift ikke i tvil om hvordan man skulle tolke EFTA-uttalelsene: 

– Norske renteendringsvilkår er sannsynligvis i strid med EØS-retten fordi de ikke er tilstrekkelig klare. Til syvende og sist blir dette imidlertid opp til norske domstoler å avgjøre, sa hun.

Også Forbrukertilsynet er enige med EFTA sine uttalelser om at endringsvilkårene på flytende rente ikke følger regelverket, mens Finans Norge har bedt departementet om avklaring.

Advokat og partner i BAHR, Markus Nilssen, mener derimot at norske forhold legger til rette for videreføring av renteendringsvilkårene bankene bruker i dag.

– Hva som er et rimelig vilkår må vurderes konkret i hver sak, og vurderingen må ta utgangspunkt i konteksten for den konkrete avtalen. Et vilkår i en norsk låneavtale skal ikke anses ugyldig bare fordi EU-domstolen har uttalt at et lignende vilkår i en låneavtale inngått av en forbruker i et annet EU-land kan være urimelig, sa Nilssen til BankShift.

Står på sitt

Overfor E24 opplyser Handelsbanken at den ikke akter å gjøre noen endringer etter nemndas avgjørelse.

I så fall blir det opp til klagerne å ta saken til retten.