Forsterker rollen som norske bankers egen «kredittfabrikk»

Nesten på dagen ett år etter at Kredittbanken åpnet dørene for første gang etter fusjonen mellom Sparebank 1 Kreditt og Eika Kredittbank, kommer også de 16 Lokalbank-bankene inn på eiersiden i banken.

Det betyr at hele 70 norske banker fremover får sine kredittprodukter fra den norske «kredittfabrikken», som administrerende direktør i Kredittbanken, Ronny Smolan, liker å beskrive virksomheten.

Logisk konsekvens

Utvidelsen er en logisk konsekvens av utviklingen i kredittmarkedet. Allerede for et år siden var Smolan tydelig på at kredittkortmarkedet er et volumspill med plass til få tilbydere, og Kredittbanken skulle være en av dem.

– Bare det siste året har markedet for forbrukerfinansiering blitt langt mer konkurranseutsatt enn tidligere. Skal norske banker forbli relevante over tid, må vi stå sterkere sammen, sier Smolan til BankShift da han forklarer hvorfor Lokalbank kommer inn på eiersiden.

Slik Smolan ser det, er fellesskapet vel så viktig som hva de 16 nye bankene kan tilføre i utflånsvolum. De ti bankene som for noen år siden gikk ut av Eika og etablerte Lokalbank, fortsatte distribusjonssamarbeidet med det som i dag er Kredittbanken.

De seks bankene som har blitt en del av Lokalbank fra det som tidligere het DSS (De Samarbeidende Sparebanker), blir nye både som distributører og eiere.

Eierskapsandelen til de 16 bankene i Lokalbank blir på 1,5 prosent, med potensial til å vokse gjennom distribusjon og balanseutvikling.

Ønsker felles norsk fagmiljø

– Det handler om å samle flere sparebanker rundt et felles norsk fagmiljø, med ansvarlig og bærekraftig kredittpraksis og sterk IT-utviklingskapasitet. Det er helt avgjørende fremover, sier Smolan og fortsetter:

– Norske banker har tradisjonelt vært gode til å finne en balanse mellom samarbeid og konkurranse, som Vipps, BankID eller BankAxept.

– Så du mener Kredittbanken er en slags «kredittversjon» av Vipps?

– Ja, i grove trekk. Vi er spesialister på kreditt, på samme måte som Vipps er spesialister på betaling. Vårt mål er å bli norske bankers foretrukne kredittpartner, sier han.

Smolan mener den norske finansielle dugnadsmodellen er forretningsmessig rasjonell i et marked der konkurransen i økende grad kommer fra internasjonale aktører.

Frykter big tech mer enn nisjebanker

I hans øyne er det nemlig ikke de utvandrende norske nisjebankene som bygde seg opp på forbrukslån, som er de største konkurrentene fremover.

– De virkelig sterke konkurrentene er «Big Techs» som Apple og Google og neobanker som Revolut og Klarna. De utvider stadig tjenestetilbudet, og presser etablerte banker på både pris, brukeropplevelse og teknologi, sier Smolan.

Selv om Smolan foreløpig ikke kan si noe om de endelige tallene for 2025, er han mer enn fornøyd med utviklingen det første året.

God vekst i første leveår

Da banken så dagens lys for et år siden, var utlånsporteføljen på rentebærende lån 7,7 milliarder kroner. Etter tredje kvartal hadde den vokst til 9,6 milliarder. I tillegg hadde Kredittbanken nesten 3,3 milliarder i ikke-rentebærende kreditt.

Totalt har banken drøyt 1,1 millioner kredittkortkunder og rundt 100.000 kunder på refinansiering og forbrukslån.

Dermed har Kredittbankens markedsandel av det totale markedet for rentebærende lån i Norge vokst seg større og større.

Da fusjonsplanene ble kjent, var andelen på 6,3 prosent, for ett år siden var den på 6,7 prosent og nå er den ifølge Smolan oppe i rundt 8 prosent.

– Vi har sett en jevn og solid vekst gjennom hele året. Vi har vokst aller mest innen refinansiering, sier han.

Avviser låneformidlersamarbeid

Horde-sjef Alf Gunnar Andersen etterlyste i et intervju i BankShift litt mer samarbeidsvilje fra norske sparebanker når det gjelder refinansieringslån. Horde formidler lånetilbud på refinansiering av dyr forbruksgjeld fra 15 nisjebanker.

– Mange banker vil ikke være på sammenligningsplattformer slik vi er, men leverer egne forbrukslån uten konkurranse, og det er uheldig. Vi skulle ønske de ville samarbeide på samme plattform og tåle konkurranse. Vi har dørene åpne, så de må gjerne ta kontakt med oss, sa Andersen til BankShift.

– Er det noe som skulle kunne være aktuelt for Kredittbanken?

– Vår erfaring av bruk av låneagenter som Horde, og andre former for mellomledd, er at det kan skape en unødvendig distanse til kunden og i noen tilfeller også kan virke fordyrende, sier Smolan og legger til:

– Ved å håndtere distribusjonen selv, sikrer våre eierbanker at kunden får rådgivning og produkter som er tilpasset deres helhetlige økonomiske situasjon. Dette er en fundamental del av det samfunnsansvaret sparebankene tar, og som vi i Kredittbanken fullt ut støtter opp om. 

Han mener heller ikke at norske sparebanker skulle ha et merkevareproblem med å tilby produkter innen usikret kreditt.

– Tvert imot, å tilby disse produktene på en forsvarlig og transparent måte er en sentral del av samfunnsansvaret, sier Smolan.