Forteller hva EUs nye AML-pakke betyr for bankene: – Har ganske mye å si for det operasjonelle

Det nærmer seg implementering av EUs nye AML-pakke (anti-money laundering). Pakken inkluderer et nytt hvitvaskingsdirektiv, to nye forordninger samt endringer i en eksisterende forordning.

Kristine Frivold Rørholt, leder for økonomisk kriminalitets-etterlevelse i DNB, forklarer hva som kommer, og hva det vil bety for norske banker.

Nytt tilsynsorgan

– Hovedoverskriften er at det er mye kjent, men det har også kommet noe mer detaljregulering og veiledning, forteller hun.

– Et nytt tilsynsorgan, AML-authority (AMLA), skal lage over 20 veiledninger på ulike områder av hvitvaskingsregelverket.

Tanken med AMLA er at det skal gi et mer samlet og koordinert tilsynsapparat blant EU-landene, ved at de skal føre direkte tilsyn med enkelte foretak og koordinere de nasjonale tilsynene. 

– Selv om systemet er kjent – bankene skal gjøre kundetiltak, følge opp kundene og rapportere til Økokrim – vil det komme mer detaljert informasjon som har ganske mye å si for det operasjonelle, sier Rørholt.

Hun forteller videre at detaljene kan omhandle hva slags informasjon som skal innhentes når det gjøres kundetiltak, hvordan tiltak skal gjøres, detaljer rundt hvilke rutiner som skal på plass og hvordan man skal lage en risikovurdering.

Viktig å beholde fleksibilitet

Rørholt har ved en tidligere anledning uttalt til BankShift at det ofte kan være en utfordring for bankene å vite hvor mye informasjon de må ha fra en kunde. Hun håper disse mer detaljerte kravene vil hjelpe bankene i arbeidet, men at de også kommer med noen bekymringer.

– Det er fint å få klare regler som sier hva man skal hente inn, men en bekymring jeg har er at man går veldig langt i sånne deskriptive krav, og at du dermed mister fleksibilitet for å bruke risikoskalaen. Da kan vi komme i en situasjon hvor vi må gjøre veldig mye på veldig mange kunder, som gjør at vi ikke klarer å ha fokuset der vi burde ha det, nemlig på høyrisikokundene.

Hun mener derfor at det er viktig at bransjen fremover sikrer at man beholder fleksibiliteten og den risikobaserte tilnærmingen, samtidig som man får veiledning.

Pakken kan forsinkes

Rørholt har tidligere etterlyst at implementeringen av regelverk må skje raskere i Norge, og hun peker på flere utfordringer knyttet til hvordan Norge vil måtte håndtere den nye pakken. 

Ettersom dette er forordningstekst som skal gjelde som den er i EU, må den tas inn i EØS-avtalen og så tas inn i norsk rett for å tre i kraft i Norge. Rørholt forklarer at det kan bli forsinkelser på grunn av etterslep av rettsakter som skal inn i EØS-avtalen.

– Dette regelverket inneholder også regler om AMLA som kan skape politiske diskusjoner om hvorvidt Norge ønsker å tilslutte seg eller ikke. Dette kan forsinke hele pakken, sier hun.

Mange uavklarte spørsmål

Rørholt påpeker også at det nye regelverket knytter sanksjonsregelverket tettere til hvitvaskingsregelverket. Dette kan skape utfordringer med hensyn til implementering i Norge, siden EØS-avtalen ikke omfatter EUs restriktive tiltak, som Norge vanligvis implementerer på frivillig basis.

– Du må følge to ulike spor med sanksjonsregelverket og AML, og det kan være veldig komplisert siden det er ulike krav for disse. Jeg tror det blir tydelig at sanksjonssporet skal til Økokrim, fordi det er knyttet tydeligere opp mot hvitvaskingsregelverk. Men det er ikke sikkert at det betyr at det ikke skal til Utenriksdepartementet.

I Norge er det fortsatt Utenriksdepartementet som har ansvar for implementering av sanksjonsregelverket. Og om Finanstilsynet fortsatt skal ha tilsyn på hvitvaskingsområdet i Norge, vil de også få en klarere rolle innenfor oppfølging av sanksjonsregelverk. 

– Det er fortsatt mange uavklarte spørsmål. 

 Fotballklubber og gullsmeder

– Det kommer også inn noen nye rapporteringspliktige, altså de som er underlagt regelverket. For oss i finansbransjen er ikke dette et stort tema, men det er relevant likevel fordi vi kan forholde oss til kunder som selv er rapporteringspliktige på en litt annen måte. 

Forhandlere av gull og edelstener, kunstforhandlere, profesjonelle fotballklubber og fotballagenter blir rapporteringspliktige. Endringene for kunstforhandlere kommer antagelig allerede i 2024. 

– Så spørs det hvordan man vurderer hvilke fotballklubber som er profesjonelle nok til å måtte være rapporteringspliktige, sier hun med et smil.

I dag er tilsynet på hvitvaskingsområdet splittet. De aller fleste ligger hos Finanstilsynet, men Lotteritilsynet har tilsyn med spilltilbydere, og Tilsynsrådet har tilsyn med advokatene. For Norge kan det bli en utfordring å ha tilsyn med alle som blir underlagt det nye regelverket. 

– Det er ikke gitt at Finanstilsynet er en naturlig tilsynsmyndighet for gullsmeder og fotballklubber, så det kan bli et spørsmål om hvem som skal føre tilsyn med disse, sier Rørholt.

Økning i AML-klager

Jørn Ingebrigtsen, direktør i Finansklagenemnda, uttalte i et intervju med BankShift at det har vært en stor økning i antall saker, noe som har ført til behovet for å ansette nye nemndledere. Han nevnte at økningen hovedsakelig skyldes svindelhenvendelser og uautoriserte transaksjoner, men også at det har vært en økning i klager relatert til hvitvaskingsregelverket. 

Rørholt mener at det er vanskelig å si om det nye regelverket vil redusere antall tvister mellom banker og kunder. 

– De konfliktene som ofte kommer til Finansklagenemnda, handler om kunder som er kastet ut av banken fordi banken sier opp kundeforholdet når de ikke får gjennomført kundetiltak. Dette er en plikt banken har. 

Ifølge Rørholt skal det være lett å avgjøre om en kunde har legitimert seg eller ikke, da dette er «et binært spørsmål». Likevel kan det være forskjellig hva en bank krever og når de mener at de har gjennomført tilstrekkelige tiltak.

Hun tror at mer veiledning og detaljerte regler kan hjelpe, men så lenge tiltakene fortsatt er risikobaserte, vil det alltid være en viss grad av skjønn involvert. 

– Jeg er ikke sikker på om det nye regelverket vil endre denne situasjonen. Mange kunder begynner å bli mer vant til at banken stiller spørsmål, selv om det kan oppleves som invaderende, sier Rørholt.

Bot på 30 millioner kroner

Til slutt reflekterer Rørholt over saken med muligheten for en bot på 30 millioner kroner til Sparebanken 1 Østlandet for manglende etterlevelse av AML-regelverket.

Hun mener det er for tidlig å si om saken vil føre til en endring i hvordan norske banker forholder seg til regelverket, men påpeker at den lange tiden mellom tilsynsbesøket og rapporten er interessant.
Finanstilsynet var på besøk i september 2022, men rapporten ble utsendt i juni 2024. Hun påpeker at sparebanken, «som alle andre», trolig har hatt en utvikling i AML-regelverket siden den gang.

– Jeg tror det blir spennende å følge med fremover. Det er viktig at regelverket trer i kraft samtidig i Norge som i resten av Europa, avslutter Rørholt.

LES OGSÅ:

DNB etterlyser mer sanksjons-støtte:
– Dette skaper en betydelig risiko for oss