SANSKJONER

DNB etterlyser mer sanksjons-støtte:
– Dette skaper en betydelig risiko for oss

Et underbemannet UD og et komplisert rapporteringssystem gjør det vanskelig for bankene å etterleve sanksjonsregelverket, mener Norges største bank.

Kine Bjelke Christophersen og Kristine Frivold Rørholt i DNB.
Publisert Sist oppdatert

DNB oppfordrer myndighetene til å gjøre det lettere for bankene å etterleve sanksjonsregelverket. I lys av den pågående rettssaken mot Sandnes Sparebank, understreker DNB hvor viktig det er med tydelig veiledning og raske svar fra myndighetene for å sikre at de overholder internasjonale sanksjoner på riktig måte.

Sanksjoner da og nå

Kristine Frivold Rørholt, som jobber som leder for økonomisk kriminalitets-etterlevelse i DNB, sier at Russlands angrepskrig i Ukraina har endret på hvordan man tenker rundt sanksjoner i bankene.

– Før invasjonen tenkte man på sanksjoner som listeførte personer, typisk medlemmer av en terrororganisasjon eller lignende, sier hun. 

– Du sjekket alle transaksjonene og kundene dine mot listene, og fikk du et treff måtte du fryse pengene. Nå har det kommet en økt bevissthet om at sanksjonsetterlevelse omfatter veldig mye mer.

Kine Bjelke Christophersen, fagleder for internasjonale sanksjoner i DNB, forteller at det kan være krevende å få tak i nok informasjon og at å hente, analysere og bearbeide informasjonen krever mye manuelt arbeid.

–Nå handler det om å få opp forståelsen om hvor mye informasjon banken må ha om kundene sine. Først da kan de forstå hvordan de kan være eksponert for sanksjoner, og hvordan kundene kan utsette banken for sanksjonsbrudd. 

«Regler implementeres uten tilstrekkelig veiledning»

DNB forteller at det heller ikke hjelper at Utenriksdepartementet (UD) ofte bruker tid på å lage norske forskrifter basert på regelverket fra EU.
I tillegg implementeres sanksjonsregelverk på ulike tidspunkter i forskjellige land. 

EU og FN-regler trer ofte i kraft tidligere i utlandet enn i Norge, noe som krever at DNB overvåker internasjonale endringer nøye. 

– Vi må passe på at vi både får med oss det som skjer i EU, og at alt det som gjelder for våre kontorer i EU etterleves innen de fristene som gjelder der, sier Rørholt. 

Forsinkelser i norske forskrifter betyr også at DNB må ha tett dialog med UD for tolkningsspørsmål og avklaringer. 

– Vi prøver å ha tett dialog med UD, men det er krevende når reglene implementeres med avvik og uten tilstrekkelig veiledning fra norske myndigheter, legger Christophersen til.
Dette krever at DNB starter tidlig med kartlegging av kunder og innretting av systemer for å sikre at de er klare når rapporteringsfristene trer i kraft.

Rettssaken mot Sandnes Sparebank

Den pågående rettssaken mot Sandnes Sparebank har fått stor oppmerksomhet.
Sandnes Sparebank står tiltalt for uaktsomt brudd på sanksjonsregelverket etter å ha opprettet en klientkonto i mulla Krekars folkeregistrerte navn, Najumuddin Faraj Ahmad.

DNB ønsker ikke å spesifikt kommentere denne saken, men forklarer hvordan de arbeider med klientkontoer.

– En risiko vi er klar over i saker med klientkontoer, er at advokater kan opprette en klientkonto hvor vi ikke kjenner de underliggende innehaverne. Derfor har vi trukket denne type kontoer frem i risikovurderingen vår, sier Christophersen. 

– Dette er en type kundeforhold vi er veldig oppmerksomme på, og da må vi vite hvorvidt advokaten har tilstrekkelige rutiner eller er bevisst nok på sanksjonsregelverket, stemmer Rørholt i.

I retten kom det frem at ni av transaksjonene kom gjennom DNB og én av transaksjonene kom direkte fra DNB. Det var sanksjonsscreeningen til Sandnes Sparebank som flagget transaksjonene.
Banken valgte likevel å ikke behandle det som en sanksjonsak fordi de så at klientkontoen var eid av advokat Meling, og at Krekar ikke kunne disponere den.
DNB, som var korrespondentbanken til Sandnes Sparebank, kunne ikke se hvem som eide kontoen. Likevel ble ti av de 14 transaksjonene sluppet gjennom av storbanken.

– Hvordan kom ti av de 14 transaksjonene seg gjennom DNB, og hva tenker dere om at Sandnes ble anmeldt og ikke DNB?

– Vi har en policy at vi ikke kommenterer en sak som prosesseres i retten. Her må vi nesten henvise til det som ble uttalt i retten og det faktum at DNB ikke ble anmeldt. 

Krevende med to spor

Sandnes Sparebank hevder i retten at de handlet i god tro og i henhold til gjeldende regelverk, men de er i uenighet med Økokrim om detaljene i saken.

– Hvordan forhindrer dere den typen misforståelser? Føler dere at dialogen med Økokrim er god?

– Igjen så kan jeg ikke uttale meg om denne spesifikke saken. Men generelt, hvis vi ser noe rart hos en kunde og lurer på noe, så er det stort sett Økokrim vi skal gå til, sier Rørholt, og påpeker at en av de største utfordringene med sanksjonsregelverket, er kommunikasjonen med ulike myndigheter. 

– Hvis vi lurer på om vi har med en sanksjonert part å gjøre, eller noe er i brudd med sanksjoner, må vi rapportere til Utenriksdepartementet (UD). Men hvis vi har mistanke om hvitvasking, skal vi gå til Økokrim. Det kan være krevende å vite hvilken myndighet som skal kontaktes når.

Banken påpeker at det er en pedagogisk utfordring å forklare ansatte at de må rapportere til to forskjellige myndigheter avhengig av situasjonen. 

– Det er ikke alltid intuitivt for de som sitter med det praktiske arbeidet, og det er krevende at vi må forholde oss til to spor. Vi må være sikre på at vi ikke gjør feil ved å gå til feil myndighet, sier Rørholt. 

Hun forklarer at hvis man har med en sanksjonert part å gjøre, skal man gå til UD, og at en har rapporteringsplikt til UD dersom man fryser penger. Hvis man derimot har mistanke om hvitvasking, skal man gå til Økokrim. Og har man mistanke om begge deler, må man rapportere til begge myndigheter. 

De forskjellige myndighetene har også forskjellig terskel for når man skal rapportere inn.

– Terskelen for å rapportere til Økokrim er veldig lav, sier Christophersen. 

– Der er plikten på mistankegrunnlag. Når det kommer til sanksjoner, skal du rapportere frys, men det er ekstremt sjeldent at man fryser kontoer. Vi som er store kan telle på én hånd i løpet av et år, nå etter invasjonen, hvor mange ganger vi fryser. Og i en mindre bank så er det kanskje første og eneste gang det har skjedd at man har fått et treff. Da er det ikke så rart at man ikke er helt sikker på hvor man skal gå.

Kan vente to år på svar

Christophersen sier at bankene ofte må vente lenge på svar fra myndighetene.

– Reglene kan være teoretiske, men i praksis må vi ofte tolke dem på egen hånd mens vi venter på avklaring. Det er krevende når vi ikke får raske svar fra UD, sier hun og forteller at de har ventet opptil to år på svar fra UD om tolkning av regelverket. 

– Dette skaper en betydelig risiko for oss, da vi må ta beslutninger uten å være sikre på at vi har tolket reglene riktig, forteller Christophersen.

DNB oppfordrer myndighetene til å styrke sine ressurser og gi klarere veiledning til bankene. 

– Vi merker at UD har vært veldig underbemannet og under stort arbeidspress, sier Christophersen. 

– Vi ser frem til at UDs nye direktorat for eksportkontroll og sanksjoner skal gi bedre støtte og raskere svar. Det er viktig for oss å kunne implementere nye sanksjoner praktisk og korrekt, avslutter Rørholt.