Har mistet troen på å tjene penger på betaling slik regelverket er i dag  

Da EUs betalingstjenestedirektiv, PSD2, kom, var det mange fintech-selskaper som øynet håp. Få var like hissige på grøten som Neonomics, som høsten 2019 ble Norge første fintech med en såkalt PSD2-lisens.

– Vi trodde virkelige det var ment å modernisere, skape rammeverk for innovative tjenester, alt skulle være API-basert, og i realtid. Dessverre har bankene fått tviholde på sine gamle løsninger der det har vært mulig, sier Neonomics-gründer Christoffer Andvig til BankShift.

Dette er godt kjente meninger fra Andvig, som har vært kritisk til myndighetenes håndtering siden starten. Han var en dem som var med og begynte den store PSD2-krangelen den første pandemivinteren i 2020, og så sendt som i fjor klaget han store deler av Bank-Norge til Konkurransetilsynet og mente blant annet at de ga urettmessige fordeler til Mastercard, Vipps og BankAxept.

– Vi har fortsatt en dialog med Konkurransetilsynet om den saken, nevner Andvig.

Venter på PSD3

Hovedproblemet for Neonomics-gründeren er at selskapet, til tross for PSD2, aldri har fått en reell sjanse til å bli en skikkelig «open banking»-utfordrer på betalingsområdet.

Nå har Andvig kommet til det punktet at han ikke lenger tror det er mulig for Neonomics å bli et lønnsomt selskap med betaling som utgangspunkt, før det kommer avgjørelse fra Konkurransetilsynet eller at EU har summet seg og vedtatt et nytt PSD3-regelverk.

– Ta for eksempel VRP - «variable recurring payments». Det er noe både EU og Storbritannia har jobbet med i lang tid, men som har blitt utsatt og utsatt. Mest sannsynlig skjer det ikke noe med VRP før PSD3 kommer, sier Andvig.

Det VRP legger opp til, ligner på mange måter det Avtalegiro gjør i Norge. Kunden godkjenner en avtalegiroavtale med et forsikringsselskap eller en strømleverandør, for eksempel, og så kan selskapet automatisk trekke penger fra kundens konto hver gang en regning skal betales. Forskjellen er at VRP setter rammene for hvordan tjenesten skal leveres, men ikke hvem som gjør det, mens Avtalegiro er en tjeneste som i dag leveres av Mastercard Payment Services og den eneste som bankene bruker.

– Det er akkurat det vi krangler med norske banker om. Neonomics ønsker også få mandat til å inngå avtaler én gang og så kunne gjennomføre automatiske trekk, men det nekter bankene og infrastrukturselskapet deres Bits oss, fortsetter Andvig.

Størst potensial

Bankenes og Bits holdning er at Neonomics er velkommen til ta i bruk Mastercards løsninger, noe Andvig ikke er interessert i.  Og hvis selskapet utvikler egne løsninger basert på sterk kundeautentisering, er bankene ikke villige til å støtte dem, og henviser blant annet til hvitvaskingsrisiko.     

– Ironisk nok er tredjepartene med konsesjon, som Neonomics, underlagt samme anti-hvitvaskingskrav som bankene selv, mens bankene gir aktører uten konsesjon og anti-hvitvaskingsrutiner tilgang til å inngå betalingsmandat så lenge de baserer seg på gammeldagse filløsninger, sier Andvig.

Akkurat den kampen mener han ødelegger veldig mye for selskapet muligheter å tjene penger.

– Det er mye som taler for at det er på dette området open banking-betalinger har størst potensial. Vi må bare innrømme at konto-til-konto-betaling gjennom aktører som oss ikke gir samme enkle, kundeopplevelse som kortbetaling eller Vipps bortsett fra fakturabetaling, sier Andvig.

Kan ta tid

Men PSD3 vil ikke se dagens lys med det første. Et veldig optimistisk scenario antyder at EU kan ha regelverket på plass i begynnelse av 2027. Da har medlemslandene et år på seg å implementere det. Før det blir aktuelt i Norge må det først bli EØS-godkjent og tatt inn i norsk lov.

Så sent som denne uken inviterte Finansdepartementet til innspillsmøte for å ta opp det gigantiske etterslepet på innføringen av finansielle EU-regelverk; noe som tilsier at det fort kan bli både 2028 og 2029 før PSD3 er på plass i Norge.

Større tap enn noensinne

Så lenge spørs det om Neonomics har tid til å vente, selv om selskapet har investorer med dype lommer og stor tiltro til teknologien. Det er nok å se på regnskapet fra 2024, som ble klart i sommer.

Det endte med et underskudd på 81 millioner kroner. Det var det største hittil, og det fra et selskap som sannsynligvis kan tituleres uoffisiell fintech-norgesmester i fremførbart underskudd. Inkludert fjorårets tap er det nå oppe i 317 millioner kroner.

Inntektene var på beskjedne 14 millioner kroner, hvorav drøyt 6,5 kom fra leieinntekter. Selskapet leier nemlig ut deler av kontorlokalene i Vika i Oslo.

Det betyr at betalingsformidlingstjenestene bare genererte 7,5 millioner kroner i fjor. Riktignok 42 prosent bedre enn året før. Men når lønnskostnadene er på 45 millioner og driftskostnadene på 32 millioner, blir det for smuler å regne.

Retter blikket mot data

Når inntekter og kostnader er skjevfordelt på en slik måte oppstår fort spørsmålet om Andvig regner med å måtte si opp folk. Selskapet har gått fra rundt 100 ansette på det meste til rett under 50 i fjor.

Neonomics-sjefen innrømmer at økonomien gjør at kostandene og personalsituasjonen er en konstant vurdering. 

– Etter nok et år med dårlig resultat på betaling, så har vi rettet et mye sterkere fokus mot data enn tidligere. Jeg vil ikke gå så langt som å kalle det en pivot, men nå jobber vi veldig hardt med både grunndata og bruk av AI på toppen for å kunne selge nye løsninger, sier Andvig.

– Hvilken type data?

– Vi har jo unik tilgang på kontodata. Vi har alle open banking-koblingene for å hente ut kontodata under samtykke. Det virkelige gullet innenfor open banking er data. Det var det mange som mente allerede for seks år siden, men med AI, er det etter vårt syn revolusjonerende.

– Er det data på aggregert nivå, eller på personnivå?

– Begge deler. På personnivå sitter vi med nøkkelen til dataene til kunden. Vi kan videreformidle den med kundens samtykke og sørge for at dette skjer med nødvendig sikkerhet og compliance-behov. V i ser også på data på makronivå, som anonymiseres og aggregeres slik at dataene kan brukes på et mer overordnet nivå.

– Hvem er målgruppen for dette?

– I utgangspunktet er det brukerne selv som får en fordel av det, og kan ta finansielle valg basert på sin data. Mennesker som ikke helt klarer å forvalte økonomien sin, vil kunne få den bistand de trenger, med «call to action» i forhold til hvilke produkter og tjenester de kan benytte. Videre er det bankene, som vil kunne optimalisere produktene for kundene sine, slik at kundene til enhver tid har en riktig oppfølging og produktramme i forhold til sin økonomi og målsetning.

Har lansert app

De første tegnene på dette skiftet kom i fjor høst da Neonomics lanserte Nello AI. En applikasjon med ambisjonen om å hjelpe folk med å overholde budsjetter ved bruk av AI. Nello AI ble i første omgang tilgjengelig som en «white-label»-integrasjon for finansinstitusjoner og andre, som kan velge mellom å utnytte engangsfunksjoner eller hele spekteret av tilbud i sine egne bank- eller forsikringsapper. 

– Vi mener at vi kan vi tilby noe bedre enn bankenes PFM-løsninger. Disse gir jo ingen verdi og har en kategorisering som knapt funker. Dette er ikke noe som gir deg hjelp til sparing, hjelp til plassering eller hjelp til å bedre din økonomiske situasjon.

– Det er her vi jobber med kontekstlaget for disse LLM-modellene på toppen som gjør at dette kan benyttes inn mot finansielle data.

– Å hjelpe folk med å håndtere sin privatøkonomi har ikke nødvendigvis vært veien til økonomisk suksess for fintech-selskaper.

– Så lenge den «hjelpen» folk blir gitt kun er et dashboard, uten noen «call to action», så er det heller ingenting som gir lønnsomhet til dem som kjøper produktet. Dette opplever vi som annerledes her, da dette produktet faktisk optimaliserer produkttilbudet fra bank til kunde.

– De siste månedene har flere av våre kunder gått inn på disse dataproduktene. Der vi i fjor hadde en inntektsfordeling på 90 prosent betaling og 10 prosent data, begynner det nå å nærme seg mer 50-50.

I følge Andvig skal selskapet lansere flere produkter i løpet av de kommende månedene både på betaling og datasiden. Blant disse er en frittstående versjon av Nello AI, som ble annonsert ved lanseringen i fjor.

Ser potensial i KI-assistert handel

– Men hvordan skal du få fart på inntektsstrømmene?

– Vi har brukt fryktelig mye penger i mange år på å bygge en infrastruktur med koblinger til over 3600 banker. Nå ønsker vi å benytte den til vår datasatsing, sier Andvig og fortsetter:

– Ser du på OpenAIs og Anthropic ambisjoner innenfor finans og finansielle data, mener vi at vi sitter på noe helt unikt.

KI-selskapene propagerer sterkt for fremveksten av KI-agenter som skal hjelpe folk med å administrere hverdagen sin. Ikke minst finnes det en forventning om at såkalt KI-assistert handel eller «agentic commerce» skal ta av de kommende årene.

– Uten betalinger finnes det ingen KI-handel – bare vindusshopping, sa konsernsjef Ryan McInerney da Visa, som en av flere betalingsgiganter, lanserte sin satsing «Visa Intelligent Commerce», og markerte at betalingen må være må være en betydende ingrediens den gigantiske KI-kaken.

Nå mener Andvig at også Neonomics har potensial til å være i hvert fall et krydder i denne kaken.

– Her kommer vi tilbake til hvorfor vi mener det så viktig for Neonomics å få mandatene til å gjennomføre gjentagende betalinger. Klarer vi bruke vår tilgang til kundedata og bygge et KI-lag på toppen, som kan gi kontekst og rammer, kan det godt være det grunnlaget som gjør at en person kan gi tillatelse til sin KI-agent å gjennomføre overføringer og betalinger fra sin konto etter instruks og rammer gitt av brukeren.