– Kontant i butikk er en perfekt løsning

Alle banker i Norge er i dag med på ordningen Kontanttjenester i butikk (KIB), hvor bankkunder – både private kunder og små- og mellomstore bedriftskunder – kan gjennomføre innskudd og uttak i nesten alle Norgesgruppens butikker, med Bankaxept som mellomledd (alle Kiwi, Meny, Spar samt de fleste Joker og enkelte Nærbutikker red. adm.).

Ordningen ble innført i 2020, men Odd Birkenes, leder for verdiøkende tjenester i Norgesgruppen, påpeker at dagligvarebransjen har lang erfaring med å tilby banktjenester til kunder.

– Vi hadde allerede i 2006 en avtale med DNB om bank i butikk, som inkluderte innskudd, uttak og girobetaling. I tillegg har mange av våre butikker post i butikk, hvor slike tjenester også var tilgjengelige mellom 2001 og 2020. Derfor var det naturlig for oss å videreføre en løsning for kontanthåndtering, sier Birkenes.

For etterhvert som bankene la ned filialer og minibanker, ble det tydelig at det var nødvendig med en ny modell for kontantdistribusjon. 

Birkenes forteller at dette var en av årsakene til at Norgesgruppen inngikk en avtale med Bankaxept som mellomledd mellom butikkene og bankene, som nå tilbyr KIB i omtrent 1440 butikker over hele landet.

Cashback 

Kontanttjenester i butikk består av to hovedfunksjoner: innskudd og uttak av kontanter.

Kunder kan sette inn opptil 20 000 kroner per transaksjon, og ta ut opptil 10 000 kroner. Uttak kan skje enten i forbindelse med varekjøp eller som en ren kontanttransaksjon. Dette skiller seg fra tidligere cashback-ordninger, hvor kunder måtte kjøpe en vare for å kunne ta ut kontanter. 

Tidligere var cashback en frivillig tjeneste fra butikkene, men da var det ingen garanti for at kunden kunne få ut kontanter.

Hva sparer bankene?

Kine Søyland, kommunikasjonssjef i Norgesgruppen, forklarer at det er vanskelig å beregne nøyaktig hvor mye bankene sparer på at kontanttjenester tilbys i butikk. Likevel er det ikke til å stikke under en stol at det er snakk om store summer.

På ti år, fra 2013 til 2023, har antallet minibanker blitt halvert, ned fra ca 2.300 til 1.170 minibanker. Samtidig har antall bankfilialer er redusert med over 90 prosent, ned fra 1.050 til 74, ifølge statistikk fra Norges Bank.

– Hvis bankene skulle opprettholdt et distribusjonsnett med over 1400 minibanker, tilsvarende antallet butikker som tilbyr KiB, kan vi estimere kostnaden til å bli på rundt 700 millioner kroner i året, hvis vi baserer oss på en gjennomsnittlig driftskostnad på omtrent en halv million kroner per minibank, sier Søyland.

Birkeland påpeker at denne summen bare er for uttakstjenesten. I tillegg kommer kostnader for å tilby kundene gode løsninger for innskudd, gjennom et nett av egne innskuddsautomater. 

Disse er også på vei ut, skal vi tro de seneste nyhetene. I starten av mars ble det nemlig klart at Sparebank 1 Østlandet velger å vrake sine automater for kontantinnskudd, med sluttdato 16. mars.

– Vi er klar over, med dagens kontantmengde, at det ikke vil være behov for like mange minibanker som vi har KiB-butikker, men det gir et bilde på omfanget. I tillegg tar bankene et gebyr fra sine kunder som benytter seg av KiB-tjenestene, et gebyr som kan variere fra bank til bank og som er et forhold mellom banken og kunden. Noe som ytterligere bedrer den økonomiske totaliteten for bankene, sier Birkeland.

– Ikke aktuelt uten kompensasjon

Søyland forteller at tjenesten er et samarbeidsprosjekt de er stolt av.

– Det krever at alle jobber sammen mot – og dette blir litt flosklete å si, men – vi jobber sammen mot et høyere mål. Vi er jo den største aktøren i bransjen, med butikker i nærmere 90 prosent av landets kommuner, og dette er en måte å utøve vår samfunnsrolle på.

– Hovedoverskriften er samfunnsansvaret og det beste for kunden, men en del av bildet må jo også være et bedriftsperspektiv: at butikkene blir kompensert?

– Ja jo, selvfølgelig. Uten kompensasjon så hadde det ikke vært aktuelt for butikkene å tilby tjenesten. Så det sier seg selv, sier Birkenes.

I kostnadsberegningen for butikkenes kompensasjon for å utføre KiB-tjenestene på vegne av bankene, er det tatt hensyn til de kostnadselementer som er direkte berørt for å kunne tilby tjenesten, forklarer han. 

– Det vi imidlertid ser nå, er at transportkostnadene for levering og henting av kontanter gjennom kontanthåndteringsleverandørene øker betydelig mer enn andre kostnader, blant annet fordi volumet av kontanter går ned, noe som gjør transporten per enhet dyrere.

Birkenes forteller at en annen kostnad, er at alle gruppens medarbeidere som sitter i kassen og utfører KiB-tjenesten, må gjennomføre et opplæringsprogram utviklet i samarbeid med bankene og Bankaxept før de får tillatelse til å utføre KiB. Denne opplæringen har blant annet sterkt fokus på sikkerhet og AML, og den enkelte medarbeider er pålagt å gjennomføre opplæringen årlig.

– En perfekt løsning

Administrerende direktør i Loomis Norge, Morten Grusd, har tidligere uttalt til BankShift at han mener KiB har noen svakheter som gjør at det er en mindre perfekt løsning.

For det første peker han på at løsningen er knyttet til Bankaxept og fungerer ikke med Visa eller Mastercard. Det er også begrensninger på hvor mange mynter du kan sette inn og hvor store beløp du kan ta ut, noe som gir begrensninger for næringslivet.

Birkenes legger ikke skjul på at han er dypt uenig i disse uttalelsene.

– At løsningen kun fungerer med Bankaxept er ingen svakhet, tvert imot, alle kunder som får utstedt et bankkort fra sin bank, har Bankaxept betalingsløsning i kortet. Totalt er det vel over 7 millioner utstedte kort, så her er dekningen mer eller mindre komplett. I tillegg er løsningen basert på en kostnadseffektiv betalingsløsning, sier Birkenes.

Han påpeker også at kontanttjenester i butikk primært er rettet mot privatkunder, ikke næringslivet i samme grad som Loomis håndterer. 

– I den konteksten har han rett i at det finnes begrensninger, men tjenesten fungerer svært godt for privatkunder.  Kundene er fornøyd med tjenesten, det samme er bankene og det er for eksempel svært sjelden at en kunde ikke får ut kontanter i våre butikker. Kontanter i butikk er en perfekt løsning mot det kundesegmentet vi er rettet mot, sier Birkenes.

Han påpeker også at noen mindre bedrifter bruker KiB, og mener at for mange av dem fungerer dette fint. For bedrifter med større kontantomsetning, sier Birkenes at det aldri var meningen at butikkene skal ta over rollen til Loomis eller Nokas.

– Avtalen vi har med Bankaxept og bankene, er at hvis en bank beslutter å avslutte tilbudet om kontanttjenester til en bedriftskunde som har større mengder kontanter, så skal den kunden sendes mot Loomis eller Nokas.

Aldri utfordringer med Bankaxept

Birkenes sier videre at når det gjelder spørsmålet om at Banaxept må være oppe for at tjenesten skal fungere, er det riktig at løsningen er avhengig av systemene i bankene. 

– Men sannsynligheten for at Bankaxept er nede i en normalsituasjon, er svært lav. Bankaxept har en oppetid som er nærmest 100 prosent, og vi har, til nå, aldri hatt utfordringer med dette i løpet av de fem årene vi har drevet kontanttjenester i butikk, poengterer Birkenes.

– Skulle det derimot oppstå en større krise hvor strøm og systemer går ned, vil det også påvirke minibanker og andre betalingsløsninger, så i praksis er ikke dette en større utfordring for kontanttjenester i butikk enn for andre uttaksmuligheter.

– Årsaken til disse uttalelsene er nok at Loomis ser nok på oss som en konkurrent, og det kan forklare noe av kritikken. Men for privatkunder og SMBer, som er vår målgruppe, er kontanttjenester i butikk en svært god løsning.