Nordea avlyser rentekutt i år – venter økt vekst tross tollkrig

– Vi ser at de to forholdene som har holdt igjen litt i norsk økonomi og bidratt til lavere vekst de siste årene – forbruk og boligbygging – vokser klart mer enn før, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets til NTB.

Folk fikk solid reallønnsvekst i fjor og kommer til å få det også i år. Dermed er husholdningenes konsum på vei opp i full fart. Samtidig har aktiviteten i boligsektoren passert bunnen og viser tegn til ny vekst, framgår det av Nordea Markets' prognoserapport Economic Outlook #2 2025, som ble sluppet onsdag formiddag.

– Den lave byggeaktiviteten har vært den viktigste faktoren i å holde veksten nede og bidratt kraftig negativt i lang, lang tid, poengterer Olsen.

Overdreven tollfrykt

– Vi så etter 2. april både fall i aksjemarkedet og økte renter på statsobligasjoner. Vi så det som en slags mistillit fra markedet mot Trump. Vi tror han tok dette til seg og derfor trakk i bremsen, sier Olsen om den såkalte frigjøringsdagen da president Donald Trump varslet til dels skyhøye tollsatser mot sine handelspartnere.

Siden har Trump tilsynelatende moderert seg og satt deler av sin omstridte handelspolitikk på pause.

I forordet til rapporten konkluderer Olsen med at tollfrykten er overdreven. Motkrefter særlig i Europa vil mest sannsynlig føre til at veksten hos våre handelspartnere i sum blir høyere framover, ikke lavere.

– Trumps handelskrig vil derfor neppe rive beina under oppgangen i norsk økonomi som nå er på gang, skriver han.

Overfor NTB understreker Olsen at ingen vet hvor Donald Trump hopper, og at det kan komme nye utspill som kan skape ny frykt for handelskrig. Men markedsreaksjonene etter 2. april kan ha bidratt til at han tenker seg om en ekstra gang før han kommer med nye, tilsvarende grep, mener sjeføkonomen.

Positivt vekstbilde

Det gir følgende vekstbilde i 2025 hvis prognosene slår til (2024-tall i parentes):

• Fastlands-BNP: 1,7 prosent (0,6 prosent)
• Husholdningenes konsum: 2,5 prosent (1,4 prosent)
• Prisvekst (KPI-JAE): 3,2 prosent (3,7 prosent)
• Lønnsvekst: 4,5 prosent: (5,6 prosent)
• Arbeidsledighet: 2 prosent (2 prosent)
• Styringsrenta ved årsslutt: 4,5 prosent (4,5 prosent)

– Den høye lønnsveksten vil gjøre at inflasjonen holder seg godt over målet på 2 prosent. Vi tror derfor ikke Norges Bank vil kutte styringsrenta verken i år eller neste år, skriver Olsen og seniorstrateg Sara Midtgaard.

De vil likevel ikke utelukke helt at styringsrenta kan bli satt ned i høst, slik Norges Bank har signalisert, ut fra en forventning om økende arbeidsledighet neste år. Men om det kommer rentekutt, blir det få av dem, konkluderer de.

Mer å rutte med i år

Med en lønnsvekst på 4,5 prosent og en inflasjon (KPI) på 2,8, vil reallønnsveksten være 1,7 prosent. Også Finansdepartementet legger til grunn i revidert nasjonalbudsjett en forventning om at inflasjonen skal ende på 2,8 prosent.

Mange arbeidstakere vil nok dessuten oppleve at de får en lønnsvekst tilsvarende rammen i frontfaget: 4,4 prosent.

Ytterligere disponibel kjøpekraft kunne ha kommet hvis sentralbanken leverer på signalene om rentekutt i år. Men det toget har gått, ifølge Nordea Markets. Inflasjonen er fortsatt for høy, og det kommer til å bli krevende å få den ned det siste stykket mot målet.

– Vi har lenge pekt på at ferden ned mot inflasjonsmålet til Norges Bank på om lag 2 prosent ville være en treg prosess, og at den lette delen av inflasjonsnedgangen var lagt bak oss. Den siste tids utvikling styrker denne vurderingen, skriver økonomene.

Norges Bank har indikert at det første rentekuttet kommer senere i år, og at det blir totalt fem kutt innen utgangen av neste år.

(©NTB)