KAPITALKRAV
Nytt kapitalkravsregelverk:
– Argumentet deres er vel at IRB-modellene inneholder for mange godværsår
Analytikeren tror at Finanstilsynet ser mot Sverige når de igjen forsøke å skjerpe kapitalkravene til IRB-bankene.

Finanstilsynet har kommet med et forslag om å skjerpe kravene for IRB-banker, hvor det foreslås en økning på IRB-risikovektgulvene for bolig- og næringseiendomslån til henholdsvis 25 og 45 prosent.
Sparebanken Vest sa i går til BankShift at de ikke tror det vil være noe poeng med å fortsette å være en IRB-bank, skulle forslaget vedtas.
Analytiker i Arctic Securities, Roy Tilley, sier at han likevel tror det vil være fordeler med å være en IRB-bank også hvis forslaget skulle vedtas.
– Det er andre fordeler med å være en IRB-bank enn bare det kapitalmessige, som for eksempel på risikostyring, sier han.
– Men med forslaget til tilsynet, vil det ikke være en stor forskjell fra IRB-bankene og standardbankene på boliglån i hvert fall, selv om det fortsatt vil være en forskjell på næringseiendom.
– Vil noen av IRB-bankene ønske å reversere og bli til standardbanker?
– Det skulle jeg ikke tro, men de har kanskje tenkt mer på det enn det jeg har, ler han, og legger til:
– Det er krevende å være IRB også, og det involverer mye jobb. Så det er godt mulig noen tenker på dette hvis det blir slik at output fra modellene uansett er bestemt på forhånd, men jeg mener fortsatt det er fordeler ved å være en IRB-bank.
IRB-bankene vil måtte bremse
Tilley sier at hvis forslaget skulle vedtas, vil det helt klart kunne spisse konkurransen og frigjøre mye vekstkapasitet for standardbankene.
– Jeg er spent på hva de vil bruke kapitalen på isåfall, for det er ikke gitt at det blir utbytte. Jeg vil gjette det heller vil brukes på vekst for en del banker.
Han forteller også at noen av IRB-bankene kanskje vil måtte bremse veksten litt i en periode på grunn av høyere kapitalkrav.
– Hvis gulvet på 45 prosent for næringseiendom blir vedtatt og man får aksept for resiprositet, vil det kunne jevne ut konkurranseulempen IRB-bankene har mot utenlandske banker i dette segmentet.
Hva er annerledes nå?
Forslaget som ligger på bordet fra Finanstilsynet nå, er tilsvarende et forslag som kom i 2022, som den gangen ikke ble vedtatt. Tilley mener det ikke er så mye som er annerledes med situasjonen i dag, i forhold til hvordan den var for et par år siden.
– Ikke så mye er annerledes. Boligprisene og rentene er litt høyere, så sånn sett kan man si at risikoen har økt noe, sier han. Tilley har tidligere denne uken uttalt at han nå er blitt mer skeptisk til inntjeningsgraden til norske banker.
Han legger til at han tror det er et par andre ting som spiller inn i forhold til hvorfor Finanstilsynet velger å prøve dette forslaget igjen nå.
– I Sverige har de videreført et 25 prosentsgulv på boliglån frem til utgangen av 2025. Svenskenes 25 prosent er vel det som det norske tilsynet nå ser på, og tenker at hvis svenskene har det, hvorfor skal ikke vi ha det?
Det andre som spiller inn, ifølge Tilley, er det politiske.
– Det har også vært uttalt av politikerne at man ønsker å harmonisere konkurransen: at det ikke er noen grunn til at samme boliglån skal ha forskjellig risikovekt i liten eller stor bank. Lettelsene på standardbankene tar dem ned til 27 prosent i snitt, og så drar man IRB opp til 25 prosent. Finanstilsynet har alltid vært tilhengere av ulike gulv for å hindre at IRB-modellene blir for gunstige, og det er vel rimelig å anta at de ikke har endret syn på saken de siste to årene.
Fraværet av store kriser innebærer en risiko
Finanstilsynet holdt forrige uke et seminar om endringer i kapitalkravsregelverket, hvor de poengterte at ingen helt vet hvor mye kapital som er nok hvis man får en skikkelig krise, og at fra deres perspektiv er det enkle svaret at mer kapital er bedre enn mindre.
– Finanskrisen er sikkert en del av det, men det er nok også folk i Finanstilsynet som husker bankkrisen på 90-tallet vel så godt. Argumentet deres er vel også at fraværet av store kriser de siste par tiårene innebærer en risiko for at IRB-modellene inneholder for mange godværsår, sier Tilley.
– Så vil andre kanskje argumentere for at fraværet av store nedturer for banksektoren også kan være en refleksjon av at Norske banker allerede er veldig solide og at de praktiserer fornuftig bankdrift.
Flere IRB-banker som BankShift har vært i kontakt med, som Sparebank 1 Østlandet og Sparebanken Vest, tror ikke forslaget vil gå igjennom.
Dette er Tilley enig i.
– Det blir mest sannsynlig slik og mange jeg har snakket med tenker det samme. Men det er selvfølgelig ingen garanti, sier han.
LES OGSÅ: