RETTSAK
Sparebank 1 må punge ut – dømmes til å betale Tietoevry over 300 millioner
Lagmannsretten snur tingrettens avgjørelse og pålegger Sparebank 1 Utvikling å betale Tietoevry i overkant av 300 millioner kroner, samt en økning av det årlige faste vederlaget på 100 millioner kroner – samtidig får de opsjon på videreføring av kontrakten med kjernebankleverandøren.
Publisert
En uenighet mellom kjernebankleverandøren Tietoevry og Sparebank 1 Utvikling endte med en rettstvist. I Oslo tingrett fikk bankalliansen full seier, og kjernebankleverandøren anket deler av den til Borgarting lagmannsrett. I lagmannsretten var det sentrale punktet om Tietoevry hadde rett til vederlagsjustering.
Nå er dommen avsagt, og Borgarting lagmannsrett har delvis gitt Tietoevry medhold ved å tilkjenne selskapet økt vederlag grunnet ekstraordinære kostnadsøkninger.
Sparebank 1 Utvikling må dermed betale totalt 260 millioner kroner for perioden fra januar 2023 til domstidspunktet, samt ytterligere 50 millioner kroner for resten av 2025.
Fra 2026 økes dessuten det årlige faste vederlaget med 100 millioner kroner. Dette er en betydelig endring fra tingrettens avgjørelse, som avviste Tietoevrys krav fullstendig.
Samtidig bekrefter lagmannsretten Sparebank 1 Utviklings rett til kontraktsforlengelse tilsvarende forsinkelsen i kjernebankprosjektet.
Dermed ender saken uten en klar seierherre hvor «begge partene har fått medhold av betydning», ifølge dommen, og begge parter må dermed bære sine egne sakskostnader.
Har rett til forlengelse
Lagmannsretten opprettholder tingrettens dom på et sentralt punkt og stadfester at Sparebank 1 har rett til å forlenge kontrakten med Tietoevry tilsvarende forsinkelsen i kjernebankprosjektet, også utover utløpet av den opprinnelige kontraktsperioden.
Lagmannsretten fastslår at denne opsjonsrettigheten fortsatt gjelder og ikke falt bort ved en tidligere inngått forliksavtale.
Uforutsette kostnader
Den store forskjellen mellom dommene fra tingretten og lagmannsretten gjelder kravet fra Tietoevry om økning av avtalens årlige faste vederlag.
Mens tingretten avviste Tietoevrys krav helt og holdent, fant lagmannsretten at avtalens økonomiske forutsetninger er «vesentlig forrykket» og gir delvis medhold til Tietoevry.
Dermed skal det årlige vederlaget økes til 100 millioner kroner, og Sparebank 1 Utvikling må punge ut med totalt 310 millioner kroner ekstra.
Retten begrunner prisøkningen med ekstraordinære kostnadsøkninger som Tietoevry har opplevd, særlig innen områder knyttet til bruk av teknologi («mainframe» og «midrange») som ikke var forutsett da avtalen ble inngått.
Til tross for medholdet i vederlagsspørsmålet, finner lagmannsretten at ingen av partene fullt ut har vunnet saken. Dermed må begge parter dekke sine egne sakskostnader, både for tingretten og lagmannsretten.
Bakgrunn for saken
BankShift har fulgt både rettssaken og ankesaken tett, helt siden partene møttes i Oslo Tingrett for første gang. Her er en oppsummering av sakens gang.
Ifølge Sparebank 1 hevder Tietoevry at avtalen kostet dem 648 millioner kroner i 2024 og at de tapte 210 millioner kroner på avtalen det året. De skal også ha tapt penger i 2023, men tapet det året er ikke kjent. Kjernebankleverandøren sier at de kommer til å tape penger hvert år til avtalen løper ut og har påberopt seg en sikkerhetsventil fra 2007 som gir dem rett til å reforhandle prisen:
«3.7 g) Vesentlige endringer i forutsetningene for avtalen med kunden som på en vesentlig måte forrykker balansen i grunnlaget for fastsettelsen av partenes ytelser, hvoretter årlig pris skal reforhandles.»
Avtalene mellom partene er ikke KPI justert og deler av den har degressive priser. Kjernebankleverandøren hevder at økt inflasjon, økte IT-kostnader, økte lønnskostnader samt at Sparebank 1 har påført Tietoevry merkostnader ved økt bruk og belastning av selve bank-plattformen, utgjør vesentlige endringer som skal utløse reforhandling. Bankalliansen mener at det ikke er bevist at de kostnadene kan lempes over på dem. I stedet vil de heller se på tekniske løsninger for å få senke kostnadene til kjernebankleverandøren.
I anken ber TIetoevry om at retten skal fastsette et nytt vederlag og anbefaler at det heves med 299 millioner kroner for 2024 og 282 millioner kroner for 2023. I tillegg vil kjernebankleverandøren ha vederlaget justert for resten av kontraktsperioden. Oslo tingrett kom til at retten ikke hadde kompetanse til å håndheve klausulen. Tietoevry er uenig og anket den delen av dommen.
Subsidiert vil Tietoevry at retten dømmer Sparebank 1 til å sette seg ved forhandlingsbordet.
Kostnadshopp
I retten ble det påpekt at avtalen omtrent gikk i null i 2022 til et stort tap i 2023. Tietoevry har poengtert at kundene til Sparebank 1-bankene har endret seg og bruker mye mer datakraft enn før. Det gjør at det genereres flere API-kall og MIPS (million instructions per second). I tingretten ble det påpekt at det førte til større kostnader og Tietoevry forklarte at kostnadene knyttet til stormaskin og midtintervallmaskiner økte fra 227,5 millioner kroner i 2021, til 695 millioner kroner i 2023. Etter rettssaken lyktes partene å halvere bruken av datakraft, uten at kravene fra Tietoevry ble senket.
Under rettssaken ble underleverandørene til Tietoevry nevnt flere ganger. Blant andre Kyndryl, Broadcom, Oracle og VMware. Avtalen mellom Kyndryl og Tietoevry ble ikke lagt frem for retten. Gjennom vitneutsagn kom det frem at Tietoevry og Kyndryl signerte en avtale i 2015 og fornyet i 2020. Frem til 2022 hadde avtalen degressive priser, før degressiviteten stoppet og prisene økte. Avtalen skal også være regulert slik at hvis MIPS-toppene overstiger en viss grense, påløper en ekstra kostnad for Tietoevry i flere måneder. I tillegg kommer det også en permanent høyere pris fra Kyndryl fordi de må dimensjonere systemet slik at det kan håndtere alle topper. Da Sparebank 1 Utvikling og Tietoevry reduserte MIPS bruken fra bankalliansen i 2024, var de gått over terskelen som utløser ekstrakostnadene for kjernebankleverandøren. Nå er MIPS-toppene under den terskelen.
Under sin vitneforklaring sa administrerende direktør i Tietoevry Banking, Endre Rangnes, at underleverandørene benyttet seg av det han kalte en monopolstilling til å skru opp prisene.
– Broadcom, som har kjøpt opp mange selskaper som leverer programvare til stormaskiner, og i dag har tilnærmet monopolsituasjon på det markedet, skrudde opp prisene med 190 prosent i år, sa Rangnes.
Vanskelig å revidere under ett
Tjenestene Sparebank 1 mottar fra Tietoevry deles opp i tre poster som reguleres ulikt. Fastprisavtaler, volumavtaler og engangskostnader for tjenester. Det er fastpriselementet i avtalen mellom partene som Tietoevry ønsker å justere.
I tingretten kom det frem at for 2021, som er det siste året partene er enig om, fordelte vederlaget seg med 278 millioner kroner i fastprisavtaler, 178,8 millioner kroner i volumavtaler og 137,3 millioner kroner i engangskostnader. Fastpristjenestene deles også opp i to; vanlig fastpris og fastpris med degressive priser, som vil si at prisen reduseres med 2,85 prosent årlig.
Sparebank 1 har hele tiden påpekt at det er utfordrende å skulle justere prisene med en enkelt sum. I lagmannsretten ble det påpekt at det var inngått 372 nye fastprisavtaler fra hovedavtalen ble inngått i 2007 og frem til 2024. Frem til tilleggsavtalen om nytt kjernebanksystem i 2016, ble det lagt til 163 endringsavtaler. Og fra 2016 til 2024 ble det inngått 209 nye fastprisavtaler. Samtidig har utdaterte avtaler gått ut.
Sparebank 1 mener at det er vanskelig å forstå hvordan vederlaget kan revideres under ett. Stormaskiner står sentralt for Tietoevry og bankalliansen påpeket at noen av tjenestene krever stormaskiner, andre gjør det ikke. Videre poengterte alliansen at eventuell vederlagsjustering måtte reflektere når avtalen var inngått og at det var en forskjell på en avtale inngått i 2007 og en inngått i 2021. Det ble også stilt spørsmål om et eventuelt prispåslag bare ble lagt oppå eksisterende pris og hva som da skjedde hvis en tjeneste faller bort.
Forskjellig tallgrunnlag
Sparebank 1 har flere ganger påpekt at en eventuell vederlagsjustering er utfordrende fordi Tietoevry har basert det på ulike tallgrunnlag. Da kjernebankleverandøren først begynte å snakke om å øke kompensasjonen i 2022, mente de at Sparebank 1 betalte dem 350 millioner kroner for fastprisavtaler og volumavtaler. Sparebanken 1 hadde gjentatte ganger korrigert dem til 440 millioner, som er det riktige tallet.
– Hvordan skulle vi kunne forhandle med Tietoevry, når tallgrunnlaget ikke er riktig? spurte partsrepresentant for Sparebank 1 Utvikling, Øyvind Aass, i lagmannsretten.
Partsrepresentant for Tietoevry, Martin Kverne, avfeide tallfeilen med at det kun var et eksempel, og ikke var ment som et nøyaktig tall da han vitnet. Sparebank 1 pekte også på at kjernebankleverandøren stadig kom med nye estimater for hva avtalen koster dem. I januar 2023, anslo Tietoevry at avtalen kostet dem 1,9 milliarder kroner i perioden fra 2023 til 2026. I september 2024 anslo en foreløpig rapport fra KWC at avtalen kostet Tietoevry 2,2 milliarder kroner og i mars året etter kom en oppdatert rapport fra KWC som anslo kostnadene til 2,7 milliarder kroner. Tietoevry har påpekt at det første anslaget til KWC kom i forbindelse med rettsmekling og ble mer nøyaktig ettersom kostnaden for 2024 ikke lenger var et anslag.
Trøblete forhandlinger
Tietoevry og Sparebank 1 Utvikling har en historikk som strekker seg rundt 60 år bakover gjennom mange selskapsformer. Fra bankene selv eide Fellesdata, til det ble solgt til EDB i 2000 for deretter å gå gjennom en rekke fusjoner. I 2007 signerte Sparebank 1 Utvikling en hovedavtale med kjernebankleverandøren. Avtalen inneholdt en kjernebankfornyelse som ikke ble levert. Derfor ble det signert en ny avtale i 2014 om enda en kjernebankfornyelse som heller ikke ble levert. Det endte med en ny avtale i 2016 om enda en kjernebankfornyelse som ble kraftig forsinket. I 2018 begynte nye forhandlinger om kompensasjon og en ny avtale. Det pågikk i tre år til partene inngikk et forlik på tampen av 2023 om at Tietoevry skulle betale 72 millioner i erstatning. Deretter skulle partene lage en ny avtale om kjernebankfornyelse i første halvdel av 2022. Det var da det skar seg.
Tietoevry inntok et standpunkt om at forliket annullerte avtalen fra 2016, mens Sparebank 1 mente at den nye avtalen kun skulle innholde en plan for når og hvordan det nye kjernebanksystemet skulle leveres. 2016 avtalen sa at Sparebank hadde syv år med opsjoner frem til 2029. I tillegg hadde bankalliansen rett til å utvide opsjonene tilsvarende forsinkelsen på kjernebankfornyelsen. Det er blitt estimert at opsjonene i praksis varer til 2034. Men da Sparebank 1 utøvde opsjonsretten sommeren 2022, så sa Tietoevry at partene ikke hadde en avtale etter at 2022 var over. Da Sparebank 1 ikke fikk tilstrekkelige bekreftelser på at de hadde en avtale, så stevnet de kjernebankleverandøren for retten i slutten av 2022. Et år etter møttes partene i Oslo tingrett og Sparebank 1 fikk medhold i at de hadde rett på hele opsjonsperioden, inkludert utvidelsene for den forsinkede kjernebankfornyelsen.
Tietoevry anket ikke dommen om opsjonene ut 2029, men har anket opsjonsutvidelsen. I lagmannsretten spurte dommeren partsrepresentant for Tietoevry, Martin Kverne, om hva han trodde skjedde med forhandlingsklimaet etter at kjernebankleverandøren satte opsjonene i spill.
– Forhandlingene var så låste, og vi var tvunget inn i leveranser utover 2029 med brutale tap. Det var et forsøk på å få dem til forhandlingsbordet. Jeg har full forståelse for at det ble oppfattet som uheldig, svarte Kverne.
Redd for evigvarende opsjoner
I avtalen fra 2016 står det at opsjonstinden kan utvides tilsvarende forsinkelsen av det nye kjernebanksystemet, slik at bankalliansen kan dra nytte av fem år med rabatterte priser. Avtalen sier også at Sparebank 1 skal få 100 millioner kroner i rabatt, og den rabatten kommer til å være ferdig gitt innen den originale opsjonsperioden.
De to reglene er ikke omtalt samtidig i avtalen. Tietoevry mener at de 100 millionene var rabatten bankalliansen hadde rett på og at det derfor ikke er noen opsjonsrettigheter etter 2029. Sparebank 1 mener at de 100 millionene og utvidelsen av opsjonene tilsvarende forsinkelsene ikke har noe å gjøre med hverandre.
I tillegg har Tietoevry poengtert at prosjektet og leveringsmetodikken for kjernebankfornyelsen er endret så mye at avtalen fra 2016 ikke er et relevant styringsverktøy. Da partene ble enige i 2016 var planen å levere et ferdig produkt. Kjernebankfornyelsen er under utrulling, men nå brukes MVP-metodikken. MVP eller Minimum Viable Product, betyr at det utvikles en løsning som settes i bruk når den fungerer. Deretter bygger man på nye løsninger. Rangnes i Tietoevry mener at det er vanskelig å si når et slikt system er levert.
– Den opsjonen kan til dels tolkes til å ha blitt evigvarende fordi vi har endret leveringsmetodikk, forklarer han til BankShift.
Sparebank 1 på sin side svarer at godkjenningen ifølge 2016-avtalen var knyttet til spesifikke funksjoner i kjernebankfornyelsen og at leveringsmetodikken ikke påvirket det.
Dagen før ankesaken kom i gang sendte Tietoevry et oppsigelsesbrev til toppledelsen i alle alliansens banker. Tietoevry mener at avtalen er så urimelig at det kan bli aktuelt for dem å avslutte den. Bankalliansen spekulerte i at Tietoevry ønsket en dom om reforhandlingsrett slik at de senere skal kunne hevde at Sparebank 1 har misligholdt avtalen og kreve heving av den.
