RETTSSAK
Tietoevry har gått på en milliardsmell i retten – dette er saken
Sparebank 1 Utvikling vant på alle punkter i Oslo tingrett – det kommer til å føre til store tap, mener Tietoevry. Denne artikkelen tar for seg hva de er uenige om og hvorfor tapene kan bli så store.
Publisert
Sist oppdatert
Oslo tingrett har gitt full seier til Sparebank 1 Utvikling etter
at de saksøkte kjernebankleverandørene sin, Tietoevry. Kjernebankleverandøren vil
ha mer betalt for tjenestene de leverer. Sparebank 1 mener de ikke har rett på
det. Nå har Oslo tingrett avgjort at det er Sparebank 1 Utvikling som har
rett.
I retten hevdet kjernebankleverandøren at den nåværende avtalen mellom partene vil medføre et tap for dem på om lag 1,4 milliarder kroner regnet om til dagens verdi. Sparebank 1 Utvikling mener det estimatet er hypotetisk.
En tvist om kontrakter
Tvisten mellom de to partene startet for alvor med et forlik som ble inngått i 2021. Partene har en hovedavtale som ble inngått i 2007. I 2014 ble det laget en tilleggsavtale som også inneholdt en enighet om at Tietoevry skulle utvikle et nytt kjernebanksystem. Det skulle vært levert i 2016. På grunn av kraftige forsinkelser ble det inngått en ny tilleggsavtale i 2016. Begge de to nye avtalene regulerte drift og vederlag av tjenester til bankalliansen. Blant annet en fastprisavtale.
Tjenestene Sparebank 1 mottar fra Tietoevry deles opp i tre poster som reguleres ulikt. Fastprisavtaler, volumavtaler og engangskostnader for tjenester.
For 2021, som er det siste året partene er enig om, fordelte det seg med 278 millioner kroner i fastprisavtaler, 178,8 millioner kroner i volumavtaler og 137,3 millioner kroner i engangskostnader. Fastpristjenestene deles også opp i to; vanlig fastpris og fastpris med degressive priser. Ifølge avtalen fra 2016 skal prisen på den delen av avtalen reduseres med 2,85 prosent årlig.
Det er tjenestene med de degressive fastprisene som Tietoevry mener er for lav, men det er stadige forsinkelser i leveransen av det nye kjernebanksystemet som førte frem til forliket i 2021.
Det nye kjernebanksystemet ble igjen kraftig forsinket og Sparebank 1 ville ha erstatning for tapet som ble påført dem. Erstatningssamtalene startet i 2018, og i 2021 inngikk partene et forlik der Sparebank 1 fikk 72 millioner kroner i kompensasjon for alle forsinkelser til da og de forsinkelsene som var varslet. Frem til det punktet er partene forholdsvis enige, men de er sterkt uenig om hva forliket betydde.
I forliket ble det enighet om at det skulle inngås en ny avtale. Tietoevry mener at forliket satte en strek for avtalen fra 2016, også det som ikke hadde noe med utviklingen av kjernebanksystemet å gjøre. Blant det Tietoevry mener ble satt en strek for, er opsjonsavtalen til Sparebank 1 som varer til 2029. Ved inngangen til 2023 mente Tietoevry at de ikke hadde en avtale, og begynte å sende ekstrafakturaer på 20 millioner kroner i måneden til Sparebank 1. Disse fakturaene nektet bankalliansen å betale.
Ifølge avtalen fra 2016 kunne også opsjonstiden utvides hvis kjernebanksystemet ble forsinket utover 2022. Det er nå estimert levert i 2025. Oslo Tingrett skriver i dommen at Sparebank 1 både har rett på opsjonene frem til 2029, men også at de har rett på at opsjonene kan utvides i takt med det forsinkede kjernebanksystemet. Hvis det blir levert i 2025, så varer opsjonene til 2034.
Endret kostnadsbilde
Tietoevry mener at de hadde rett til å sette opp prisen på tjenestene til Sparebank 1, uavhengig av om forliket annullerte tidligere kontrakter. Det har Oslo Tingrett fastslått at de ikke hadde.
I retten forklarte kjernebankleverandøren at deres kostnader har gått opp etter blant annet ytre årsaker som pandemi, krig i Ukraina, inflasjon og svekket krone. De mente at avtalen fra 2007 ga dem mulighet for endringer i pris dersom det er vesentlige endringer i forholdene. Tietoevry mente at hendelsene de siste årene har vært vesentlige nok. Sparebank 1, og nå altså Oslo tingrett, er uenige.
Det var ikke bare makroøkonomiske forhold som Tietoevry mente påvirket kostnadsbildet vesentlig. Det er også API-kall og MIPS (million instructions per second) . API-kall skjer når bankene sender forespørsler og instrukser inn til Tietoevrys datatjenester. Det er snakk om alt fra betaling i nettbanken til innlogging i mobilbanken. Hver slik handling utløser en serie med kall som belaster tjenesten hos Tietoevry. I 2016 håndterte Tietoevry 2,4 milliarder API-kall fra Sparebank 1, og i 2023 var antallet 9,7 milliarder API-kall. Hvert API-kall koster i snitt 1,9 øre for Tietoevry.
Tietoevry påpekte også at det blir flere API-kall når Sparebank 1 Utvikling lager nye tjenester til sine kunder. Problemet er at vekst i API-kall sammen med MIPS ikke er dekket av avtalen fra 2007.
Kjernebankleverandøren påpekte i retten at den store mengden API-kall innebærer økte kostnader for å behandle volumet. I tillegg til dette viser Tietoevery til at det har det vært en oppgang i utstyrspriser. Til sammen fører det til at det er blitt dyrere å prosessere data. Kostnadene til Tietoevry knyttet til stormaskin og midtintervallmaskiner økte fra 227,5 millioner kroner i 2021, til 695 millioner kroner i 2023.
– Avtalen mellom partene er laget for å være langvarig. Det er klart at ingen aktører vil gå inn i en slik avtale uten en sikkerhetsventil som kan justere prisen når slike vesentlige endringer skjer, sa advokat for Tietoevry, Andreas Johansen, i retten.
– Tietoevry har hatt en fastprisavtale med Sparebank 1-alliansen. Samtidig har de hatt andre typer avtaler med leverandørene sine og har spekulert i det. Sparebank 1 har betalt i kroner, mens Tietoevry har betalt sine leverandører i euro uten å ha en valutasikring, det er gambling. Taper man det veddemålet, så kan ikke det veltes over på kunden, kommenterte advokat for Sparebank 1 Utvikling, Henning Harborg, en annen dag i retten.
Anklaget hverandre for å opptre illojalt
Etter forliket i 2021 begynte partene å forhandle om en ny avtale. Inngangen var veldig forskjellig. Tietoevry ville ha en helt ny avtale, Sparebank 1 ville se på leveringen av det nye kjernebanksystemet som var lovet siden 2016. Da det ble klart rant forhandlingene ut i sanden.
– Forhandlingene brøt sammen etter at det ble klart at Sparebank 1 ikke ville gå videre før de fikk beholde utvidelsen av opsjonene. Deretter ble det gjort flere initiativ fra Tietoevry på å gjenopprette forhandlingene uten respons. I stedet påberopte de seg retten til opsjonene etter den gamle avtalen. Det er åpenbart illojal opptreden for å slippe å diskutere opsjonene og krav om vederlagsjusteringer, sa advokat for Tietoevry, Halvor Manshaus, i retten.
Under sin replikk sa advokat for Sparebank 1 Utvikling, Henning Harborg, at det var Tietoevry som var illojal hvis det var slik at de tolket forliket dit hen at Sparebank 1 ga fra seg en avtale verdt 1,4 milliarder kroner mot en kompensasjon på 72 millioner kroner. Harborg sa også under replikken at Sparebank 1 hadde forsøkt å fremforhandle en plan for leveransene.
Endret seg etter fusjonen
På slutten av 2019 fusjonerte det norske selskapet Evry med det finske Tieto.
– Har Tietoevry endret seg etter fusjonen?
– De endret strategi og har blitt mer en softwareleverandør og mindre fokusert på drift av systemer. Strategiendringen har ikke påvirke tvisten mellom oss, forklarte Sparebank 1 Utviklings partsrepresentant i retten, Øyvind Aass, til BankShift etter en dag i retten.
Tietoevry på sin side mener at det er bankene i Sparebank 1-alliansen som er problemet.
– Man kan stille seg spørsmålet om de er grådige, men forklaringen bak er nok mer sammensatt. Det virker som at det er bankene bak Sparebank 1 Utvikling som er problemet og at de legger stort press på kostnadene til Sparebank 1 Utvikling, sa Manshaus i retten.
