SANKSJONER
Sprik i forklaringene til Sandnes Sparebank og Økokrim i retten
Sandnes Sparebank ringte Økokrim da det kom inn betalinger til en klientkonto merket med navnet til mulla Krekar – Hva som ble sagt i den telefonsamtalen er de ikke enig om.
Publisert
Sist oppdatert
PST har gitt Sandnes Sparebank et forlegg på én million
kroner for uaktsomt brudd på sanksjonsregelverket. Banken mener de har handlet
rett og har nektet å vedta boten. Dermed møttes partene i retten.
På dag to var det vitneforklaringer fra banken og Økokrim – forklaringene deres sprikte. Mens de to vitnene fra Sandnes Sparebank var samstemte, så var vitneforklaringen fra Økokrim preget av hukommelsessvikt.
Les hva som skjedde på dag en i retten.
Mente pengene ikke tilhørte Krekar
Sentralt i saken står spørsmålet om hvem som eier pengene på en klientkonto. Advokat Brynjar Meling opprettet klientkontoen i Sandnes Sparebank 2. april 2020. Kontoen var merket med mulla Krekars folkeregistrerte navn, Najumuddin Faraj Ahmad. Det er ulovlig for finansforetak å gjøre midler tilgjengelig for Krekar, etter at han ble listeført på FNs sanksjonsliste for forbindelser til Al Qaida. Klientkontoen som var merket med hans navn, ble opprettet en uke etter at han ble utlevert for å sone en fengselsstraff i Italia.
I retten forklarte ansvarlig for utenlandstransaksjoner i Sandnes Sparebank, Anders Førland Bjørndal, at han ble oppmerksom på kontoen da det kom inn en betaling på 500 kroner til den 7. april 2020. Meldingen ble flagget på grunn av sanksjonsscreeningen.
Banken konkluderte med at navnet var et reelt treff, men at det var advokatfirmaet til Meling som var kontoeier. Det var kun to ansatte som hadde disposisjonsrett. Krekar hadde fått en ny advokat i Italia og banken mente at han ikke lenger var klient hos Meling. Dermed konkluderte banken med at midlene på klientkontoen ikke var tilgjengelig for Krekar og at det dermed ikke var en sanksjonssak.
Uenig om telefonsamtale
I retten fortalte både Førland Bjørndal og tidligere ansvarlig for antihvitvasking og sanksjoner i banken, Vilde Ledaal, at de allerede 7. april diskuterte at kontoen og pengene kunne være en innsamlingsaksjon til juridisk hjelp for Krekar i Italia. Banken anså likevel transaksjonen som mistenkelig og kontaktet Økokrim samme dag for å få råd om hvordan de skulle forholde seg til transaksjonen.
– I samtalen fortalte jeg om treffet og ga den informasjonen vi hadde. Meling og Krekar hadde vært mye i mediene i forbindelse med utleveringen og vi snakket om at det mest sannsynlig var en innsamling til advokathjelp, sa Førland Bjørndal i retten.
I andre enden av røret satt spesialetterforsker i Økokrim, Trond Ryen, som også vitnet på rettens andre dag. Han beskrev telefonsamtalen som en av svært mange. Men han husker at Sandnes Sparebank ringte og at han hadde på følelsen at banken ønsket å sparre med dem om hva de skulle gjøre med transaksjonen. Aktor Geir Evanger spurte direkte om banken tok opp at de trodde det var en pengeinnsamling.
– Nei, det er jeg rimelig sikker på ikke ble opplyst om, svarte Ryen.
Advokat Stig Rune Johnsen henviste til et brev fra banken til Finanstilsynet fra mai 2020 der de skrev at de hadde sagt til Ryen at de trodde det var en pengeinnsamling. Ryen svarte at det hørtes rart ut og at han ikke kjente seg igjen i det.
Aktor presset både Førland Bjørndal og Ledaal på at det ikke stod noe om en pengeinnsamling i rapportene etter at PST hadde avhørt dem. Førland Bjørndal trodde det hadde kommet opp i avhøret og Ledaal sa at hun hadde skrevet det i notatene sine før avhøret og at hun ikke visste hvorfor avhøret ikke hadde kommet inn på det.
Ville ha flere transaksjoner
Førland Bjørndal forklarte at Økokrim hadde sagt at han skulle bokføre transaksjonen og at han gjorde det etter samtalen. Banken innførte en rekke sikkerhetstiltak. Kontoen ble sperret for utenlandsbetalinger og ble manuelt sjekket to ganger daglig slik at banken kunne hente tilbake penger som eventuelt ble sendt innenlands. Det var ikke kort knyttet til kontoen.
Førland Bjørndal oppfattet at Økokrim mente tiltakene var gode og at de ga signaler om at banken skulle fortsette å følge med kontoen og ta imot flere transaksjoner for å gi en bedre oversikt.
Ryen forklarte at han hadde gitt mer generelle råd og poengterte at det kun var snakk om 500 kroner og at de ikke oppfattet at det var en akutt fare.
– Samtalen fant sted sendt tirsdag i påskeuken. Hvis banken hadde sendt inn en melding om en mistenkelig transaksjon, så hadde vi ikke fått sett på den før etter påsken, forklarte Ryen.
Ikke hjemmel til å fryse
Det var flere ting banken så på før de konkluderte med at pengene ikke tilhørte Krekar. Transaksjonen som kom inn 7. april gikk gjennom to banker. Betalingen kom fra finske S-Bank og gikk via DNB som var korrespondentbank for Sandnes Sparebank. DNB hadde en rammeavtale med Sandnes Sparebank om å screene mot sanksjonsregistrene.
– Hvis det var en transaksjon som var under sanksjonsregimet, så skulle begge bankene ha stoppet den. I motsetning til oss, så visste ingen av dem hvem som eide kontoen, forklarte Førland Bjørndal.
Under forklaringen til Ledaal presset aktor henne på om de hadde gjennomgått egne rutiner for sanksjoner da den første transaksjonen kom inn. Han spurte også om banken hadde gått gjennom frysveilederen til Utenriksdepartementet og om de vurderte frysing av kontoen etter sanksjonsregelverket. Hun påpekte at banken vurderte at de ikke hadde hjemmel til å fryse kontoen.
– Vi vurderte at kontoen ikke tilhørte Krekar og at vi derfor ikke hadde hjemmel til å fryse kontoen. Hvitvaskingsloven ga oss hjemmel til å overvåke kontoen og iverksette tiltak, og det gjorde vi, forklarte Ledaal.
Hun understrekte at hvis det var Krekar som eide pengene på kontoen, så har advokat Meling bevist begått et lovbrudd ved å omgå sanksjonsregelverket.
Advokat Stig Rune Johnsen spurte om frysveilederen til Utenriksdepartementet hadde en egen veileder om hvordan klientkontoer skulle håndteres. Det svarte Ledaal nei på. Veilederen ble oppdatert i 2022, heller ikke da kom det med en veileder for klientkontoer.
Bedt om å kontakte Meling
Etter at 11 transaksjoner var kommet inn på klientkontoen, bestemte banken seg for å sende en melding om mistenkelig transaksjoner til Økokrim 30. april. Flere av transaksjonene var merket med rettshjelp og banken mener at det bekreftet deres antagelse.
De hørte ikke noe fra Økokrim før Ryen ringte 12. mai. Han ville ha mer dokumentasjon. Førland Bjørndal spurte i anledningen om hvordan de skulle håndtere det videre. Ryen tok det opp med sin avdelingsleder og ringte igjen dagen etter og rådet Sandnes Sparebank til å ta kontakt med Finanstilsynet.
Ledaal ringte seksjonssjef i tilsynet, Anders Schiøtz Worren, flere ganger 14. mai, før hun sendte en mail. Schiøtz Worren forklarte på rettens første dag at mailen ikke ga inntrykk av at det hastet, så han sendte den videre til en saksbehandler. 15. mai ringte saksbehandleren tilbake.
Hun sa ikke noe om at kontoen skulle fryses, eller at Utenriksdepartementet skulle kontaktes. Men hun oppfordret banken til å kontakte Meling skriftlig. Saksbehandleren påpekte at de kanskje måtte si opp kundeforholdet til Meling dersom de ikke fikk kontroll på midlenes opprinnelse.
– Vi hadde ikke kontaktet Meling fordi vi ikke har lov til å avsløre at vi har en mistanke. Det er også vanskelig med klientkontoer, fordi advokater har en streng taushetsplikt, forklarte Ledaal i retten.
Hun tok kontakt med Meling som svarte at han ville vite hvilke hjemler som ga henne rett til innsikt i klientkontoens eier.
Lettet Finanstilsynet
Saksbehandleren ringte Ledaal igjen samme dag som de hadde snakket sammen, men da var Ledaal forhindret fra å svare og sendte en SMS, den ble ikke besvart før to dager senere.
Ledaal tok også kontakt med Førland Bjørndal den kvelden og de bestemte seg for å melde fra til Utenriksdepartementet og sette en teknisk sperre på klientkontoen slik at disponentene av kontoen ikke kunne gjøre noe med den uten bankens hjelp.
– Dette var en fredag og vi forventet at Utenriksdepartementet skulle komme tilbake til oss over helgen å si at det ikke var nødvendig å sperre kontoen, forklarte Ledaal i retten.
To dager senere, tidlig på morgenen 17. mai, tok saksbehandleren i Finanstilsynet kontakt med Ledaal og sa at banken måtte fryse kontoen og kontakte Utenriksdepartementet.
– Jeg oppfattet det slik at hun ble lettet da jeg sa at det allerede var gjort, sa Ledaal i retten.
Anmeldt og bøtelagt
Etter helgen tok Utenriksdepartementet kontakt med banken og sa de måtte beholde den tekniske sperren. De kunne fortsette å ta imot penger, men det skulle meldes til Utenriksdepartementet. Kontoen forble sperret frem til nylig da departementet gav tillatelse til at 4000 euro kunne gå fra kontoen til å dekke Krekars advokat i Italia.
I to runder ba Finanstilsynet om mer informasjon fra banken og i slutten av juni anmeldte de forholdet til PST. Dagen etter meldte de fra til banken om et stedlig tilsyn som fant sted i september 2020. Advokat Stig Rune Johnsen spurte Førland Bjørndal om sanksjoner var en stor del av tilsynet.
– Det vet jeg ikke, men jeg brukte en halvtime, tre kvarter på å vise dem hvordan sanksjonsscreeneren vår fungerte. De virket fornøy da, svarte Førland Bjørndal.
Banken fikk ikke vite om anmeldelsen før sommeren 2021. Forelegget kom i november det året.
Det er ikke møte i retten på tredje dag.
