Sandnes Sparebank i retten: – Jeg er overrasket over Finanstilsynets oppførsel i denne saken

Sandnes Sparebank måtte møte i retten etter at de nektet å vedta et forelegg fra PST. Det var Finanstilsynet som anmeldte banken. Under sin forklaring svarte administrerende direktør i Sandnes Sparebank, Trine Karin Stangeland, nei på spørsmålet om banken er skyldig i forholdene bak forelegget. Hun kom også med et hjertesukk over samarbeidet med Finanstilsynet.

– Jeg er overrasket over Finanstilsynets oppførsel i denne saken. De har brukt opplysninger gitt i en rådgiversituasjon til å anmelde oss. Det undergraver tillitten mellom bankene og tilsynet at de agerer på den måten. Hadde vi visst hva tilsynet skulle bruke informasjonen til, ville vi hatt juridisk bistand i vår dialog med dem, sa Stangeland.

Forelegget kom etter at advokat Brynjar Meling opprettet en klientkonto i Sandnes Sparebank. Navnet på kontoen var Najumuddin Faraj Ahmad som er det folkeregistrerte navnet på mannen bedre kjent som mulla Krekar. Han har stått på FNs sanksjonskomites liste over personer tilknyttet terrororganisasjonen Al Qaida siden 2006. Finansforetak har dermed ikke lov til å tilgjengeliggjøre midler for ham uten dispensasjon fra Utenriksdepartementet. En slik dispensasjon forelå ikke da det kom inn penger på klientkontoen våren 2020.

Konkret fikk banken forlegget for ikke å ha fryst midlene på kontoen til en person på sanksjonslisten til FN etter Forskrift om sanksjoner mot ISIL og Al-Qaida paragraf 3.1.

I eller med Krekars navn

Kjernen i saken er hvem som eide pengene på klientkontoen. Banken sier at kontoen ble opprettet med Krekars navn. Det nasjonale statsadvokatembetet (NAST), som er påtalemyndighet i saken, sier at kontoen ble opprettet i Krekars navn. Forskjellen er om kontoen ble opprettet av andre med Krekars navn, så er den ikke underlagt sanksjonsregimet. Er den opprettet av Meling på vegene av Krekar, eller i Krekars navn, så er den underlagt sanksjonsregimet.

I retten sa Stangeland at banken ikke hadde tjent noe på å klientkontoen og at saken og koblingen til Krekar hadde gått utover bankens renommé.

– I et litt større bilde, hvordan blir Norges anseelse hvis vi ikke slår ned på sanksjonsbrudd når de skjer? spurte aktor, statsadvokat Geir Evanger, i retten.

– Jeg er ening i at det skal følges opp, svarte Stangeland.

Rettshjelp i Italia

I juli 2019 ble Krekar dømt til 12 års fengsel av en domstol i Italia, uten selv å være til stede, det skriver NRK. Krekar ble eskortert av PST fra Norge til Italia i fly 26. mars 2020.

I rettssaken mellom NAST og Sandnes Sparebank kom det frem at Meling opprettet klientkontoen i banken 2. april 2020. Det var kun to ansatte i Melings advokatfirma som hadde disposisjonsrett til kontoen. Banken screenet eieren mot sanksjonslisten, men kontonavnet ble ikke screenet. At kontoen hadde sammen navn som Krekar ble oppdaget 7. april, da en transaksjon fra utlandet ble flagget i bankens systemer. Banken behandlet det som en mistenkelig transaksjon og tok kontakt med Økokrim som veiledet dem i hvordan de skulle håndtere situasjonen.

Kontoen ble satt under overvåkning og alle utenlandstransaksjoner ut fra kontoen måtte manuelt godkjennes. 20. april kom en transaksjon inn på kontoen fra utlandet uten at bankens systemer plukket det opp. Dette var også dagen ledelsen i banken ble informert.

– Da vi oppdaget kontoen var vår vurdering at Meling ikke lenger var Krekars advokat ettersom at Krekar hadde fått en ny advokat i Italia. Flere av overføringene var også merket med rettshjelp. Etter vår oppfatning var klientene de som satte inn penger på den kontoen, forklarte Stangeland.

I en epost fra Meling som ble lest opp i retten skrev advokaten til Krekars sønn at kontoen var opprettet for å betale juridisk bistand til Krekar.

28. april besluttet Sandnes Sparebank å sende en melding om mistenkelig transaksjoner til Økokrim basert på overføringene til klientkontoen. Politiet ba om mer dokumentasjon og 12. mai ble banken anbefalt å ta kontakt med Finanstilsynet.

Banken tok ikke kontakt med Meling før i midten av mai.

En dyp uro

Tidligere seksjonssjef i Finanstilsynet, Anders Schiøtz Worren, vitnet også i retten. Sandnes Sparebank forsøkte å komme i kontakt med ham 14. mai 2020 og sendte ham en epost. I retten fortalte han at eposten ikke ga inntrykk av at det hastet, så han sendte den til en saksbehandler som ringte banken. Etter samtalen sendte hun en oppsummering til Schiøtz Worren.

– I utgangspunktet følte jeg på en dyp uro etter å ha lest sammendraget. Hadde vi et hull i det norske systemet mot terroraksjoner? Jeg ble urolig for at det hadde skjedd før og kunne skje igjen, forklarte Schiøtz Worren.

I sammendraget etter kontakten med banken, som ble lest opp i retten, skriver saksbehandleren at banken var usikker på hva de skal gjøre hvis penger begynte å gå ut av kontoen. Schiøtz Worren poengterte at terrorsanksjonene er til for å hindre finansiering av terror og at lite penger kan forårsake mye skade. Han ba saksbehandleren ta kontakt med banken og si at de måtte fryse midlene på kontoen. Saksbehandleren kom i kontakt med banken 17. mai. Da hadde banken alt frys midlene to dager tidligere og kontaktet Utenriksdepartementet.

– Det riktige ble gjort til slutt, men alt for seint, kommenterte Schiøtz Worren.

Totalt kom det inn 14 transaksjoner til klientkontoen på rundt 45.000 kroner. Ingen penger ble sendt ut av kontoen før den ble fryst.

To lovverk å forholde seg til

Banken håndterte saken etter Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering og da er Økokrim den riktige instansen å kontakte. Men det er Utenriksdepartementet som skal håndtere sanksjonssaker etter FNs sanksjonsliste. Schiøtz Worren ble spurt om det var feil å kontakte Økokrim. Han svarte at det ikke var feil å kontakte dem, men at feilen lå i at banken ikke kontaktet Utenriksdepartementet parallelt.

På spørsmål om ikke Økokrim på et tidligere tidspunkt burde sagt ifra til banken at de skulle kontaktet Utenriksdepartementet, så svarte Schiøtz Worren at det ikke var Økokrims jobb.

– Det var godt kjent at Krekar var listeført på FNs sanksjonslister og jeg skulle ønske at Økokrim gikk ut over sin rolle og pekte banken i vår retning. Dette er en kjedelig sak for mange ansatte både hos Økokrim og i banken, sa Schiøtz Worren.

I to runder ba Finanstilsynet om mer dokumentasjon fra banken etter kontoen ble fryst. Schiøtz Worren sa i retten at sanksjonsrutinene i Sandnes Sparebank var gode, men at de ikke ble fulgt. 26. juni 2020 anmeldte tilsynet banken til PST. Dagen etter varslet de stedlig tilsyn om antihvitvasking og terrorfinansiering i banken. Tilsynet blir gjennomført den høsten uten at anmeldelsen ble nevnt. Banken fikk ikke vite om anmeldelsen før sommeren året etter.

Impliserer DNB

Under utspørringen av Schiøtz Worren poengterte advokat Stig Rune Johnsen at en av transaksjonene kom fra DNB.

– Ble DNB anmeldt for å sende penger videre til en sanksjonert?

– Det ble vurdert, men ikke gjennomført svarte Schiøtz Worren.

– Vil utfallet i denne saken påvirke om DNB blir anmeldt?

– Nei, svarte Schiøtz Worren.

Deretter brøt aktor inn og forklarte at saken med Sandnes Sparebank er knyttet til en annen straffesak. Det ble ikke utdypet hvilken straffesak det var snakk om.

DNB var korrespondentbank for ni av utenlandstransaksjonene og en direkte overføring fra banken på 20.000 kroner til klientkontoen i Sandnes Sparebank, det fremkommer av en epost fra DNB til Utenriksdepartementet som ble opplest i retten. I eposten skriver DNB at de vurderer at transaksjonene som kom fra og gjennom dem var i strid med frysforpliktelsene i det norske sanksjonsregelverket.

Frigjorde penger

I innledningsforedraget la advokat Gunnar Holm Ringen vekt på at banken mener at pengene på klientkontoen ikke tilhørte mulla Krekar. Men han sa også at i det tilfelle at retten fant at pengene tilhørte Krekar, så var ikke banken strafferettslig ansvarlig likevel.

Blant en rekke argumenter sa Holm Ringen blant annet at frysveilederen fra Utenriksdepartementet var uklar rundt klientkontoer. Han mente også at det ikke var umiddelbart klart hva det betydde å fryse penger. Ifølge Holm Ringen er det nærstående å tolke begrepet på norsk som å stoppe penger slik at de ikke kunne flyttes på.

Nylig ga Utenriksdepartementet dispensasjon for at pengene som var på klientkontoen kunne overføres til Krekars advokat i Italia. I alt ble 4.000 euro overført. Holm Ringen mente at det beviste at det ikke var galt at pengene var på klientkontoen. I sin forklaring poengterte Schiøtz Worren at det er opp til Utenriksdepartementet å avgjøre om det kan gis dispensasjon eller ikke i sanksjonssaker.

Så da gjenstår spørsmålet, var det en sanksjonssak? BankShift følger med i retten.