BÆREKRAFT

SR-Bank om bærekraft: – Skulle ønske at myndighetene var tydeligere

Sparebank 1 SR-Bank etterlyser klarer retningslinjer fra myndighetene innen bærekraft. 

Bærekraftsdirektør i Sparebank 1 SR-Bank, Guro Elgheim Sivertsen.
Publisert Sist oppdatert

De siste årene har banker jobbet med å få kontroll på klimarapportering, som er en viktig del av bærekraftrapporteringen. Foreløpig er det meste av rapporteringen modellbasert, som vil si at kunder blir tilskrevet et estimert utslipp for den bransjen de tilhører. Bærekraftsdirektør i Sparebank 1 SR-Bank, Guro Elgheim Sivertsen, ønsker klarere retningslinjer fra myndighetene.

– Jeg skulle ønske at myndighetene var tydeligere på retningen de ønsker at næringslivet skal gå i og hvilken fart de ønsker at vi skal bevege oss i. Det hadde gjort omstillingen lettere for både næringslivet og finansinstitusjonene, sier Elgheim Sivertsen.

Hun viser til Nederland og England der eierne av næringseiendom har fått en sluttdato der de ikke lenger får leie ut med mindre de oppnår en viss standard for energieffektivitet. Det gjøres etter at EUs nye bygningsenergidirektiv pålegger de enkelte landene å definere hvordan bygningsmassen skal nå netto 0 innen 2050. I Norge er det fortsatt mange næringseiendommer som ikke har energimerking. Elgheim Sivertsen mener at Norge bør adoptere EU-regelverket med norske mål og krav.

– Det beste hadde vært om vi fikk direkte tilgang til hvor mye strøm kundene våre bruker. Da hadde vi fått tilgang til de reelle utslippene, slik at våre porteføljer kunne reflektere det faktiske utslippet, forklarer Elgheim Sivertsen.

– Er det noe annet konkret myndighetene kunne gjort for å forenkle det grønne skiftet?

– Det hadde vært en fordel om bedrifter måtte levere klimaregnskap til Brønnøysundregisteret på samme måte som finansielle regnskap. Det tror jeg ville ført til at ting ble standardisert raskere, svarer Elgheim Sivertsen.

Bankene kan ikke lede an

Mange bransjer i Norge har satt egne standarder for seg selv. Elgheim Sivertsen mener at det kunne vært et godt utgangspunkt for myndighetene.

– Myndighetene kunne samlet inn standardene som bransjene har laget for seg selv og oppdatert dem. Det hadde vært et godt utgangspunkt for et godt veikart for norsk næringsliv til en grønn omstilling, mener Elgheim Sivertsen.

Hun poengterer at bankene ikke kan lede an i omstillingen og at det er en oppgave som myndighetene må påta seg.

– Vi skal være med å følge opp det som kommer fra myndighetene, men vi kan ikke lede an i omstillingen, sier Elgheim Sivertsen.

Banken jobber likevel aktivt med å hjelpe kundene med å omstille seg til det grønne skiftet.

– For oss handler det om finansiell risiko. En bedrift som lykkes med omstillingen, kommer til å klare seg bedre fremover fordi det vil bli stilt utslippskrav fra kundene deres. Derfor har vi som mål å være en partner med forventinger ovenfor våre kunder, poengterer Elgheim Sivertsen.

Vanskelig å sammenligne

Alle de seks regionbankene har levert klimaregnskap de siste årene. Utslippene deres varierer mye. Det er flere grunner til at det er slik, modellbaseringen er en grunn, en annen er at kunder fra forskjellige bransjer har forskjellig utslippsintensitet.

– Det er store forskjeller mellom bransjer på hvor mye en bedrift slipper ut. Derfor går de ikke an å direkte sammenligne dem. Men med mer nøyaktig målinger og rapportering vil vi kunne lage bransjebaner som vi kan måle kundene mot. Det hadde vært et godt verktøy for oss, sier Elgheim Sivertsen.

– Gitt at bankenes porteføljer er forskjellige, vil det gå an å sammenligne banker?

– Sammensetningen av porteføljene vil være et utgangspunkt for bankenes klimaavtrykk og det er noe investorene må ta med seg når de ser på vårt utslipp, svarer Elgheim Sivertsen.