Studenter bygget KI-assistent på syv uker: – Det fungerte sjokkerende bra

I sommer ble fire heldige studenter ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), av over 150 søkere, valgt ut til å jobbe for bankalliansen Eika. 

Målet med prosjektet var å undersøke hvordan generativ kunstig intelligens kan støtte Eikas kunder med hverdagsøkonomiske oppgaver.

Studentene satte seg et ambisiøst mål om å ha «noe klart» innen august. 

Det viste seg at de mer enn nådde målene sine, og kunne presentere Eike – en KI-assistent i form at et ekorn – for hele konsernet etter bare syv uker.

– De rakk deadline på alle punkter, og det var ekstremt imponerende arbeid. Vi hadde en «live demo» den første august, hvor de viste frem for hele selskapet. Her gjennomførte de faktisk handlinger i nettbanken i testmiljøet. Det fungerte sjokkerende bra, sier Øystein Hauan, utviklingsleder i Eika.

Øystein Hauan Øystein Hauan

Utviklingsleder i Eika

Siden 2018 har Eika hvert år samarbeidet med studenter fra NTNU på ulike sommerprosjekter. 

I år bygget studentene Eike for å vise hva som er mulig med KI. Men verktøyet er ikke rullet ut, og Hauan tør ikke si noe konkret om og hvis det eventuelt blir klart.

– Men jeg tror personlig dette er en funksjonalitet man blir nødt til å tilby på sikt, sier han.

Ekornet som kan alt

Studentene bygget Eike slik at den skulle kunne gjøre alt av funksjonalitet i nettbanken som er tilgjengelig for kunden. 

Der DNBs chatbot Aino, som egenhendig løser 60 prosent av alle henvendelser fra kunder, kan svare på spørsmål og gjøre enkle handlinger som å sperre og bestille kort, og Sparebank 1 lar kundene chatte med egen transaksjonshistorikk, er Eine mer ambisiøs.

– Vi jobbet med å betale regninger – du kunne ta bilde av regningen og så ble den betalt, overføre mellom kontoer, og sette opp avtalegiroer. Vi satte opp signering og alt mulig med BankID direkte i chatvinduet, eller med FaceID, sier Hauan.

Han vedgår samtidig at ettersom det skulle gå fort, var det en del ting studentene ikke rakk å ta stilling til, som personvern og «sånne ting».

Han legger til at responsen i organisasjonen har vært enorm etter presentasjonen.

– Vi merket i organisasjonen at folk syntes dette var utrolig kult. Mange ville ha funksjonaliteten med én gang og stilte masse spørsmål – både live og i chatten. Opptaket ble også sett av mange i etterkant, både i bankene og internt.

Skremmende fart med KI

Hauan forteller at prosjektet viser kraften i generativ KI i sluttbrukertjenester – og som utviklingsverktøy.

– Outputen de klarte å generere er en helt annen liga enn hva man kunne gjort alene. Samtidig gikk noe på bekostning av kodekvalitet, fordi de hadde dårlig tid og skulle levere mye. Dette var i stor grad en «proof of concept», en demo: Hva kan være mulig? Hva kan vi få til?

Studentene gjorde nesten alt selv – de fikk hjelp av Eika på noen punkter – og ved hjelp av KI leverte de «ekstremt mye funksjonalitet» på sju uker.

– Mengden som ble produsert i sommer kontra hva vi har hatt tidligere var sikkert fem–seks ganger så mye. Dette var delvis fordi de brukte KI-verktøy i alle faser. Stort sett Perplexity: Du legger inn instruksjoner om hva du vil gjøre og hvilket språk, og får generert mye av skjelettkoden – som vi så tweaket videre. Farten de fikk var helt vanvittig. Nesten litt skremmende.

Leking versus produksjon

Årets prosjekt med NTNU-studenter skilte seg fra tidligere år på flere måter. 

Tradisjonelt har prosjektene med NTNU-studenter vært mer nedlåst: studentene har fått jobbe i backloggen og levere et produkt som skal ut i produksjon. I år hadde Eika lyst til å prøve noe annet, forklarer Hauan:

Nemlig å skru opp tempoet på bruken av KI-tjenester og vise at det ikke bare er chatboter man kan lage – du kan faktisk få dem til å gjennomføre ting.

– Dette var mer et lekeprosjekt, forteller Hauan.

– Er det ikke mer tilfredsstillede for studentene å få jobbe med noe de vet skal produseres?

– Det er både plusser og minuser med denne modellen. Du får ikke den samme tilknytningen til et eksisterende produktteam, men du får jobbe med moderne teknologi utenfor rigide rammer, mer frihet til å prøve og feile – noe mange opplever som motiverende.

– Vil dere fortsette med denne typen prosjekt neste år, eller gå tilbake til mer «nedlåste» studentprosjekter?

– Vi har ikke snakket om modellen for neste år ennå – vi debriefer fortsatt. Det kan godt hende vi gjør det igjen, men det kan også hende vi gjør det slik vi har gjort tidligere. Vi fortsetter uansett med NTNU-sommerjobb; 11. september skal vi på bedriftspresentasjon, og vi prøver å få inn et par team til neste år, forteller Hauan.

Han roser også studentene for det harde arbeidet de har gjort og sier han håper å finne en permanent plass til dem i Eika i fremtiden.

– Det er ikke alltid lett å spå hvor mye kapasitet vi trenger om et år, og vi vil være helt sikre på at vi har plass når de begynner. Disse beviste at de ville vært veldig gode ansettelser alle sammen, så vi håper å se dem igjen.