Svarer på kritikken: – Samfunnets kapital forvaltes best av en profesjonell stiftelse

Debatten om kundeutbytteordningen i sparebankene har tiltatt den seneste tiden, blant annet etter en serie innlegg i Dagens Næringsliv. 

Simen Munter i Clinsj hevdet i at banker som deler ut kundeutbytte i praksis tilbyr kundene dårligere vilkår, og at utbyttet sjelden veier opp for høyere utlånsrenter. Analysen hans, basert på over 1400 lånetilbud, står i kontrast til funn fra Renteradar, som ifølge Hayon AS viser at kundeutbyttebankene samlet sett kommer bedre ut for kundene når utbyttet regnes med.

Sparebanken Norges finansdirektør Hans Olav Ingdal har forsvart ordningen i BankShift og  viser til at kundeutbytte ble innført for å unngå skjevdeling mellom sparebankenes to eierklasser.

Ingdal peker også på at Sparebanken Norge har delt ut 3,2 milliarder kroner i gaver de siste ti årene – mer enn Sparebank 1 Sør-Norge og Sparebank 1 SMN til sammen.

Karin Thorburn, professor i finans ved NHH og Wharton og medlem av Sparebankutvalget, mener slike sammenligninger må ses i lys av bankenes grunnfond.

Karin Thorburn Karin Thorburn

professor i finans, medlem av Sparebankutvalget

– Grunnen til at noen banker deler ut så mye i gaver, er at grunnfondet deres er så stort og at banken er lønnsom. Å bare se på bankens størrelse gir ingen mening, sier hun.

Ingdal påpeker dessuten at bankene uten kundeutbytte, som Sparebank 1 Sør-Norge og Sparebank 1 Midt-Norge, i stedet legger store deler av sitt samfunnsutbytte i stiftelser som investerer i globale verdipapirer.

Han har formulert forskjellen slik: 

– Sparebanken Norge gir til kundene,  Sparebank 1 Sør-Norge og Sparebank 1 SMN bygger investeringsfond.

Sikrer verdiene for fremtiden

Kommunikasjonsdirektør Øyvind Knoph Askeland i Sparebank 1 Sør-Norge sier at deres erfaring er at samfunnets kapital best forvaltes av en profesjonell stiftelse som opptrer som en ansvarlig og stabil eier. 

– Samtidig er stiftelsene best på å sikre at avkastningen på verdiene som er bygd opp over tid, kommer samfunnet til gode gjennom allmennyttige formål, sier han som svar på Ingdals kommentarer om investeringer i verdipapirer. 

– Fordi stiftelsene er adskilt, kan de bygge opp en reell kapitalberedskap som er tilgjengelig for sparebanken ved behov. Samtidig skjer utdeling av midler til allmennyttige formål på en armlengdes avstand, slik at det blir et klart skille mellom gaver, markedsføring og sponsormidler, og kundeforholdet til banken, sier Knoph Askeland.

Thorburn er enig i dette, og mener at kundeutbytteordningen i dagens form flytter ressurser fra lokalsamfunn til kunder og egenkapitalbeviseiere:

– Å si at kundeutbytte gjøres for å beskytte lokalsamfunnet, er feil. Det utarmer som regel lokalsamfunnet.

Eies og styres av samfunnet

Eirin Sørensen Røkke, kommunikasjonssjef i Sparebank 1 SMN, sier at banken har et samfunnsutbytte på over tre milliarder de siste fem årene. 

– 250 millioner kroner av dette har blitt delt ut årlig, direkte til små og store formål i Midt-Norge. Resten har gått til Sparebankstiftelsen SMN for fremtidig utdeling, skriver hun i en e-post til BankShift, og legger til:

– Stiftelsen eies og styres av samfunnet.

Eirin Sørensen Røkke Eirin Sørensen Røkke

Kommunikasjonssjef i Sparebank 1 SMN

Utover dette ønsker ikke banken å kommentere saken. 

BankShift har stilt spørsmål om Ingdals argumentasjon for at kundeutbyttet er nødvendig for å forhindre utvanning av eierbrøk, og hvorvidt dette er relevant for Sparebank 1 SMN, som har en lignende struktur som Sparebanken Norge. Dette har ikke banken ønsket å svare på.

Sparebank 1 Sør-Norge, derimot, har et ganske annerledes oppsett enn Sparebanken Norge – de er et allmennaksjeselskap.

Ulike strukturer

– Det er riktig at Sparebanken Vest/Norge de siste fem årene har delt ut mer i gaver enn det Sparebank 1 SR-Bank gjorde via våre to stiftelser og banken. Forklaringen på det er jo at vi er strukturert på forskjellige måter, og har ulik historie, forklarer pressevakten i Sparebank 1 Sør-Norge.

Grunnen er at Sparebanken Vest/Norge er en egenkapitalbevis-bank. De har grunnfond, med eget gavefond, internt i banken. Dette styrer banken, og kan selv velge å bruke dette som gaver eller kundeutbytte. 

Banken påpeker også det samme som professor Thorburn: at størrelsen på bankens grunnfond styrer hvor mye de kan dele ut i gaver. 

Kan ikke bestemme hvor pengene går

Sparebank 1 SR-Bank (nå Sparebank 1 Sør-Norge) har siden 2012 vært allmennaksjeselskap (ASA). Ved omdannelsen til ASA ble bankens grunnfond omdannet til aksjekapital, Sparebankstiftelsen SR-Bank ble etablert, og er i dag eier av banken, sammen med blant andre Sparebank 1-stiftinga Kvinnherad. 

– Omdannelsen betyr at vi ikke har gavefond i banken. Vi har i stedet en utbyttepolitikk, der rundt 50 prosent av overskuddet etter skatt deles ut som utbytte. Vår modell gjør at vi må ta av markedsbudsjettet vårt, som kommer i tillegg til utbytte til eierne våre, inkludert stiftelsene, hvis vi vil støtte gode initiativ i lokalsamfunnet fra banken, sier pressevakten og legger til:

– Alternativt kan vi henvise til stiftelsen, men banken kan ikke bestemme hva stiftelsen skal bruke penger på eller hvor mye.

 Langsiktig og stabil eier

Grunnen til at stiftelsene setter av penger, er at vedtektene og formålet deres sier at de skal opptre som ansvarlige eiere og bidra med kapital dersom bankene trenger det, forklarer Sparebank 1 Sør-Norge. 

Samtidig er det også slik at flere av de største eierne har vedtektsfestet en minste eierandel etter pålegg fra Finanstilsynet for å ivareta oppkjøpsvernet til banken. Dette må også hensyntas i forhold til disponeringen av utbyttemidlene. 

Stiftelsene skal også være i stand til å dele ut gavemidler hvis banken i enkelte perioder ikke deler utbytte. 

– Det handler om å forvalte verdiene på vegne av samfunnet, til fremtidige generasjoner. Stiftelsenes viktigste formål er å være langsiktige og stabile eiere av banken. Praksisen tilsvarer det å bygge opp grunnfondskapitalen i egenkapitalbevisbankene med deler av overskuddene fra år til år, som er helt normal forvaltning av overskuddet som skapes og regnes som en god måte å ivareta samfunnets verdier og eierandel, forklarer banken.

Det motsatte er å utvanne grunnfondskapitalen over tid. Det hadde stiftelsene gjort om de delte ut alt de mottok, og ikke var i posisjon til å delta i emisjoner når banken hadde behov for det, ifølge banken.