Carnegie-effekt gir vann på mølla for DNBs Norden-satsing: – Viser betydningen av et sterkt finansielt økosystem

Onsdag la DNB frem et kvartalsresultat for fjerde kvartal 2025 på 11,6 milliarder kroner. En nedgang fra det samme kvartalet i 2024 som var på 12,7 milliarder kroner. Til tross for nedgangen, var det fornøyde konserndirektører som presenterte «vekst i alle segmenter» onsdag morgen. 

– Jeg synes det er kjempegøy å se tallene vi presenterer nå, fordi de reflekterer arbeidet som teamet har gjort, og fordi vi leverer direkte kundeverdi. Vi har stadig økende kundetilfredshet, og i nyetablerte selskaper tar vi markedsandeler. Vi etablerer tjenester som gjør det enklere for kundene å samle alt på ett sted. Det handler ikke bare om å gjøre ting raskere, men også enklere, sier en fornøyd finansdirektør Rasmus Figenschou til BankShift.

Da synes han også det er fint å se at bedriftsmarkedet bidrar såpass godt som det gjør, til resultatet, ettersom det tross alt er segmentet i banken Figenschou kom fra, før rollen som finansdirektør.

– Det er komplekst og tidskrevende å starte eget selskap, og derfor har vi gjort det enklere å starte opp eget AS gjennom DNB. I tillegg har vi lansert forenklede løsninger i banken med det kundene faktisk trenger, til en fast månedspris, slik at kostnadene blir forutsigbare. Det er summen av mange tiltak som gjør at vi tar markedsandeler både blant de aller minste og blant hjørnestensbedrifter. I tillegg har vi hatt noen virkelig store transaksjoner innen eiendom og entreprenør, og vi har levert godt på hele bredden, sier han.

Styrker provisjonene med Carnegie

Tidligere har flere i DNB snakket med BankShift om en strategisk endring der man har hatt fokuset på å øke provisjonsinntektene, for å ha flere inntektsben å stå på fremover. Etter implementeringen av Carnegie, kan man trygt si at DNB ser et hopp i nettopp disse inntektene.

– Økningen i provisjonsinntekter er en viktig del av strategien for å gjøre oss mindre avhengige av netto renteinntekter og bygge flere inntektsstrømmer i forretningsmodellen. Dette er en strategi vi har jobbet med over flere år, blant annet gjennom å bygge opp tilstedeværelsen vår i Sverige, sier Figenschou.

DNB kunne nemlig vise til en økning i provisjonsinntekter på 31,5 prosent i 2025.

– Oppkjøpet av Carnegie var en ytterligere akselerering av en vekst som allerede var i gang. Det var et sterkt år i Sverige, og uten det sammenslåtte DNB Carnegie hadde vi ikke klart å ta enkelte transaksjoner, verken i den gamle DNB Markets eller i Carnegie alene. Gjennom Carnegie har vi også fått en posisjon i det mange omtaler som det svenske vekstmirakelet, sier Figenschou.

Han viser til at Sverige har lykkes med å skape et sterkt økosystem for kapitalmarkedet, drevet av SMB-markedet og mange børsnoteringer, også store som Verisure nylig, den største børsnoteringen i Europa over de siste fem årene. DNB kunne også vise at DNB Carnegie var i fjor den største tilretteleggeren i Europa målt i både antall og volum.

– Eksterne kilder har fortalt at Verisure opprinnelig var på vei til Nederland, men snudde og kom til Stockholm etter fusjonen mellom DNB og Carnegie. Det viser betydningen av et sterkt finansielt økosystem, og det er en viktig driver for våre provisjonsinntekter, legger Figenschou til.

Satser nordisk

For DNB handler det også om å fortsette Norden-veksten banken har vist etter å ha fått inn Carnegie. Norden er et satsingsområde, ifølge Figenschou.

– Nordensatsingen er svært viktig for oss fremover. Det handler både om fusjonen mellom DNB og Carnegie og om videre vekst i Sverige og Norden generelt. Vi ønsker å være den foretrukne partneren innen kapitalmarkedstjenester, sier han. 

Figenschou viser samtidig til at Morningstar har gitt DNB førsteplass innen investment banking i alle de fire nordiske landene, noe som aldri har skjedd før.

Fra salen kom et spørsmål fra analytikere om det legges til grunn for vekst-caser, ettersom DNB fortsatt er godt over ren kjernekapitaldekning. 

– Så om Norden er et fokusområde, har DNB andre oppkjøp i løpet?

– Vår vekststrategi er i hovedsak organisk vekst. Samtidig vil vi alltid se etter muligheter for mindre oppkjøp som kan bygge videre på den strategien vi allerede har. Det er ingen endring i strategien, sier Figenschou.

Utbytte

DNBs uttalte utbyttestrategi er at banken hvert år skal levere et høyere utbytte per aksje. Ved kvartalsfremleggelsen presenterte DNB et forslag for å levere et utbytte på 18 kroner aksjen. Samtidig skriver banken at de planlegger å kjøpe tilbake ytterligere aksjer i markedet.

– Hvor høyt kan utbytteprisen per aksjen gå, og hvor mye vil dere bruke til å kjøpe tilbake egne aksjer?

– Utbytteambisjonen vår er nominelt økt utbytte per aksje. Utover det gir vi ingen konkrete føringer. Når det gjelder tilbakekjøp av egne aksjer, er dette et verktøy for å optimalisere kapitalposisjonen. Vi er en svært robust bank, også i nordisk og europeisk sammenheng, og vi har et konservativt tilsyn som er opptatt av solide banker. Derfor er det viktig for oss å bruke kapitalen så effektivt som mulig, sier Figenschou.

Skatteendring koster 300 millioner

DNB la også frem at de nye skattereglene rundt skattekonto for norske bedrifter kommer til å gi en negativ effekt for DNB på 300 millioner kroner.

– Endringen i regelverket rundt skattekontoer treffer bunnlinjen vår, fordi dette tidligere var penger som sto på konto hos bankene. Nå får selskapene større frihet til å disponere disse midlene, men det stiller også større krav til at de selv har kontroll på likviditeten slik at de kan betale skatten når den forfaller. Dersom selskapene velger å sette av disse pengene på egne kontoer i banken, vil det i praksis ikke utgjøre noen stor forskjell, men intensjonen er at mange vil bruke pengene i drift og investeringer, sier Figenschou.